Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hustuft, orientert NA-SV, klart markert, men lite synlig. Det indre og store deler av veggene er torv- og graskledd. Golvet heller frå NA mot SV. Veggene ser ut til å bestå av ei enkel steinrekkje ytterst, br. 0,75-1 m, h. 0,1-0,5 m. I A veggen ligg ein 3 m l. og 1 m h. jordfast stein. I NA kant av tufta, 6 x 3 m i utstrekning, ca 0,5 m h. Tufta synes urørt. L. 23 m, br. 7,5 m.
Hustuft klart markert, orientert ØV. Søndre langvegg og en tverrvegg er dannet av en stor flatsidet flyttblokk. De andre veggene er kraftige og mye utraste. De er bygget av til dels ganske store steiner. Terrenget omkring tuften er overgrodd av einer. L. 7 m, br. 4 m.
Rundrøys. Klart markert og godt synlig. Gresskledd rundt kanten. Midt i røysa er gravet et stort hull hvor større og mindre steiner er synlige. D. 16 m, h. 1 m.
Lengst i NV:1. Rundhaug. Godt markert. Den er gresskledd rundt kanten. I midten er den sterkt utgravet. Her ligger det oppveltet på skrå en svær flat helle, 2,3 m lang og 1,35 m br. Noen gravkammer er ikke synlig. Haugens ytterkant i N, Ø og S har en forkjede av svære steiner, ca. 1 m lange. Disse er ike synlige i V. D. 15 m, h. 2 m.4,5 m N for 1:2. Hustuft, klart markert, orientert N-S. Veggene er gresskledde med en del synlige steiner, br. 1,5-2 m, h. 0,3-0,4 m. I SV hjørnet står en stor jordfast stein. Like N for tuften er det dyrket mark. Noen døråpning er ikke synlig. Lengde 9,5 m, br. 4,5 m.Ca 8 m VNV for 1:3. Rundhaug. Klart markert og gresskledd. På toppen ligger opplødd en liten steinhaug, virker ellers forholdsvis urørt. D. 11 m, h. 1,7 m.10 m VSV for 3:4. Rundhaug. Gresskledd, avflatet og sterkt utgravet i midten. D. 8 m, h. 0,5 m.Ø kant av 4 og V kant av 3 tangeres av:5. Hustuft. Orientert ØSØ-VNV. Langveggene er godt markerte, men nokså uryddige. Det er blitt kastet en del stein oppå dem i nyere tid. Kortveggene er lite synlige og er muligens fjernet. Veggenes br. 1 m, h. 0,6 m. Lengde: 23 m, br. 8,5 m.I V kant tangeres 1 av:6. Hustuft, gresskledd og har trolig felles kortvegg med tuft 5. Orientert SØ-NV. Veggene i denne tuft er ikke så godt markert og en del av dem er fjernet. Veggene: br. 1 m, h. 0,2-0,4 m. L. 14 m, br. 6 m.4 tangeres i SV kant av:7. Hustuft, orientert VNV-ØSØ. Veggene er bra markert, br. 1,5, h. 0,2-0,3 m. Ut fra tuftens Ø hjørne går et gardfar mot Ø og ender i V veggen til tuft 5. L. 19 m, br. 6 m.Fra midten av V langvegg i tuft 5 går:8. Gardfar. Det går først mot S og dreier så mot SV og blir borte.Et annet gardfar går ut fra V-veggen i tuft 7. Det går først mot ØSØ. 3 m fra det første gardfaret vender også dette av mot S og så mot SV hvor det forsvinner inn på dyrket mark. Disse gardfarene danner en gjeil ut fra tuftene.
Det synes ikke noen forhøyning i terrenget som markerer gårdshaugen. Jordborstikk viser imidlertid et 0,4-1 m tykt kulturlag av mørkebrun jord. Kulturlaget kunne være tykkere enkelte steder. Det sammenhengende kulturlaget er ca. 45 x 95 m stort, orientert NNV-SSØ. Ca. 25 m SØ for søndre delen av det sammenhengende kulturlaget, er det på dyrkamark en rund forhøyning. Den er ca. 15 m i diam. og ca. Q,3-0,4 m høy. Jordborstikk viste at den bestar av et ca. 0,7 m tykt kulturlag av mørkebrun jord. Forhøyningen må sees i sammenheng med den øvrige delen av gårdshaugen. På jordet som forhøyningen ligger på og i søndre delen av det sammenhengende kulturlaget, skal det være funnet skjeletter ved århundreskiftet eller før det. Skjelettene ble kastet under kirka (oppl. ved P.Solheim). En kam av bein, spenne av bronse og en del av et klebersteinskar er funnet på jordet rundt forhøyningen. Gjenstandene oppbevares i Herøy bygdesamling. De er sannsynlig fra middelalder. Det er trolig at gårdshaugen også har omfattet deler av jordet som forhøyningen nå ligger pa. Forhøyningen er da det som er igjen av den søndre delen av gårdshaugen. Resterende er trolig utplannert ved dyrking. Det ble på stedet opplyst at det har stått mange hus på prestegårdstunet i flere hundrede år. Se også Solheim 1969. En tuft etter et lysthus som det opplyses var i bruk rundt midten av 1800-tallet (se Solheim 1969) finnes Ø for gårdshaugomradet.
