Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i NNV: 1. Rundrøys. Uklart markert, lite synleg. Graskledd, noko bærlyng. Nokre steinar syner. Omrota i midten der det er eit lite søkk. D. ca 4 m, h. ca 0,25 m. Ca 1,5 m SA for 1:2. Rundrøys. Vekslende markert, lite synleg. Gras- og lyngkledd, nokre små bjørk og raun, ein del stein syner. Avflatet ved steintak. Ein del av kanten er fjerna i SA, der eit steingjerde går NA-SV over røysa. D. ca 8 m, h. ca 0,6 m. Ca 5 m SSA for 2:3. Rundrøys. Vekslande markert, lite synleg. Graskledd, litt kratt av bjørk og raun. Ein del stein syner. Omrota i midten der det er eit søkk. NA kant er truleg litt skada ved dyrking. D. ca 5 m, h. ca 0,3 m.
Rund gravhaug, uklart markert, godt synlig. Graskledd. Noe stein synlig i sentrum. I S tangerer en vei og etgjerde haugen. Her er også en bit av haugen fjernet. I haugen står ei furu og et lauvtre. Mål: d. ca 9 m, h. ca 1,5 m.
Omtrent rund røys, klart markert, lite synlig i lendet. Stor furu i S-kant, ellers ligger steinene for det meste nakne. Virker omrotet, utrast mot S. I SØ kant tørrmur i flere skiktopptil 0,9 m h. Mål: d. ca 9 m, h. ca 1 m.
Rundrøys, uklart markert, lite synlig i terrenget, delvis lyng- og mosekledd, noen lauvtrebusker. En god del greiner fra lauvtre. Mye stein syner, omrota i midten der det erkrater. Kalles gravhaugen. D. ca 10 m, h. ca 0,75 m.
Øvst oppe på ein liten avsats. 1. Rektangulær Hustuft. Orientert N-S. Uklårt markert, lite synleg i lendet. Gras- og mosekledd, nokre bjørk, eit par furu. Ein god del stein ligg under mosen i veggene som teiknar seg som uklåre vollar, 2-3m br. og 0,1-0,25 m h. Golvet er nokså flatt. Ingen synleg oppdeling i fleire rom. Ca 20 m NA for tufta er 2 større steinar i kanten av granholt. Spredt over området. 2. Minst 8 rydningsrøysar, runde eller ovale av form. For det mesteuklart markert, lite synlege i lendet. Gras- og mosekledde. Ei vekslande mengd stein syner. To røyser ligg omkring jordfaste steiner. 6 er runde med d. 3-5 m, dei andre er 5 x 3 og 6 x 3 m i utstrekning. H. 0,2-0,5 m. Lengst i S:3. Åkerrein. Orientert ca NV-SA. Vekslende markert, lite synleg i lendet. Gras- og mosekledde. L. ca 20 m, h. ca 0,6 m.
Anlegget består av minst 2 gravrøysar, haugar, hustuft, bautastein og gamal åker. Lengst i N: 1. Rundrøys. Uklårt markert, lite synleg i lendet. Mose- og lyngkledd, nokre furu. Ein del stein syner. Omrota i midten der det ligg 3 heller.Iflg. TarnHovda? skal her vera eit gravkammer som ikkje syner nå. D. ca 13 m, h. ca 1,5 m, men mot NV er den ca 2 m h. Ca 3 m ASA for 1: 2. Rektangulær hustuft. Orientert ca ANA-VSV. Vekslande markert, lite synleg i lendet. Mose- og lyngkledd. Ein del stein syner i veggene som er ca 1,5 m br.og for det meste ca 0,3 m h. Langveggene synes å ha hatt store steinar ytterst, i NNV er 2 kantreiste og ca 1 m h. steinar. Uklår endevegg i VSV. Ved veggen i ANA er 2 store jordfaste steinar. Golvet heller slakt mot VSV. L.ca 18 m, br.ca 6 m. Ca 38 m S for 1:3. Rundhaug. Uklårt markert, lite synleg. Mose- og lyngkledd, nokre furu. Ein del nokså stor stein syner i midten der den er omrota. I midten står også ein bautastein. Orientert A-V. Naturdanna og med tverr topp. Heller ca 20 grader mot N. H. ca 2,2 m, br. ved foten ca 1,5 m, br. i toppen ca 1,2 m, tjukkne 0,15-0,25 m. Haugen måler 9-10 m i d., h. ca 0,6 m.I eller ved 1-3 står emaljeskilt med Fredet ved lov. I skråninga ned mot skogbilveg i SV og NV og SA for 1-2 synes å vera gamalt åkerland, men vegetasjonen gjer det vanskeleg å avgrensa.
2020:
Lokaliteten lå inne med feil avgrensning. I forbindelse med en sak på andre siden av Haugavegen ble de røysene som lå i ytterkanten av lokaliteten målt inn for å kartfeste den reelle utstrekningen på lokaliteten.Det var under denne registreringen ikke anledning til å kontrollregistrere hele feltet og det var derfor kun de røysene i ytterkanten av lokaliteten som ble målt inn.
Originalt lå det inne 2 gravhauger, 1 steinlegning og resten som rydninger. Det er ikke utenkelig at flere av røysene er gravrøyser, men det er vanskelig å avgjøre med sikkerhet uten nærmere undersøkelser. De røysene som ble målt inn ble derfor lagt inn som røyser uten spesifikk funksjon. Det ble totalt målt inn 18 røyser som lå i ytterkanten av lokaliteten. Lokaliteten som en helhet består av betydelig flere og mange av røysene kan sees på flyfoto.
Original tekst:
Lengst i V og ute på brinken: 1. Gravrøys, rund , klart markert, grasskledd med stein i dagen. Omrotet i midtpartiet. D. 11 m, h. 3/4 m.Ca 60 m ØSØ for 1 og noe lenger inn på brinken: 2. Steinlegning, rund klart markert og tydelig i terrenget. Har en fotkjede av morenestein. Synes å mangle stein i midtpartiet. D. 9 m, h. 1/4 m. 3 m Ø for 2: 3. Gravrøys, rund, klart markert, grasskledd. Omrotet i midtpartiet. D.10 m,h. 1 1/4 m. På flaten N for 1 og N og V for 2 og 3 ligger: 4-104. Minst 100 rydningsrøyser. De fleste runde med d. 2-5 m, og h.0,2- 0,4. I N-delen av feltet ligger noen rektangulære rydningsrøyser. Den største måler 10 x 5 m og er 1/2 m h.
Gardsanlegg nærast sør for markagarden på ei vid hol. 1. Øvst på holen ein avflata haug, kalla Mollhaug, opp mot 1 m høg 20 m i tvermål Ø-V, 15 m N-S. 2. Tett ut frå haugen i nord ei tuft. Orientert NNV-SSØ, ytre breid 12-14 m,ca. 20 m lang og delt i tre rom. 3. 7-8 m sør for Mollhau ligg det hesteskoforma mura, som må vera tuftende, 9 m brei, men berre 7 m rest av langmurane. Endemuren i SØ er 4 m brei. Orientert mot tufta nord for Mollhau. 4. Nordover frå austsida av tuft 2 går ein 90 m lang geil. Torva er avspadd på begge sider av geilen, som derved ligg høgare enn marka og liknar ein veg. For enden av geilen er all torv avspadd ned til auren, så overgangen til utgard er ikkje synleg. Heller ikkje lenger ute utgard å sjå, men lendet går over i små tjørner og fen, som kan ha vore avgrensing for gardsvaldet. 5. I hallet i vid omkrins av Mollhau er det strøydd med haugar, som visar godt att i lendet pga. all eintorv eller mittingsmoldspading. Dei største haugane er opp til 10 m i diameter og nær 1 m høge. (Ca 100 haugar opptalde, men då er ikkje alle med). 6. Ca 50 m SO frå Mollhau ei tilgrodd tuft 13 m lang 7-8 m brei. Søkk langs etter midten. Gårdsanlegget ble kontrollregistrert av Rogaland fylkeskommune den 29.03.2010. Ved kontrollregistreringen ble enkeltminnene 1-4 og 6 gjenfunnet. Det ble også registrert en ny tuft som ligger like sørvest for den hesteskoformatufta. Det ble også registrert en del rydningsrøyser som hører til nr. 5 i tidligere beskrivelse. I alt ble det registrert 12 røyser som ble tolket som rydningsrøyser. I tillegg til disse ble det også registrert 4 røyser som ble tolket som gravrøyser eller mulige gravrøyser. Flere av disse røysene har søkk i midten. En av gravrøysene ligger lengst sørøst innenfor feltavgrensingen. Denne røysa ligger på et lite høydedrag i området. Gjennom den sørlige delen av feltet går en eksisterende traktorvei.
Rundhaug, delvis lyngkledd og delvis ligger haugens steiner bart. Haugen ligger i planteskog og noen trær vokser også ååselve haugen. I N-lige del av haugen er det gravet en dyp grøft, orientert S-N. Fra haugen og nedover bakken mot Ø er det hogget en glenne i skogen. Denne går helt ned til dyrket mark. Haugens diam. 12 m, h. 1 m.