Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys, god kantmarkering, men ikke så lett synlig i terrenget. Røysa synes å bestå av grus og stein dekket av torvjord. Synes urørt. Godt overgrodd med gress, lyng, bjørk og einer. Mål: Diam. 4,5 m, h. 0,6 m. Røysa kan muligens vaære en rydningsrøys.
Merknad: Etter befaring i mars 2021 ble en liten sadelrygg 7-9 moh. vurdert som sannsynlig lokalisering. Denne ligger ca. 80 meter nord-nordvest for nåværende kartfesting. Nåværende store lokalitetsflate er neppe reell, men kan passe om man flytter den drøyt 100 meter mot nord. Lokaliteten ligger da trolig innenfor dette området. Nåværende plassering av geometri er i alle fall helt usannsynlig etter befaring og stemmer heller ikke med beskrivelsen fra registreringen.
Lunt Ø-V-gående jorde mellom fjellknauser. Åpent mot NNØ og Ø. Jordet har vært ryddet for større steiner. To prøvestikk og flintbiter i skrinn kulturlagsjord. Stikkene ble tatt i svake fordypninger med vegetasjonsskille i N-siden av jordet. Det ene stikket ble tatt ved pel merket 6. Her var kulturlaget mest tydelig. Laget ligger 10-15cm under torv. Utbyggingsfeltet ligger ved en gammel vannvei. Her er gjort rike st.a.funn på alle sider av området.
Kilden er del av et tjern og den opprinnelige ile ligger i dets NV-hjørne. Vannet ligger mellom Skoger gamle kirke, som er fra det 14.årh.og viet til St. Olav, og gården Hanevold. Den gamle ferdselsåren fra Vestfold gikk forbi SØ-siden av gården. Kilden fikk ord på seg for å være undergjørende og ha en helbredende virkning, og mange folk valfartet dit, særlig St Hans natten. Den dag i dag finnes det karusser i vannet, visstnok et minne fra katolsk tid.
Da låven på gården brant, ble tjernet tømt under slukningsarbeidet. I løpet av et døgn var det fullt igjen.
Det var imidlertid behov for en fornyet befaring for å foreta en nøyaktigere kartlegging av fornminnene. På grunn av de få karakteristiske terrengdetaljer var det vanskelig å få en helt nøyaktig plotting. Følgende fornminner ble påvist: 1. 23m Ø for S-ligste eksisterende hytte, på tomt nr 10,planlagt hytte, en uregelmessig formet røys med lengderetning N-S. Røysa er omrotet. I N-enden virker røysa firkantet. L 4,3m, br 1,3m, h 0,5m. 2. 60m SV for S-ligste eksisterende hytte, antagelig på grensen til tomt nr 07 (planlagt hytte) en liten, lav røys, vanskelig avgrensbar. D 4m. 3. Ca 40m SV for 2 på V-skråningen av øya, litt nedenfor toppen en lav, rund røys, bygget opp av større stein. Røysa har krater i sentrum. D 2m. 4. Ca 100m S for 2, liten rund røys som virker nyrestaurert. Det synes som om røysa har hatt en kantring. 5. Ca 95m NØ for Lyktneset hytte en rund røys på toppen av øya. Røysa er dekket av einer. D 3,7m, h 0,5m. 6. Ca 50m Ø for eksisterende hytte nr 4 regnet fra Løkstad gård en lav røystomt med betongplatting i sentrum, kalt Kjemperøysa. Denne ble ødelagt under krigen, da tyskerne anla en bunker i den og totalrasert i 1945 da bunkeren ble revet til byggefyll. D 16m, h 1m.
Gravhaug.
1980: Gravhaug, rund, med fotkjede. D 14m, h 1m.
Ved befaring i forbindelse med en nydyrkingssak sommeren 1980, registrert Ø. Johansen en gravhaug i åkeren. Haugen var tilnærmet rund og kan sees å ha fotkjede. Haugen er jevn og fin i formen, men det er synlig en svak nedgraving i sentrum. Grunneieren mente det skulle være to hauger her. Det var ved befaringen 24.07. mulig å konstantere èn haug. Grunneier hadde ryddet området og latt to bjørketrær stå igjen som pryd på haugen.
Fegate, orientert VNV-ØSØ. Bevart i en lengde av 4m. Delvis overtorvet, bare toppen av steinene synes. Fegaten er avskåret av grøft i VNV og av en skogsbilvei i ØSØ. Fegaten ligger 1m V for begynnelsen av et nyere steingjerde som strekker seg NNØ langs skogsbilveien. Muligens har fegaten forbindelse med dette steingjerde. Ca 20m mot NV er et steinsatt ildsted beskjert av veien slik at det fremtrer i profil. Ca 35m S for fegaten, langs skogsbilveien, ligger ruiner av en potetkjeller.
To positive prøvestikk, samt løsfunn i åker. 4m N for hjørnet i åker: 1. Positivt prøvestikk. Funn av 1 flintstykke. Funnet ble gjort i laget umiddelbart under torva. 9m N for 1: 2. Positivt prøvestikk. Funn av 2 flintstykker. Samme funnforhold som 1. Se skisse. Inn mot bergknausen i Ø ble det tatt ett negativt prøvestikk. I åkeren S for prøvestikkene ble det funnet 1 flintstykke.
Ved befaring ble det funnet på 65/3: 1. Gravhaug, d ca 30m, h ca 4m. Mindre krater i Ø-re del av toppen, ellers intakt. Lokalt kalt "Dronninghaugen". 2. Mulig gravhaug. L Ø-V ca 12m, N-S noe mindre, men ubestembar, h ca 0,8m. 3. Mulig gravhaug. Sterkt skadd av driftsvei. Opprinnelig d ca 10m, h ca 0,8m. 4. Gravhaug. D ca 12m, h ca 1-1,5m. 5. Sannsynlig gravhaug. D ca 11m, h ca 0,4m. Mulig fotgrøft, men sterkt forstyrret av rotvelter. Se vedl. utsnitt av ØK. Det ble foreslått begrensningslinje for nydyrkingsområdet som vist på kartutsnittet. Flatmarksgrav utgravd v/H. Braathen i 1987-88,ingen funn av gravgods. C14-datert til AD 255-425. Funn av bein anlysert av Per Holch, UiO, til å tilhøre ett individ, et voksent menneske, trolig i slutten av 20-årene. Usikkert kjønn, muligens en mann. Enkelte dyrebein iblandet.