Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Aktivitetsområde beliggende i dyrket mark like nord for 37/1 Lyshaug registrert av Gardermoenprosjektet (jf. reg-nr. 681-686, 688 og 722-723). Ved åkervandring fant Gardermoenprosjektet slagg og flint. Det ble blant annet funnet en flateretusjert pilspiss av flint. Funnene er ikke kvalitetssikret, men representerer med stor sannsynlighet et aktivitetsområde fra jernalder/ middelalder, muligens også yngre steinalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Rundrøys på ca 9 m i diameter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 9 m. Høyde: 0,5 m. Type: Rundrøys. Klart markert. Bygget av hodestore steiner. Lyng og gress.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig samisk offerplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinmuring som kan være en sjiele-sijjie - offerplass. Objektet består av en steinmuring på en stor steinblokk og en annen stor kløyvd stein som ligger på en bargknaus. Muringen er ca. 1 m i tverrmål og 3 - 4 m høy. Den er lagt opp av flate avlange steinheller i 3 - 4 lag. Arkeolog Lars Stenvik deltok på befaring av registreringen. Han mener det er vanskelig å avgjøre hvilken funskjon oppmuringen har hatt. Steinene er i dag så overgrodd av mose at en må regne med at den er nokså gammel. En av forklaringene, mener han, er det det dreier seg om et samisk offersted. De ytre kjennetegn ved objektet kan minne svært mye om beskrivelser i litteraturen om samiske offersteder. Ved befaringen ble det foretatt mindre utgravninger tett inntil den kløyvde steinen. Det ble ikke funnet noe som kunne avsløre hva slags funksjon oppmuringen har hatt. Oppmuringen har vært ukjent til helt nylig.
Buvrie (samisk bur) av laftet tømmer, mest sannsynlig topptømmer. Mest sannsynlig bygd på slutten av 1800-tallet og flyttet fra gården Arvasslia på 1930-tallet. Buret er 2,9 m høyt, 2,85 m bredt og 3,4 m langt. Dør 1,7 x 0,73 m. Inngangspartiet er inntrukket. never og torvtak. Ett vindu med luke mot vest. Ovn med rør.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - uten voll. Steiner etter reisverk 1,2 m fra ildstedet. Ildstedet ligger under torv. Kullrester. 1 m fra ildstedet står ei stor bjørk. Informanten Paulus Arvassli fant boplassen en gang da han laget bål her. Tidligere registrert i forbindelse med vern av vassdrag.
Boerne - melkegrop - på en spiss bakketopp. Gropa er 3 x 1,2 m og 0,4 m dyp. Melkegropa er uvanlig lang og er muligens blitt gravd ut senere. Ut fra plasseringen og målene ellers ser det ut som en tradisjonell melkegrop. På den ene siden ligger enkelte steiner under torv.
Vijreme-svaalke - fangstgrop - med voll rundt som er delvis bevokst med reinlav. Gropa er 2,5 x 1,2 m og 0,8 m dyp. Det vokser bjørker i og ved gropa. Bengt Jåma fant fangstgropa i forbindelse med registering i området. Det finnes mange dyregraver i dette området.