Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på gården Anvik (gbnr 4067/9), lengst vest i vårt planområde, på en nordvendt flate mellom kraftige knauser. Lokaliteten ble påvist ved to positive prøvestikk med funn av én flintbit i hvert (prøvestikk 513 og 514). Undergrunnen består for det meste av podsolert grus, selv om det ene positive prøvestikket (nr 514) hadde undergrunn av noe mørkere, kullholdig jord. Området øst for dette stikket er noe våtere enn resten av flaten. De to positive prøvestikkene ligger omtrent midt på flaten, inntil et lavt svaberg. De to positive stikkene ligger 102 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet gir dette en datering til om lag 9200 BC, tidligmesolitikum (Henningsmoen 1979, Jaksland 2008). På dette tidspunktet lå lokaliteten i en nordvendt vik ut mot et sund som forbandt datidens ¿Farrisfjorden¿ med skjærgården som fantes vestover mot Langangen. Flaten er stor og vid, og det var uklart hvordan lokaliteten skulle avgrenses. Det ble lagt om lag 14 negative prøvestikk på flaten. En avgrensning kun ut fra negative prøvestikk syntes likevel utilstrekkelig ettersom det er vanlig med svært lav funnfrekvens innen lokaliteter fra de tidligste periodene i mesolitikum. Ved lav funnfrekvens minker sannsynligheten for å finne flint selv i områder der det har vært høy aktivitet i steinalderen. Etter befaring med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum 14. november 2008 ble det besluttet at den riktige avgrensningen for lokaliteten måtte være i henhold til den topografiske avgrensningen av flaten. Dette gir en nokså stor lokalitet, som strekker seg utover plangrensa. Den endelige avgrensningen gir et areal på 4110 kvadratmeter. Området umiddelbart omkring de positive prøvestikkene ble lagt i Askeladden som et enkeltminne, mens avgrensningen av selve flaten er lagt til som geometri på lokalitetsnivået.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 1, 2 positive provestikk med 1 flint I hver
Lokaliteten ligger på gården Anvik øst i planområdet, om lag 60 meter vest for ID 118594. Lokaliteten ble først registrert som tre enkeltminner beliggende i en nordvest-sørøstorientert renne i landskapet. Ved befaring fra Kulturhistorisk Museum og Riksantikvaren 14. november 2008, ble det besluttet at de tre funnområdene blir slått sammen til én lokalitet. Lokaliteten er nå avgrenset topografisk, ut fra høydedragene omkring funnområdene, og hellingen ned mot E18 i nord. De tre funnområdene er ID 118596-1 (lengst sør), ID 118596-2 (i midten) og ID 118596-3 (lengst nord). De opprinnelige avgrensningene av funnområdene er lagt i Askeladden som enkeltminner under lokaliteten. Forholdet mellom de tre funnområdene er ikke helt klart, og uten ytterligere undersøkelser er det ikke mulig å avgjøre om det er snakk om et sammenhengende aktivitetsområde eller sporene etter tre separate bruksperioder. Dersom området skal oppfattes som et sammenhengende aktivitetsområde får det en terminus post quem-datering ut fra høyden over havet på det lavest liggende enkeltminnet (118596-2). Flinten her ble funnet 95 meter over havet, noe som gir en datering til om lag 9000 BC. Dersom man derimot tolker de tre funnområdene som uavhengige av hverandre, representerer lokaliteten en kronologisk sekvens. Det høyest liggende enkeltminnet (118596-1) ligger 104 meter over havet. Det er dermed mulig at den sydligste delen av lokaliteten har vært i bruk opp til 200 år tidligere enn den nordligste. Lokaliteten måler til sammen 2591 m2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - med forhøyning etter ildstedet. Det ligger steiner rundt tuften. Like ved opphøyningen til ildstedet står en stor bjørk. Vest for tufta renner en bekk. Bratt terreng, steiner overalt. Boplassen ligger 10 m vest for sti mellom Hykla og Lifjellet.
