Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en liten fjellknatt i furuskog ved beitemark som kalles Hestemyra: Rundhaug. Bygd av jord. I midten krater, d 2m, dybde 0,5m, noe omrotet i N-del. Bevokst med gress, kratt og løvtrær. D ca 10m, h ca 1,5m.
På smal SØ-NV-gåande morenerygg: Tuft. Steinrekke markerar tufta, som er rektangulær. "Muren" består av velte- og lyftestenar. Mål: NØ-SV 5,6 m; NV-SØ 5,2 m.
Langhaug. Klart markert. Bygd av grus. Noe avflatet i NØ og NV. Et avflatet parti også i N-delen. Ellers virker haugen urørt. 2 meget store eiketrær vokser midt på haugen, som ellers er gressbevokst. L Ø-V ca 15m, br ca 9m, h ca 0,75m. Haugen kalles "Dronninghaugen" ifølge Signe Osnes' opplysning gitt 07.07.1981 til Jan H. Larsen, men dette navnet er ukjent for eieren.
Slaggforekomsten ligg i V-re kant av ein haug som stikk ut i ei myr frå N. Både myra og haugen er dyrka, og myra er delt av fylkesvegen. Slaggen syner ikkje i overflata, men er funnen ved prøvestikk. Det er naturleg å leite her, når ein har registrert dei mange kolgropene nær ved, Å118 og Å119.
Gropa ligg i utkanten av innmarki, på flat mark. Ikkje voll rundt, men ein liten haug med stein i på S-sida. Rund form. Kol i prøvestikk. D ca 1,8m, i øvre kant. Djup ca 0,6m.