Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1972: Røysene i feltets Ø-kant virker noe omrotet. En røys midt i feltet er urørt. Meget bevaringsverdig. Den gamle Bergensveien går i N-S-lig retning gjennom den V-lige delen av feltet; denne veien skjærer gjennom en røys slik at 1/3 av den står tilbake. Feltet som helhet sammen med veien er særlig bevaringsverdig. Mål: D 3-6m, h 0,5-1m. 1994: En av røysene som i 1972 ble antatt å være gravrøys, ble arkeologisk undersøkt i 1994. Det var en rydningsrøys og Wangen og Carlstrøm vurderte hele feltet som fossil åker og røysene som rydningsrøyser. I tillegg til de kjente kulturminnene ble det oppdaget ytterligere tre: Lengst mot NV: 1. Gravrøys, rund. Klart markert, men lite tydelig i terrenget. Overtorvet. Enkelte stein synes i opptil 40cm i tverrmål. I SV er det en stor steinhelle, mål NØ-SV 1mx0,5m. I V er det en stor maurtue, d 0,75m. Røysas d 3,5m, h 0,25m. 7m SØ for 1: 2. Mulig gravhaug, rund. Klart markert, men lite tydelig i terrenget. Overtorvet. Bevokst med tett einekratt i S. Nær sentrum av haugen var det en reist stein, h 0,25m. Prøvestikk med jordbor viste at haugen besto av lys grå fin sand. Litt V for sentrum var det en forsenkning/nedgravning, d ca 1m, dybde 0,1-0,3m. Haugens d 2,5m, h ca 0,35m. Inntil og SV for 2: 3. Mulig tuft, rest. Består av en NNV-SSV-orientert voll, l, ca 4,3m. NNV-enden av vollen ligger helt inntil og SV for haug 2. I SSV knekker vollen ca 90 grader mot ØNØ. Her er vollen bevart i en l av ca 1m. Området som er avgrenset av vollen og av haugen i N-NØ utgjør en flate med et areal på ca 10m2. Vollene og flaten er bevokst med tett einerkratt. Ø-del av flaten og eventuell veggvoller i Ø-NØ er trolig fjernet i forbindelse med veien (E68). Prøvestikk med jordbor på flaten innenfor vollene viste 10-12cm tykt lag med kullblandet jord under torven. Vollens h ca 0,2m. I det samme området var det også div forsenkninger og en voll. Grunneiere og Olav Bråten, leder av historielaget, kjente ikke til disse strukturene. Trolig er de av nyere dato. 2004: Minst 7 rydningsrøyser synlige. Mye vegetasjon i området gjordet søket vanskelig. Røysene er overgrodd av torv og annen vegetasjon. I tilleg til rydningsrøysene ble det i 1994 også registrert 1. gravrøys, 2. mulig gravhaug, og 3. mulig tuft. Disse ble ikke gjenfunnet.
Per Haavaldsen 1977: Feltet, framtrer nå som cropmarks og består av minst 7 rundhauger med fotgrøfter. Det har muligens større utstrekning mot S, men ved registreringen i 1977 var det ikke vegetasjon S for det markerte området. D 7-10m, h 0m.
Kontrollregistrering med geofysikk (GPR) i 2010 og 2018, samt maskinell utsjekking av anomalier høst 2019:
Det er nå ikke synlige vegetasjonsmerker (cropmarks) her. GPR-dataene viser bare 1 tydelig del av en fotgrøft innenfor lokalitetens utstrekning på registreringstidspunktet, mens utsjekkingen med maskin gav 1 til. Ved georeferering av Haavaldsens flyfoto fra 1977 ble det oppdaget at noen av de "formløse" anomaliene og/eller strukturene som ble påvist ved sjaktingen trolig er rester av deler av noen flere av fotgrøftene, men at det nå er så lite igjen av dem etter grubbing og pløying at de bare fremstår som flekker. Det skal ikke mye mer jordbruksaktivitet til på dette feltet før alt er gått fullstendig tapt.
I tillegg til fotgrøfter som var kjent fra før, ble det ved registreringen (GPR og maskinell utsjekking) påvist en mengde kokegroper og andre nedgravninger. I tillegg ble det på åkerholmen funnet spor etter det som nok har vært en gravrøys plassert på toppen av bergskjæret. Utstrekningen av denne er noe usikker, i og med at det også er dumpet store mengder stein fra jordene oppå åkerholmen.
Lokalitetsgeometrien ble utvidet 06.12.2019 til å omfatte alle kulturminnene på denne delen av jordet, dvs omtrent en dobling av lokalitetens areal i forhold til 1977.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravhaug
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Midt i hellinga: Haug av morenegrus, Ganske klar markering, unntatt i S, hvor side kanten går i ett med terrenget. Forholdsvis tydelig. N-sida bratt, ellers avflata profil. I midten kjennes under mosen en komakt steinpakning. Midtpartiet noe nedsunket. Gras, lyng og mose. Eine- kratt i V-sida. Mål: Diam. 5-6 m, h. ca. 0,6 m. Haugen er en del av en NØ -SV-gående sandbanke som tidligere har blitt betraktet som gravhaug. Haugen er trolig dannet ved vannerosjon og er sannsynligvis naturdannelse. Foto: Film 1445, bilde 29.
Beskrivelse fra lokalitet:
1922: På Berge viste Per Berge meg ennu en ny helleristning. Denne var hugget inn på en En skematisk skisse ble tegnet av stenen. 1938: Sten med skålformede fordypninger oppe i skogen nordøst for gården. 2004: Gropene er hovedsakelig konsentrert til SSV-re halvdel av steinflate. De er vide og grunne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1922: På Berge viste Per Berge meg ennu en ny helleristning. Denne var hugget inn på en (OBS. tekst mangler, antakelig skålgropstein). En skematisk skisse ble tegnet av stenen. 1938: Sten med skålformede fordypninger oppe i skogen nordøst for gården. 2004: Gropene er hovedsakelig konsentrert til SSV-re halvdel av steinflate. De er vide og grunne.
Lengst i Ø og S for og delvis i en skogsti. 1 Rundrøys, uklart markert, avflatet midtparti. Bevokst med gran og løvbusker. Bygget av morenestein. D 8m, h 0,2m. 37m V for 1 og 5m N for stien. 2 Rundhaug, uklart markert. Krater i midtpartiet. Bevokst med nåletrær. D 7m, h 0,4m. 9m SV for 1 og N for stien. 3 Rundhaug, uklart markert. Den har avflatet midtparti. Bevokst med grantrær. D 6m, h 0,3m.
Midt mellom 2 gårdsveier, den ene i Ø, den andre i V. Rundhaug, uklart markert, bygd av sand og bruddstein. Midt over haugen NØ-SV-gående steingjerde. Haugen er bevokst med gress og røsslyng. D 5m, h 0,2-0,3m. Gjerdet deler mellom 4023/1, 4 og 4023/2, 3.