Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På et eldre beite ligger et felt med med minst fire gravrøyser og flere mindre rydningsrøyser. Rydningsrøysene er vanskelig å datere, men antas å være samtidig med gravene. Før 2021 var kun gravøysa i øst (nr 1 registreringen) registrert, men ved befaring høsten 2021 ble det påvist flere røyser. Det ligger også en del ryddet stein utenfor området som er avgrenset, men disse er lagt opp på en måte som tyder på at det er gjort etter 1537. Det er flere mindre flater i området som kan ha vært dyrket for mer enn 100 år siden. Her er potensial for å finne både flere graver og bosettingsspor.
Lokalitet 1 består av 4 postitive prøvestikk. Området anslås å være på ca 500 kvadratmeter. Til sammen dreier det seg om 9 flintfunn hvorav en er en del av en smalflekke (9 mm bred) og en er en del av en mikroflekke (8mm bred). De positive prøvestikkene ligger svært lavt og kun ca 4-5 moh. Strandlinjekurven for området viser at flintfunn fra denne høyden bør stamme fra mellommesolitikum eller yngre bronsealder. Fraværet av flateretusjeringsfliser som er typisk for bronsealder og funnene av smal- og mikroflekker med fin parallellitet i linjene antyder en datering til mesolittikum og strandlinjekurven for området viser at lokaliteten dermed har vært transgredert. Enkelte funn er vannrullede, noen patinerte, mens andre er skarpe og fine.
Befinner seg noe høyere i terrenget enn lokalitet 1, ca 10-13 moh. Den består av 3 positive prøvestikk med til sammen 3 flintfunn. Det ene er en sannsynlig borspiss som er retusjert langs kantene. Slike borspisser er mest vanlig i mellom og senmesolittisk tid, og lokaliteten dateres dermed mest sannsynlig til disse periodene. Funnene er i rapporten tolket som enkeltfunn i sammenheng med lokalitet 1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - som har vært brukt til melke- og merkeplass. Nord for lokalitet 118675. Paulus Arvassli husker at han har sett stolper her for ca. 50 års siden. Tangen ble trolig brukt på 1800-tallet av fjellkongen Lars Paalsen og hans barn. (Jfr. rapport Arkeologisk serie 1982:6, Verneplan for vassdrag, 10 års vernede vassdrag, Lars F. Stenvik.)
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppbevringssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkegrop - som er 1,2 x 0,6 m og 0,45 m dyp. Gropa er oval i formen i nord - sørlig retning. Store steiner er veltet på sør- og østkanten av gropa. Siden det er melkegrop her, har det også vært samleplass for rein i nærheten. Bengt Jåma fant gropa i forbindelse med registering i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som er gjenvokst og vanskelig å finne. Noen stokker er såvidt synlige. Det er murt steiner i ildstedet, da det ble fraktet en ovn hit på 1930-tallet. Man vet ikke hvem som har eid gammen, som ligger ca. 400 m sør for hytta til Paulus Arvassli.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved sjakting. Det ble funnet en mengde flintavslag i sjakta. For å avgrense lokaliteten i nedkant ble det tatt tre ulike prøveruter med maskin. Disse innholdt også flint og noe kvarts. Avgrensing av lokaliteten er basert på den naturlige avgrensingen i terrenget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderlokalitet påvist ved sjakting. Området består av dyrka mark, og det ble derfor sjaktet. Nederst i sjakta som gikk i retning nord-sør ble det påvist noe mørkere masse, og i dette området ble det funnet en rekke flintavslag/biter av gråblå flint. For å avgrense lokaliteten i nedkant ble det tatt 4 prøveruter med maskin, tre av disse hadde funn av flint. Lokaliteten er avgrenses i sidekantene av terrengets naturlige avgrensing. I øvrekant og nedkant er lokaliteten avgrenset av manglene funn i sjakt og prøverute.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegroplokalitet bestående av 1 kokegrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengde 1,6 meter, bredde 1,2 meter, dybde 10 cm. Kullprøve: 10 g. (KP2) og 14 g. (KP1, semdt inn til C14-datering). Kokegropen har en markert avgrensning og fremstår som svært tydelig mot undergrunnen. Formen er avlang og avrundet, men ut fra formen i flaten kan dette dreie seg om to sirkulære kokegroper. Strukturen har svært mye skjørbrent stein og en tydelig kullrand rundt disse. De skjørbrente steinene er 5-16 cm store og utgjør et volum på ca. 24 liter. Bunnformen var noe uregelmessig, men tilnærmet flat. Det var ikke mulig å skille ut to separate strukturer i profilen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jord fra kanten har rast ut og eksponert slagg i et 2x3 meter stort område. Ovnen ligger på kanten og består en an fordypning med steinheller i. Den er ca. 70cm i diameter. Slagget som finnes er tappeslagg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ovnen er en fordypning i terrenger med en diameter på ca. 70 cm. Mye stein i og rundt ovnen.