Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en Ø-V-gående grusrygg, omgitt av dyrka mark:
1. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Jevnt avrunda profil, jordhaug. På toppen en forsenkning, d 3m, dybde 0,3m, i V ett masseuttak og utrasing, l 6m, dybde 0,3m. Bjørketrær, gras og urter. D 10m, h 1,5m. Kant i kant med og ØNØ for 1:
2. Rest av rundhaug. Som 1. Stor masseuttak i nesten hele haugens utbredelse, gått inn fra SØ, d 7m, dybde 1,5m. Vegetasjon: gras og urter. D 10m, h 1,5m.
Rundhaug, klart markert, steinblandet, gressbevokst. 2 vakre bjerketrær i S-kanten. Rundt haugen er det en steinkant som er lagt i forbindelse med skolebygget. Berget er synlig i V-kanten. D 11m, h 1,5m. 16m N for Vestre skolebygning, mellom V-gjerdet og en liten knaus i Ø: Forhøyning, rest av gravhaug? Steinblandet, gressbevokst; V-siden er fjernet. Tvm ca 13m, h 1-1,5m. Se ID 134506. Videre V-over fra forhøyningen er det N-S-gående bergknauser. Ifølge Nils Saxsæther, Åsekjær øvre, er det mulig at flere gravhauger kan ha ligget på området.
August 2022: Geometri endret ut fra flyfoto og lidar-data.
Gården Hammer har 17 registrerte helleristningsfelt. De nærmeste er Hammer VI ( 8 m nord-nordvest for Hammer V), Hammer VII og Hammer X. Det er observert minst 5 gravrøyser på området. To ligger 25 m vest for Hammer V. (Kan være rydningsrøyser). Geolog R.Binns foretok gradiometerkartlegging av hele slåttemarka 4. og 28-29 oktober 2001 for å se etter skjulte spor som kunne knyttes til bruken av helleristningene eller annen bruk av området. Flere strukturer ble påvist. Det foreligger en særskilt rapport om de foreløbige resultatene av dette arbeidet. Denne bergkunstlokaliteten består av fire av Hammerfeltene, Hammer V, Hammer VI, Hammer VII og Hammer X. 1) Hammer V (etter Bakka 1988). Lokaliteten består av veideristninger, og er den figurrikeste på Hammer. 8 m NNV for 1: 2) Hammer VI (etter Bakka 1988). I front av denne er det gravd ned i torva slik at større deler av berget vises. Motivene tilhører veideristningene. 7 m VSV for 2: 3) Hammer VII (etter Bakka 1988). Lokaliteten består av motiver som tilhører veideristningene. Ca, 12 m S for 1: 4) Hammer X (etter Bakka 1988). Denne lokaliteten er i dag dekket av dyrkamark, men kan sees som en forhøyning i åkeren. Motivene tilhører veideristningene. BERGKUNSTRAPPORT: HAMMER V: Feltet ligger på en lav, flat bergflate på ca 1,5 x 1 m. Berget har vært dekket av rydningsstein, og fremdeles ligger en del stein igjen og dekker bergflata. I nord-nordvest hvor berget stiger brått oppover er det tett granskog. Mot sørøst faller dyrkamarka svakt nedover. Bakre kant av bergflaten er fylt med rysningsstein. Motivutvalget består av veideristninger, men her finnes også noen fotsåler. Hammer V er det mest figurrike feltet på lokaliteten Hammer. For det meste er det her avbildet fuglefigurer og elgfigurer, men også noen menneskefigurer og fotsåler. R.Binns, geolog, 2001: Fire N-S orienterte prekker (den øverste er særlig stygg) krysser forbeinet til elgen (nr 77). To stygge, åpne Ø-V orienterte sprekker befinner seg like til venstre (sør) for bakfoten på nr 76. En krum N-S til NØ-SV sprekk krysser ølitt vest for fugleflokken, men er lite farlig. Figurene som ligger i dagen var spesielt vanskelig å gjenkjenne, delvis