Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På toppen av knausen: Rundrøys av rundkamp og bruddstein (ca.0,02-0,7 m stor). Trapesformet helle (0,7x0,9 m) i midten, noe uklart markert, tydelig i terrenget. Rund profil. Lyngdekket i NV-lige del, noe utkastet mot SØ. Mål: Diam. 7 m, h. 0,4 m.
Gravrøysa er bra markert i terrenget. Mye stein av sterkt varierende størrelse synlig. Delvis gressbevokst innimellom. Røysens sentrum er fjernet, slik at midtpartiet delvis ligger lavere enn terrenget ellers. Midt i røysen tydelig rektangulært gravkammer, oppbygd av litt større stein. L SØ-NV 2 m, Røysas d. 5,5 m, h. ca 0,4 m.
Langrøysa ligger på en flat koll, og er tydelig markert i terrenget. Gress-og blåbærlyngbevokst. En god del store gjennomgående kantede steiner og blokker synlige. I røysas N del tilnærmet rektangulært gravkammer, orientert i røysas lengdeakse. V.langvegg utgjøres av kjempestor blokk. Et par dekkheller synlige. L. N-S 2,5 m, br. og dybde gjennomgående 0,6 m Røysa er gjennomrotet langs midtaksen. I hvert av hjørnene finnes store reiste blokker. L. N-S = 17 m, br. 4,5 m, h. 0,4 m.Prøvestikk har gitt funn av yngre steinalders boplass rundt røysa over hele flaten på kollen.
Rundhaug. Klart markert, godt synleg. Torv- og graskledd ½ med enkelte synlege steinar. Eit N-S gåande steingjerde deler haugen i to. V-del synes urørt, mens det i A-del er teke bort ein god del stein, særleg langs kanten. D. ca 10 m, h. ca 1 m. A-del ligg på gnr. 8/32, resten på gnr. 8/40.
I feltets V kant:1) Hustuft, temmelig utydelig markert i terrenget, formen nærmest kvadratisk. Overveiende lyngkledd. Steinene varierer i form og størrelse, opptil 0,6 m l. De fleste av disse er delvis overgrodd, men likevel synlige. Murene er jevnt over ca. 1 m i br. og opp til 0,2 m i h. Inngangen synes å ha vært i tuftas SØ hjørne, da murpartiet her er brutt. Ytre mål for tufta: L. 5,5 m N-S, 5 m Ø-V.3 m N for N-kanten av 1):2) Gardfar, nokså uklart markert i terrenget. Lyngkledd. Steinene varierer i form og størrelse, men kun få av disse er synlige (ca. 1 m l.). Faret danner en lav voll, orientert Ø-V. Mål:L.45 m, br. ca. 1,5 m, h. opptil 0,3 m.1 m N for Ø-enden på 2):3) Rundrøys, meget tydelig markert i terrenget. Overveiende lyngkledd. Røysa består for det meste av hodestore steiner hvorav en del er synlige. Et søkk i midten av røysa tyder på at den er rørt tidligere. D. 5 m, h.opp til 0,4 mCa.8 m SSØ for 3):4) Rundrøys, tydelig markert i terrenget. Lyngkledd. En del synlige steiner, noe større enn i 3). Røysa er svært omrotet. I midten et rektangulært søkk (for gravhelle ?). D.4,5 m D. 4,5 m, h.0,3 mSpredt innenfor feltet: 5) Minst 3 rydningsrøyser, tålig bra markert i terrenget. Gress-og lyngkledde med en del synlig stein. Runde eller tilnærmet runde. Gjennomsnittlig d. 3 m, h. under 0,5 m.
Flintmarken synes å konsentrere seg om noen lyngkledde bergskårerog et bekkeleie som går Ø-V. 6 m N-S, 3 m Ø-V. Få funn utenfor dette området. På feltet ble funnet en mengde flekkeavslag og fragmenter av flekker, noen med retusj?
Sørvendt heller, meget tydelig markert i terrenget. Gressbevokst med noen store nypebusker; i den Ø del også en del bjørnebærris. Under V halvdel av helleren boplass (?) Den er delvis belagt med en steinlegning Ø-V 4m, N-S 1,5 m, sannsynligvis av nyere dato. Steinene varierer i størrelse og form og ligger delvis fritt på marken. Prøvestikk tatt i steinlegningen, dybde 0,7 m Kulturlag begynner under torvlaget, men dybden kan vanskelig bestemmes. Kullbiter ble funnet fra 0,1 m - 0,6 m Hellerens l. Ø-V 43 m, dybde (til dryppfallet) 5 m. Dryppfallets høyde ca 7 m. 3 m Ø for steinlegningen er det en naturlig kilde. Denne kan ha vært steinomlagt.
Feltet består av 2 skipsfigurer med mannskapsstreker og er godt synlig på berget. Steinarten er temmelig grovkornet, men linjene er tydelige og oftest dype og fine.Fig.1 ligger nærmest vannrett 1,4 m over foten av berget. Skipet har stavn både foran og bak, dessuten kjølspor. Det er minst 20 mannskapsstreker. L.stavn til stavn: ca 0,9 m Avst. kjølesing:gjennomsnitt 0,07 m. L. på mannskapsstrekene:gj.sn. 0,06 mFig.2. ligger nærmest vannrett ca.1,8 m over foten av berget. Stavn både foran og bak, dessuten kjølspor. Minst 19 mannskapsstreker. L. stavn -- stavn: 0,9 m. Avstand kjølesing 0,05 - 0,09 m. L. på mannskapsstreker gj.snitt 0,07 m. Fig. 1. synes opprisset i nyere tid. Spesialkart: SV-norske helleristn. Pl. 41 C. 2005: lokaliteten omfatter 2 antakelig 3 skipsfigurer . Det hersker tvivl om hvorvidt et av skipene er orginalt dette skipet har en ringfigur i stevnen, men er ellers ikke helt fullført. Ut i fra våre antakelser er figuren fra bronsealderen. Figurene er hugget på et svaberg som heller 50 grader mot øst. Bergflaten er jevn og fin. Nedert på feltet sees en moderne ubestemmelig dyrefigur.
Røysa er tydelig markert i terrenget. Gress- og mosekledd. En god del hodestore stein synlig. V og NV del av røysa synes fjernet. Ellers ingen tegn på gjennomroting. D. 3 m, h. 0,6 m
Helleristningsfeltet ligger på en kjempeblokk på en NV-vendt flate, 2 x 3 m, og består av minst 29 skålgroper og en H-lignende figur. Gropene ligger over hele flaten, særlig mange øverst. De er delvis meget dype og fine. D. 6 - 9 cm, dybde: 1 - 4 cm Midt på flaten er det en H-lignende figur, linjene er meget brede og 1 - 1,5 cm dype.