Rundhaug. Halve haugen er gresskledd og i den andre halvdelen ligger steinene bare. Fra midten av haugen er storparten fjernet slik at den ser ut til å være delt i to. Den er plassert på toppen av en bergknaus som har ganske bratte sider på alle kanter. D. 8 m, h. 0,7 m.
Lengst A:1. Hustuft. Klart markert og godt synlig. Det indre og murane torv-, mose- og graskledde, ein del stein syner. Orientert VNV-ASA og delt i to, muligens tre rom. Rommet lengst i VNV er ca 7 x 2,5 m i utstrekning, det andre ca 5 x 2 m i utstr. Begge rom har hatt inngang fra NNA. Murane er 1-1,5 m br. H. 0,25-0,7 m. Tufta er godt bevart og synes urørt. L. ca 14,5 m, br. 4-5 m. Ca 30 m V for 1:2. Brulegging, klart markert men lite synlig. Det indre gras- og torvkledd, ein del flate stein syner. Avgrenset av en loddrett bergvegg i VNV, i NNA og ASA er kanten markert med store steiner 0,1-0,7 m, h. 0,4-0,6 m br. I SSV ingen markering av stein. Orientert NNA- SSV, l. ca 4 m, br. ca 2 m. Ved registrering av Rogaland fylkeskommune i 2008 (Eikeland og Steinsland vindparkanlegg) ble det påvist en brolegging omlag 30 meter vest for tufta. Broleggingen er klart markert , men lite synlig. Den er orientert N/NØ- S/SV og er ca. 4 meter lang og 2 meter bred. Store deler av det indre området er bevokst med gress og torv, men end del flate steiner ligger eksponert. Broleggingen er avgrenset av en loddrett bergvegg i V/NV. I N/NØ og Ø/SØ er kanten markert med store steiner mellom 0,1-0,7 meter høye og 0,4-0,6 meter brede . I S/SV er det ingen markering av stein.
Feltet består av 3 gravrøyser, 1 steinlegging og minst 5 rydningsrøyser.Lengst i N og høgest oppe i skråningen på en noe flatere del:3 rundrøyser. Uklart markert og viser lite i terrenget.Bare bunnlaget igjen. En av røysene ligg rundt en stor jordfast stein. Delvis lyngkledde med mye stein i dagen. D. 5-8 m, h. ca 0,5 mI Ø-del av feltet: 1 rektangulær steinlegning, muligens hustuft. Uklart markert og viser lite i terrenget. I S-kant en del større stein på rekke, muligens S-veggen. Delvis lyngkledd med mye stein i dagen. Orientert Ø-V, ca 12x6 m, h. ca 0,2-0,5 mMinst 5 rydningsrøyser ligger spredd rundt i terrenget, nokså formløse. Består av noe større stein. Delvis lyng- og mosekledd med mye stein i dagen. Tilnærmet d. 4-8 m.
Rundrøys. Uklart markert men godt synlig i terrenget. Torv-, gras- og lyngkledd med noen få bjørketrær. En del mindre steiner synlige. En del stein tatt fra toppen som nå er noe avflatet. Iflg. eieren skal det være fjernet et gravkammer av heller også. I V-kant en El-mast og to jordfaste steiner. D. ca 20 m, h. ca 1,75 m
2023: Lokaliteten ble kontrollregistrert ifm. Mineralutvinning Helleland, Norge Mineraler. Geometrien ble oppdatert og det ble lagt til et nytt enkeltminne. En mindre røys, trolig grav, i kant av rundrøysa.
2024: Imf. med innledende undersøkelser ved Mineralutvinning Helleland, Norge Mineraler, ble lokaliteten utvidet til å inkludere et veifar og en tuft. Veifaret er ifølge grunneier Kongeveien.