Lok.28 er del av kulturmiljøet på nordspissen av Strømnesåsen. Boplassen ligger ca. 14 m SV for lok.26, ca. 35 m V for lok.20, ca. 30 m N for lok.30 og ca. 100 m SSØ for lok.32. Lok.28 ligger ca. 20 m N for blåstia, og befinner seg litt nedenfor (øst for) en bergrygg som strekker seg videre sørover i terrenget. Lokaliteten befinner seg på en flate som er avgrenset av berg i vest og et myrdrag i undergrunnen i nord. Det er flere små, mosedekte bergknoller (0,4-0,7 m høye) i øst og nord, og disse sammen med funntomme prøvestikk avgrenser lokaliteten. Selve boplassen er funnet gjennom funn av flint og skjørbrent stein i prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - med ildstedet under torv. Kullrester. Noen har laget et bål akkurat i ildstedet og steinene var slik blitt synlige.
På engen S for veikrysset ved Kvien: Rundhaug, klart markert og tydelig i terrenget. Noe utpløyd, men synes ellers urørt. Bevokst med gress. D 20m, h 1,5m. Den tidligere eier av gården, Lars Kvien, fortalte at det tidligere var store steinblokker i overflaten, og at disse var vanskelige å fjerne med traktor. Haugen skal angivelig være bygget av leire og grus. Det er derfor mulig at haugen kan være noe tvilsom som gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 30 ligger på en stor hogstflate som en del av et unikt kulturmiljø (9 boplasser innnenfor en radius på 250 m) på nordspissen av Strømnesåsen. Nord på lok.30 inngår blåstia som en del av boplassen. Lok.19 (ID 121066) ligger øst for lok.30, på samme flate. Mulig samme boplass, men gjort negative prøvestikk mellom lokalitetene. 8 positive prøvestikk er sirklet inn av 9 tomme. Lok.30 har en utstrekning på ca. 35 m (N-S) og ca. 32 m (Ø-V). Dette utgjør en relativt stor steinalderboplass på 1120 m2. Medregnet lok.19 vil hele flaten utgjøre en lokalitet på 1350 m2. Boplassen ligger 44-45 m.o.h.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor steinalderboplass på 1120 m2 funnet gjennom flint, skjørbrent stein og keramikk i prøvestikk. Ligger 44-45 m.o.h. på nordspissen av Strømnesåsen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.31 ligger på en nordhellende flate på hogstfeltet vest på gnr.99, bnr.2, nord på Strømnesåsen. Under hogsten av granskogen i området høsten 2007, ble deler av undergrunnen kjørt opp av skogsmaskinene, og lok.31 ble lokalisert ved funn av flint i løsmassene. Lokaliteten befinner seg på en flate uten naturgitte avgrensinger. Det ble gravd til sammen 8 prøvestikk i området, hvorav 4 tomme prøvestikk rammer inn lokaliteten. Boplassen er ca. 13 m lang Ø-V og ca. 9 m N-S, ca. 117 m2 stor utstrekning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet på 117 m2 påvist ved flintfunn i prøvestikk og løsfunn i oppkjørte jordmasser, 34 m.o.h.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.32 er en relativt stor boplass på 1150 m2, som ligger på en NV-hellende flate helt på nordspissen av Strømnesåsen. Lok.32 ligger på en fin skogsflate med 40-50 år gammel gran og fortsetter utover berghylla (nordover) på hogstfelt hvor terrenget faller mot NV. Det er ingen naturlig avgrensing på boplassen i sør, men funnene og topografien tilsier at hylla ikke er brukt i bakkant, men ut mot kanten i nord. Selve boplassen ble funnet gjennom funn av flint i positive prøvestikk, rammet inn av negative prøvestikk. Det ble til sammen gravd 16 prøvestikk på flaten, hvor boplassen ble påvist gjennom flintfunn i 6 av prøvestikkene. Boplassen har en ca. 41 m lang utstrekning N-S og ca. 28 m Ø-V. Lok.32 ligger fra 31-24 m.o.h.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor steinalderboplass på 1150 m2 funnet gjennom flint i prøvestikk.