Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
3. På den vestre holen midt i ein gardsveg er tilgrodd murar med spor etter grustaking,orientering O-V, 8-9 m breie, 12-14 m lange. I aust tvermur, i vest ingen endemur synleg. Uvisst av kva slag.
6. I stranda under Tvihauan vantar rullesteinlaget. Først lenger nord ca. 100 m sør for tyskarmur kjem ei isolert stripe rulllestein. Der er eit kantsatt opna kammer synleg truleg i ei skstekt skadd langrøys, 10 m lang.
7. Ca. 10 m nord for tyskarmuren ligg ei langrøys 13-14 m lang, 6 m brei, med hjørnesteinar. Den i SO-hjørnet står, dei andre ligg. To opna kammer i nord. Røysa ligg i hallet, og er jamnhøg med marka i øvre kant, ca 1 m høg frå vest.
14. På brotet over stranda ligg ein stor haug som er vide synleg, ca 20 m i diam., 2 m høg. Kongsvegen er innskoren 3-4 m i vestre kant. Haugen er kalla Ivesthauen.
10. Eit par hundre meter lenger N i marka på bnr. 3 er rest av ein gravhaug 5-6 m i diam. og 30-40 cm høg. Ein del stein opplødd på haugen, som er kalla Jererudlo.
I Engjo SV for den gamle åkeren Flodo er det et merkje etter eit gamalt tilgrod gardfar SV for husa på bnr.2. I heller storsteinet lende sør for (X4:1) og nord for (X4:2) opptak krøkjer det seg frå stein til stein oppover bakken.
1. Hustuft. Ligger i kulturbeite ca. 125 m SSØ for driftsbygningen på bruket. Orientert NNV-SSØ. Ø langvegg klart markert, ellers noe utrast og mindre klart markert. Åpen mot S. Består av tre rom. I N-lige skilleveggs Ø-lige halvdel en større oppbygning av mindre stein. Midt i de to NØ-lige rommene forholdsvisdype uregelmessige groper, dybde 0,5-1,4 m. I S-lige skillevegg ligger tre heller. Stein i dagen i veggene, ellers overtorvet og grasbevokst. L. 18 m, br.6 m, veggbr. 1-1,5 m h. o,5 -1 m. I området S for tufta ligger 7 mindre ovale rydningsrøyser. Noe stein i dagen. Ellers overtorvet og grasbevokst D. 1-2 m, h.0,2-0,3 m.
I V-kant av flat grusterrasse, 5,5 Ø for foten av liten berghammer: Spisstevnet langhaug NØ-SV-orientert. Tydelig markert, langs Ø-siden av bred og dyp fotgrøft. Lett synlig. Brattsidet profil. Midtpartiet gjennomgravd på flere steder. Ved SV-stevnen tatt en snipp av sidekant mot V. Noen meter S for midten er haugen helt gjennomgravd, trolig til bunns (maks br 3 m, dy 0,6 -0,7 m). I NØ-siden av denne en stor maurtue som danner en liten rund haug oppå haugen (diam 3 m, h 0,3-0,4 m). Ca 4 m SSV for NØ-spissen er det gravd en smal sjakt inn over midten av haugen (maks L 2 m, br 0,7 m, dy 0,6 m). Denne er tydeligvis gravd i senere tid, da den ikke er tilvokst.På motsatt side av denne sjakta i SØ-lige sidekant, er det dannet et rundaktig hull (diam 1,5 m, dy 0,8 m) i jorda som delvis går under haugen. Trolig dannet ved vannerosjon. Bevokst med tett einer, noe løvkjær, lyng og gress. Mål: L 22 m, br 4 m, h 1,3 m (fra bunnen av fotgrøft i Ø).
Gravfeltet består av ca 65 gravrøyser. Alle runde (1971). Under kontrollregistering 2013 ble det målt inn 77 gravrøyser. De fleste runde, men også flere langrøyser og en firkantet røys ble da registerrt. De fleste er klart markert, men mindre godt synlige. Gress- kledde med en del stein synlig. De fleste er urørte. Bare noen få er utgravet i midten. To av røysene ble utgravet i 1963 p.g.a. utvidelse av militærgarasje. D. 3-13 m, men de fleste synes å ha en d. på ca 5-7 m, h. 0,3-1,5 m.