pga lavvekst men også trolig fordi de er mer forvitret og/eller vannerodert, mens de som ble blottlagt vad avskrelling av gresstorv (bl.a en del av fugleflokken) eller mose (f.eks elgen i øst) åpenbart er bedre bevart, særlig de som normalt ligger under torv. Dette taler forsåvidt noe i mot vannslitasjeteorien til Egil Bakka. Ingen direkte fare for avskalling ble observert, men bergartstypen egner seg for dette. Felt V B (nr 89-97?) befinner seg formodentlig opp mot rydningsrøysen i nordøst. Her var det et fullstendig mosedekke som det ble valgt ikke å fjerne; ingen stygge sprekker var åpenbare. Feltene på Hammer finnes spredt over et stort område., blandt annet på svaberg langs veien. De geologiske prøvene ble samlet fra vegskjæringene nær opptil disse feltene. De samme resultatene gjelder derfor for alle feltene. Meta-granittisk / -granittoid bergart. Bergarten består av mest kvarts, plagioklas, glimmer (mu) og kloritt, med små (aksessoriske) mengder av epidot, titanitt, kalkspat og hornblende. Det var dårlig vær (styrtregn) under registreringa (I. Bruteig og A. Lyngstad 1997). Deler av figurfeltet er dekt av eit tjukt lag barnåler og kongler med litt mose i. Dekkjer kanskje 20% av overflata. Høg mosedekning med innslag av Cladonia sp. Mose veks ikkje berre i sprekker, men dannar samanhengende flater på berget. Skorpelav er håplaust å bestemme i regn uten å kunne ta belegg, men truleg mest Aspicilia sp. Ein ny liten, lysebrun sak. Foto: 26: lengst til venstre, nyleg framrensa? 27: neste, nyleg framrensa? 28: høgre halvpart; stort mosedekke 29: barnålsdekket, i området over "nisene" 30: mosaikk med Aspicilia-dominans. Berglatens hellingsvinkel: Hellningsvinkel 5-26 grader. 18-20 grader mot sør (i vest), 15 grader på fuglemannen (nr 16), 5-6 grader på fotsålene (nr 29 og 29), 23-25 grader på fugleflokken (nr 40-50), 21 grader på elgens forbein og fot (nr 77), og 26 grader foran elgen (nr 77). Fleltets orientering: Øst lengst nordøst, SØ i midten og S lengre vest. Vegetasjonstype i tilstøtende landskap: Granskog med innslag av bjørk og furu, store bregner i lommer. Bergflatens form: Avrundet, lett skrånende bergflate i nordre kant av slåttemark.
Feltet består av minst 13 steinblandete rundrøyser og 3 steinblandete langhauger.
Lengst N i feltet avgrenset fra de øvrige av en Ø-Vgående 2m dyp kløft, ligger 5 rundhauger og 1 langhaug.
Mot N er feltet avgrenset av en 6m h bergskrent. Av langhaugen står bare den N-lige halvdel igjen. L Ø-V 11m, h 1m. Tvilsomt fornminne. Rundhaugene er alle uklart markerte, men godt synlige i terrenget. De fleste virker urørte. Haugenes d 4,5-11m, h 0,3-1,5m.
I feltets midtre del, avgrenset av kløften i N og en Ø-V-gående bygdevei i S, ligger 5-6 steinblandete rundhauger. De fleste er uklart markert, men godt synlig i terrenget. 4 har sterke spor etter graving, idet det er tatt ut jord slik at bare deler av haugene står igjen. 2 hauger i området Ø-kant virker nokså intakt, bortsett fra henholdsvis mindre graving og en grop i toppen. Haugenes d 6-12m, h 0,5-2m.
Lengst S i feltet avgrenset av bygdevei i N, ligger 2 rundhauger og 2 langhauger. Rundhaugene, som er godt markert, bærer alle spor etter graving og uttak av jord, slik at bare en av dem kan sies å være noenlunde bevart. Rundhaugenes d 6-7m, h 0,5-1m.
