Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som ligger ca. 300 m ovenfor nordvest-enden av Råape-jaevrie og ca. 400 m vest for hytta på kartet. Tufta er 3,5 x 3,5 m i diameter. Dette har vært en jordgamme med buestenger. En runding viser rester etter torv og reisverk. Døra har vært mot vest. Det er murt noe på en plass mot sør for å få plass til gammen. Gammen stod ennå i 1945 i følge Bengt Jåma.
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark øst for Rud registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 870-875 og 913). Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet kull, slagg, og flint. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gjerdeplass - på en tørr og fin gressbakke med store bjørker her og der. Boplassen til Malena Torkildsen, lokalitet 118657, ligger ca. 150 nord for gjerdeplassen. Vanskelig å bedømme størrelsen på gjerdet i dag.
På høydedragets høyeste punkt: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp og enkelte store blokker. Hele den sentrale delen av røysa er utkastet. I sentrum er en stor, flat blokk, delvis støttet opp av små rundkamp. D ca 9m, h opptil 0,75m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - med forhøyning etter ildstedet i nord - sørlig retning. En stokk etter reisverket ligger 5 - 7 cm under torvlag. Døra har trolig vært i sør. 19 m sør for tufta lå ei ski under ca. 2 cm med barnåler og jord. Denne var avgnagd i toppen. I skia var det fire hull foran "steget". Skia er nå på Saemien Sijte. Det er ikke kjent hvem som har brukt boplassen, som ligger ca. 50 m vest for tufta til Malena Torkildsen, lokalitet 118657.
Lokaliteten ble i utgangspunktet registrert som to separate boplasser (lok 3 og
lok 4), men ble slått sammen til en lokalitet, lok.3. Lokaliteten har flest funn og
er størst i areal, 3947,5m². Det er også sannsynelig at denne lokaliteten hører
sammen med to tidligere registrerte boplasser lok 2 og lok 3, fra E-18
registreringene i 2005/2006 (Iversen 2007), dermed øker den samlede
størrelsen på lokaliteten til 5082m². Lokalitetene fra E-18 registreringene ble
ikke utgravd av kulturhistorisk museum fordi de lå utenfor planområdet for den
nye E-18 traseen.
Lokaliteten ligger i den østre delen av planområdet ca. 100m sør for lok 2, den
ligger langs en grusvei som går ned til bebyggelsen på Sky. Grusveien deler seg i
to der grusveien ”knekker” litt mot vest (se kart), den østlige delen blir brukt
som sykkelsti.
Lokaliteten ligger 110-120 moh, på en stor nord – sør orientert tørr flate som
strekker seg over 130m. Størsteparten av trærne i området består av plantet
gran, ellers er det de vanlige tresortene som dominerer, bøk, eik, bjørk og rogn.
Undergrunnen består av bregner, mose og lyng.
Flaten heller mot sør og er noe forstyrret av en oppbygd grusvei og en sykkelsti.
I tilegg har flaten sannsynligvis vært dyrket tidligere. Det virker som om dette
har forstyrret lokaliteten noe. Langs den mulige dyrkningsflaten er det gravd en grøft i den østre delen, og på øst siden av denne er det en til tider markert voll
med mye stein, som kan ha vært et steingjerde eller en rydningsrøys.
Flaten som ble registrert som lok. 4, men senere slått sammen med lok. 3 ligger
på den nordligste delen av flaten, det positive prøvestikket (PS16) ligger vest for
grusveien. Prøvestikket ligger på en tørr flate orientert mot et myrtjern som
ligger ca. 14m. nord for det positive stikket, dette tjernet kan ha vært
ferskvannskilde for menneskene som bodde på lokaliteten i mesolitikum.
Muligens kan tjernets bredder ha gått enda 2-3m lenger sør, hvor det nå er
bygget opp en traktorvei. Ca. 4m øst for det positive prøvestikket ligger den
tidligere nevnte grusveien, denne har grøfter på begge sider.
Om lokaliteten var tilknyttet strandlinjen i steinalderen vil dette gi en datering til
tidligmesolitikum. Materialet er ikke entydig tidligmesolitisk men de fleste
funnene er fra denne perioden. Ett funn er fra senneolitikum/tidlig bronsealder
PS 14 (S). Funnet ligger over det tidligmesolitiske materialet i stikket, noe som
tyder på at massene i dette området på flaten er lite omrotet. Prøvestikket ligger
lengst SØ av stikkene på lok 3, ca. 2m. vest for grøften (se plantegning).
Det ble til sammen gravd 19 stikk på flaten som ble definert som lok 3, av disse
var 12 positive. På flaten som ble definert som lok 4 under registreringen ble det
bare funnet et positivt prøvestikk. Det totale antall prøvestikk på flaten (lok 3 og
4) er 25 PS. Noen av disse stikkene bærer preg av at steinalderlokaliteten har
blitt forstyrret av senere tids aktivitet, fordi yngre gjenstandene ble funnet under
typologisk eldre flint funn. Dette gjelder PS 8 (G), PS 10 (K) og PS 11 (O), som
ligger nær den moderne grøften (se funn).
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark like vest for Ukustad og er registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 689-691, 851-858, og 937-940). Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet kull, skjørbrent stein, slagg, og flint. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder.
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark like nordøst for Ukustad vestre registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 676-679).Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet kull, skjørbrent stein og slagg. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder.