Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys. Uklart markert, men tydelig i terrenget p.g.a. sekundær skytestilling som er bygd i røysa. Røysa er bygd av morene og bruddstein med tverrmål fra 0,1-0,5 m. I røysas V-del er sekundært oppbygd en skytestilling, l. Ø-V 2 m, N-S 1 1/2 m, h. 3/4 m. Ø delen er overgrodd av mose og buskfuru, røysas avgrensning er derfor vanskelig å anslå her. Antatt d: 8 m, nåverendeh: 1 m.
Boplass. I skråningen mellom ura og dyrket mark ligger en boplass med flere bostetningslag. Boplassen er undersøkt av Arne Skjølsvold. for nærmere beskrivelse se litl. anv.TIDLIGERE FUNN PÅ GÅRDEN: Fra boplassen. funn uten nr. i AmS.
Anlegget består av hustuft, steinmur, rydningar, kolgrop, tuft, åkerreinar.Lengst i NNV på ein låg NNV-SSA gåande grusrygg:1): Rektangulær hustuft. Orientert ANA-VSV. Vekslande markert, lite synleg i lendet. Tilvaksen med gras, mose og bærlyng, noko bjørk. Noko stein syner i veggjene som mest liknar tilgrodde vollar 2-3 m br. og 0,2-0,4 m h. Tufta rekk tvert over ryggjen den ligg på og murane i endane er utydelege, i ANA er dessutan ei ca. 3x3 m stor nedfallen lafta løe som skiplar spora. golvet er nokså flatt. Ikkje sikre spor etter oppdeling i fleire rom. L. ca. 22 m, br. 7-8 m.Langs VNV sida av ryggjen ca. 2 m SSA for 1:2): Steinmur. Orientert NNV-SSA. Nokså klårt markert, lite synleg i lendet. Delvis tilgrodd med bærlyng og mose, ei bjørk. Eit 2 m l. stykkje nær SSA ende er delvis fjerna. (Kanskje er dette restar etter ei hustuft, fleire spor kan tyda på ei eller fleire tufter her. Berre ei graving kan gi svar). L. ca. 8 m, br. ca. 1,5 m, h. opptil 0,5 m.Langs bekken ca. 28 m VSV for 1:3): Åkerrein. Slyngjer seg ca. NNV-SSA. Vekslande markert, lite synleg i lendet. Graskledd, litt småfuru. Ingen synlege steinar. Spora er some stader nokså utviska, det gjeld særleg i det midtre partiet, endane er tydelege. L. ca. 140 m, h. 0,2-0,6 m.I S del:4): 2 åkerreinar som 3. L. 20-25 m. Ved elva i N del: 5): Rektangulær tuft. Orientert N-S. Klårt markert, lite synleg i lendet. Tilvaksen med lyng, mose og bjørk. Mykje stein syner i veggjene som er 1,0-1,5 m br. og opptil 0,7 m h. V langvegg er gravt inn i bakkjeb. Det indre er ujamnt p.g.a. innrasa stein. Nyare tid. L. ca. 9 m, br. 6-7 m.På elvebråt lengst i SSA:6): Rund kolmile. Nokså klårt markert, lite synleg i lendet. Tilvaksen med bærlyng og mose, friske stubbar etter fellt bjørk. I skråninga mot A er ein ca. 1,0 m br. og ca. 0,4 m h. voll. Består ellers av ei skallforma grop der det vart funne ein del trekol i midten. D. ca. 3 m, djupne ca. 0,3 m. D. 4-5 m.Ca. 3 m VSV for 6: 7): Rund kolmile? Usikker. Dekka av bjørkeris.8): Langs elva er lagt opp rydningsstein fleire stader, men mest i nordre del. Her er og reinar, men for det meste truleg naturdanna.Over det meste av området:9): Gamal innmark med helst lite stein og for det meste nokså turr. S del av innmarka er i bruk også i dag. Pløyespor syner ca. 15 cm matjord over grusen, men den er vel tjullare mot åkerreina ved bekken10): Nokre stader er her rydningrøysar av vekslande form. Vekslande markert og synlege. Delvis tilgrodde og med ei vekslande mengd synleg stein. Ca. 11 stk vart oppdaga. 6 er 1x1-1x3 m i utstrekning og opptil 0,5 m h., 3 er 2x3-3x4 m i utstrekning og 0,3-0,5 m h., mens to måler 9x3 og 10x3 m og er 0,6 m h. Fleire av røysane kan vera frå nyare tid.11): I området er fleire uklåre spor eller menneskjeverk. Dessutan ei nyare tuft 3x3 m stor.Iflg. matrikkel 1665 (1668) låg øydegarden Tnøsdhall under Haugen og skylte 1 pd. smør.
Rundrøys. Klart markert, men lite synlig. Mose og lyngkledd med enkelte furutrær. Mye stein synlig. Noe om- rota og en del skadd i kanten. D. ca 5 m, h. ca 0,3 m.
Feltet består av 2 rundhaugar og 3 langhaugar.Lengst i N:1. Langhaug, orientert VNS-ASA. Nokså klart markert, lite synleg. Heilt graskledd utan synleg stein. Fjell stikk fram i ASA kant. Truleg urørt. L. ca. 20 m, br. ca. 3,5 m, h. ca. 0,5 m.Ca. 1 m ASA for 1:2. Rundhaug. Klart markert, godt synleg. Graskledd utan synleg stein. Urørt. D. ca. 11 m, h. ca. 1,75 m.Ca. 17 m ASA for 2: 3. Langhaug, orientert ASA-VSV. Delvis klart markert, nokså gidt synleg. Graskledd uten synleg stein. Truleg urørt. L. ca. 15 m, br. 3-4 m, h. 0,5-0,7 m.2-3 m S for 3:4: Rundhaug. Nokså klart markert og synleg. Graskledd uten synleg stein. Noko skada i N kant, lite søkk i toppen. D. ca. 8 m, h. ca. 1 m.Ca. 6 m ANA for 4:5. Langhaug, orientert A-V. Klart markert, nokså godt synleg. Graskledd utan synleg stein. Noko utrasa i N kant. L. ca. 16 m, br. ca. 3 m, h. ca. 0,7 m. Langhaugane 3 og 5 er usikre, kanskje er dei naturdanna.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammel ferdselsvei
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vegen er godt synlig nåra den begynner nede på Almdal. Blir stedvis vanskeligere å se. Enkelte steder kan en se tydelige merker etter drog, særlig fremme i Stillvatnet. Dette var sommerferdselsvegen. Opplyst ved Petter Myrnes. Vegen går far Røsvatn, forbi Stillvatn, ned Almdal, ned Herringdalen, langs Brækka ved Fustvatn, Smedseng, Straum (vadested over Straumen), ned til Storvika, opp Healalfjells bygda, gjennom bygdeskaret til Søfting.
Direkte på fjell: Rundrøys. Klart markert, lite synlig. Kledd med lyng og einer rundt kanten. Ellers ligger steinen bar. Mye omrotet og utgravet. Noen større heller ligger ved kanten. D. ca. 8m, h. ca. 0.75m.
Rundrøys. Klart markert og godt synlig fra sjøen. Mose, lyng og einerkledd, særlig rundt kanten. Mesteparten av steinen ligger bar. I midten er det utgravet en stor grop, muligens skyttergrav til sjøfuggeljakt? En del av røysen er kastet utfor skrenten i V og steinen er tydeligvis tatt fra V siden. D. ca. 12m, h. medregnet oppbyggingen av skyttergraven ca. 1.5m.