I NØ ligger en langhaug, orientert NØ-SV. Uklart markert. Urørt. L 10m, h 1m. Tvilsomt fornminne. Kant i kant og SV for denne, grensende inn til bygdeveien ligger en jordkjeller. Den er muligens gravd ned i en gravhaug. Lengst S i feltet ligger en praktfull langhaug. Klart markert. Krater i midten, d 2m, dybde 0,5m. Spor etter et stolpehull midt i krateret. L NØ-SV 20m, br NV-SØ 15m, h 3m.
På høyeste del av ryggen lagt over en senkning i en N-S-gående, naken rabbe:Rundaktig steinlegning. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av svart, trekullblandet grusaktig jord. Spredte, mer eller mindre oppsmuldrede stein, inntil 0,2m store, stikker i dagen. Urørt. Bevokst med lav og litt mose, gress. Furu i S-kant. Tvm 5m, h 0,1-0,2m. Funnet av Gjermund Bergaust, 2082/10, 3273 Kvelde, og registrator. Smørberget ble besøkt, da ryggens form kunne tyde på at den var blitt brukt som bygdeborg.
Lengst i NØ: 1. Rundhaug, tildels dårlig markert og steinblandet. Utgravd i VSV, med sjakt VSV-ØNØ ca 3m, br 1,5m.3-4 rundkamp ligger i sjakten. Haugen bevokst med løvog bringebærkratt. D 12m, h 1,5m. Ca 6m SV for 1: 2. Ditto rundhaug, men enda mer uklart markert. Mye stein i dagen som kanskje er fra åkerrydding. Stort krater i midten NØ-SV 7m, NV-SØ 2,5m, hvori endel rundkamp. Bevokst med gress og bjørk. D 10-15m, h 1,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
På kronen av kollen, på en bergrygg:Lang røys, orientert N-S. Klart markert i Ø, i V noe mer utflytende. Røysa er bygget av overveiende middels stor bruddstein. Flere mindre groper i overflaten. Midt i røysa ligger en lang, smal stein,l 1m, t 0,2m. Denne kan ha utgjort en av sidene i et eventuelt gravkammer. Røysa er bevokst med bartrær. L 20m, br 6m, h 0,4-0,8m. 12m V for S-enden av røysa står en stein, h 1,1m, br 0,3m, t 0,15m, som kan være tatt fra røysa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 20 x 5 Høyde: 0,5; langrøys med relativt tverre ender Orientering: N-S ;
Rundhaug. Klart markert, lett synlig i terrenget. Ø-kanten noe utflytende. I midten forsenkning, d 3m, dybde inntil 0,5m. Haugener dekket av barnåler og tørre kvister, og har ingen annen vegetasjon enn noen høye bartrær. D 8m, h 1,5m. Den største delen av haugen lengst Ø ligger på 203/8, den SVlige delen ligger på 202/1. Langs V-siden av haugen går en skogsvei i NV-SØ-retning.
Feltet består av ca. 9 gravhauger, herav 2 langhauger og 7 rundhauger, og 18 kokegroper. To av gravhaugene er noe usikre. Langhaugene, som ligger S i feltet og er orientert Ø-V og NV-SØ, er begge klart markerte og har avrundede ender. Den S-ligste haugen har to vide, grunne kratere, ett i N-enden og ett i S-enden. I S en del små rundkamp. Haugens l 20m, br 10-12m, h 1-1,5m. Den andre langhaugen har en vid, grunn forsenkning i N og en skade av nyere dato, l 1m, dybde 0,3m. Haugens l 18-20m, br 8m, h 1m. De sikre rundhaugene er lave, klart markerte og avflatete med vide, grunne forsenkninger i toppen bortsett fra den SØ-ligste haugen, som ligger Ø for rv 353. Denne er noe mer toppet og har krater med d 3m, dybde 0,5m. Haugend d 12m, h 1-1,5m. Den minste haugen SV i feltet, som er en lav, tallerkenformet haug med d 6m, h 0,2-0,4m, har et noe dypere krater i midten. De to største rundhaugene ligger N i feltet og har d 17 og 20m, h 1,2 og 1m. Rundhaugenes d 6-20m, h 0,2-1,5m. Samtlige hauger er bevokst med furu, gress og bregner. 50m ØNØ for den N-ligste rundhaugen ligger en forhøyning hvis Shalvdel går i ett med terrenget, men i N er bedre markert. Søkk i midten hvori søppel. D 8m, h i Ø 1m. Kan være gravhaug. Likeledes ligger det en lav, uklart markert forhøyning 20m V for den SV-ligste rundhaugen. Grop i midten, d 2m, dybde 0,4m. D 5m, h 0,2m. Denne er tvilsom som fornminne. Riksvei 353 går i retning N-S gjennom feltet. En rundhaug ligger Ø for veien, de øvrige hauger V for veien.
To av gravhaugene (nr. 71227-8 og 71227-9) har nå status som fjernet da de ikke er gjenfunnet. Gravhaug 71227-2 ligger i kanten på et veikryss mellom fylkesvei 353 (Voldsvegen) og Klovholtvegen. Gravhaugen ligger svært utsatt til. Mens kontrollregistreringen pågikk kjørte et kjøretøy, som bedrev kantklipp i veikanten, over litt av gravhaugen så nå jord ble dratt opp av hjulet. Gravhaug id 71227s størrelse er noe usikker da avgrensningen mot sørøst er noe diffus. Vegetasjonen i området gjør det også noe vanskelig å se avgrensningene. Befaring/kontrollregistrering ble utført 18.8.2014 av Katrine Dahl.
I 2010 ble det funnet vest for gravfeltet påvist 18 kokegroper på overflaten under arkeologiske registreringer. Kokegropene avtegnet seg på overflaten som runde forsenkninger i terrenget, ikke ulikt f.eks. en rotvelt. Diameteren lå på om lag 80 -100 cm. Noen er litt uklare i kantene pga rotvelt og naturlige prosesser. Det ble stukket med jordbor og det ble da påtruffet et tynt sandlag i blanda kull over skjørbrent stein. Dersom det var mulig å få jordboret mellom steinene kom det fram en kullinse. Denne var det enklest å få fram ved å stikke i utkanten av gropene. Alle de påviste gropene, minus en større grop inneholdt kull og stein. Ettersom kokegroper funnet i markoverflata kan ligne rotvelt var det derfor viktig å ta et snitt gjennom noen for å undersøke disse nærmere. Det ble tatt et snitt gjennom to av kokegropene, kullprøve 2=ID 71227-10 og kullprøve 1=ID 71227-11, for på den måten å få dokumentert disse og det ble tatt ut kullprøver fra strukturene. De to kokegropene er datert til jernalder. De to daterte kokegropene som er datert er lagt inn i Askeladden. Kullgropene ble målt inn som punkter i 2010. De er nå lagt inn alle sammen med diameter på 1 m.
Litteratur: C. Brattekværne, 2010: Skyggestein 2010. Skien, Telemark fylkeskommune.
Rund røys, klart markert, bygd av rundkamp. Vidt krater i toppen. På dettes V-side er en helleformet bruddstein, N-S-orientert, l 1,5m, br 0,5m, tykkelse 0,25m. En mengde stein fra røysen ligger veltet ned fjellskrenten i V. Her mindre furu. I midten er det en enerbusk. D ca 11m, h 1,5-1,75m. Røysa ser ut til å være lagt over en NØ-SV-gående bergskorte der terrenget på hver side er tiljevnet med steinfyll. Området hvor røysen ligger, er leid bort til hyttetomt, men kontrakt ikke i orden. 50m SØ for røysa er det et peilemerke for riksgrensen Norge/Sverige. På draftet ser det ut som om røysen tidligere er brukt som peilemerke.
Juni 2022: geometrien er noe utvidet ut fra lidar-data. Bør likevel måles inn på nytt - på flyfoto ser det ut som det ligger stein fra røysen i et større område rundt.