Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som ligger på en liten flate med murte steiner mot sør for at plassen skull kunne utnyttes bedre. Vest for tufta, nedenfor bakken renner en bekk som man går over lengre nede på stien mellom Hykla og Lifjellet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok.34 ligger på en svakt hellende, NV-vendt hylle på den nordre delen av Strømnesåsen. Lok.34 ligger på en gress- og lyngdekt flate, topografisk avgrenset av mosedekt berg i Ø, SØ og NØ. Ca. 20 øst for boplassen går den blåmerkede stia gjennom åsen, der lok.30 ligger på østsiden av denne stia. Lok.34 ligger vendt mot NV der berg i Ø og SØ avgrenser boplassen. En 2-3 m høy bergvegg i bakkant av lokaliteten i danner le for vind og vær fra øst. Topografien gjør at boplassen fremstår som en vik. Boplassen har en maksimal utstrekning på ca. 23 m (Ø-V) ganger ca. 14 m (N-S), målt mellom de negative prøvestikkene og inn til berget i Ø og SØ. Dette utgjør en boplass på 325 m2. Det ble til sammen gravd 6 prøvestikk på flaten, hvor boplassen ble påvist gjennom flintfunn i 2 av prøvestikkene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet 45 m.o.h. i det som topografisk fremstår som en vik. Boplassen har en utstrekning på 325 m2 og det er bl.a. funnet en endeskaper gjort på flintsavslag og en mirkoflekke i prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - etter gamme som har tilhørt Maria og John Johnsen Stenfjell. De bodde her før de flyttet til Såaloegorre/Høkla i 1908. Ildstedet vises godt.
På et jorde vest for rv 120 på gbnr 43/1 Engelstad østre ble det registrert en lokalitet med bosetningsspor i form av tre grøfter, en kokegrop og tre nedgravninger. De nedgravde strukturene ligger i en stor lomme av lys gulbrun leire som er omgitt av blålums. Fordi funnene lå så konsentrert, og var fullstendig avgrenset av blålums, ble det foretatt en utvidet registrering av F1, F2 og F3 i ett snitt, og tatt en kullprøve av F4. Fem kullprøver fra det lille feltet ble sendt til Beta Analytic og dateringene strekker seg fra bronsealder til middelalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - teltboplass - på snau bakke uten andre vekster enn lav, lyng og einer. Ildstedet er 10 cm under torv. Kullrester.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - på høyt beliggende bakke med tett fjellbjørkeskog, Ildstedet er delvis dekket av torv. Det ligger steiner for torv og reisverk rundt tufta.
Lengst i N og omkranset av furuer: 1. Rundrøys. Klart markert, godt synlig, bygget av rundkamp. I midten, krater, her rundkamp i dagen samt en del bruddstein. Røysa er litt gressbevokst, men for det meste dekket av furunåler. D 7m, h 1m. 12m SV for 1: 2. Rundrøys. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygget av rundkamp, som stikker i dagen i midten. Disse er omgitt av en del lyngkledte stein. En del av steinene i periferien kan være kastet ut fra røysa. D minst 7m, h 1m. 2m S for 2: 3. Rundrøys. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Byggemateriale som 1. Krater i midten der rundkamp ligger i dagen. Rognetre i dette. Ellers er røysa lyngkledd. D 6m, h 0,75m. 2 og 3 ligger på lite fjellplatå som i S stuper ned mot et lite dalsøkk.
Lengst i NØ: 1. Rest etter haug. Klart markert unntatt i V hvor den er beskåret av et jorde. Tydelig i terrenget. Bygd opp av middelsstor rundkamp og jord. Haugen virker omrotet. På toppen store og små rundkamp, muligens påfylt. Bevokst med løvtrær og furu, i bunnen gress og lyng. Mål: N-S 10-11m, Ø-V 7m, h 0,4m. 2m S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert bare i Ø og V. Lett synlig i terrenget. NØ-del av haugen er utgravd. S-del av haugen er beskåret av Ø-V-gående veg. Per Baastad, opplyser at der er tatt masse fra haugen ved byggingen av veien. Oppbygd av middel stor rundkamp og jord. Bevokst med løvtrær og furu. Overgrodd med gress. Mål: Ø-V 13m, N-S 7m, H 0,8m. Ca 17m SSV for 2 og over veien til byggefeltet: 3. Rundhaug, klart markert bortsett fra i NØ hvor det også er tatt ut fyllmasse til veien. Tydelig i terrenget. Fra Ø-S-V kan sees deler av en steinring, bestående av store rundkamp. Haugen er oppbygd av middelsstore rundkamp og jord. I midten en nedgravning, d 1m, dybde 0,2m. Bevokst meg gran og løvtrær. D 13m, h 1,5m. 1,5m SV for 3: 4. Rundhaug, klart markert bortsett fra i V. Tydelig i terrenget. Per Baastad har tidligere lagt matjord på haugen og senere fjernet den. Oppbygd av middels store rundkamp og jord. Svak forsenkning i midten, d 0,5m, dybde 0,05m. Bevokst med gran og einer. Overgrodd med gress. D 6m, h 0,3m. 14m V for 4: 5. Rundhaug, klart markert bortsett fra i SV-kant. Tydelig i terrenget. Består av jord og stein. nedgravning i midten som er påfylt med fyllmasse. Bevokst med grantre, osp og rogn. Overgrodd med gress. D 7m, h 0,5m. Kant i kant og V for 5: 6. Rundhaug, klart markert og tydelig i terrenget. Består av jord og stein. Nedgravning i midten d 2m. Denne er fylt med kvist og einer. Bevokst med bjørk og rogn. Sterk overgrodd med gress. D 8m, h 0,7m. 1m V for 6: 7. Rundhaug, klart markert og tydelig i terrenget. I toppen og i S-kant av haugen sees store rundkamp. Består av jord og stein. Bevokst med løvtrær, overgrodd med gress og lyng. D 8m, h 0,7m. Haug 3 og 4 ligger delvis på 70/23, delvis på 70/10, de øvrige på 70/10.
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark sør, vest, nord og nordvest for Rud nordre registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 859, 860, 889-891, 914-918, 920-927, 933). Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet kull, slagg, brent flint og skjørbrent stein. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder.