Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
II: 2 m Ø for 1 i id 05787, ligger en litt uklar hustuft, retning NV-SØ, lengde 22 m, men uten kulturlag (fjøs?). Bredden er 6 m. Den østlige enden ligger 14 m fra vatnet mot sydog 32 m mot øst.
III: 8 m Ø av II, gravrøys, oval, 3 x 4 m, uskadd.
IV: 4 m NØ av østenden av II, svakt markert røys 3 x 4 m.
V: 12 m N av midtpartiet av II, rundrøys med mulig påfyll i V-enden hvor der også ligger en liten rydningsrøys kloss inntil. Røysen litt kuppelformet, høyde ca 1 m.
VI: 8 m NØ av V, rundrøys, diameter 5 m, høyde ca 80 cm.
VII: 8 m SØ av VI, rundrøys, diameter 4 m, høyde ca 60 cm.
VIII: 15 m N av VII, rundrøys, diameter 6 m, høyde ca 1 m.
IX: 4 m N av VIII, rundrøys, diameter 5 m, høyde ca 60 cm.
X: 12 m V av I, noe nedgrodd og uklar røys, diameter 4 m.
Disse røysene ser ganske uskadet ut. De ligger i et område som ikke har vært dyrket. Rydningssteinen fra åkrene ligger stort sett som skillmarkeringer mellom teigene. Dette betyr at det kan ha ligget flere røyser i området som er bortdyrket.
6,5 m vest for veg, rett øst for skråning og ca 50 m SSØ for R1, ligger: En fangstgrop. Tydelig markert i terrenget, og godt bevart. Gropa er traktformet med avlang bunn. Lengderetningen er orientert NNV-SSØ. Skråningen i vest er utnyttet som side i gropa. Markert voll i sør og øst. Det er mye stein i vollen og nede i gropa. Terrenget heller noe mot sørøst. Ytre lengde: 9,5 m, bredde 6,5 m. Indre lengde 6,7 m, bredde 4,7 m. Nedgravning lengde 4,5 m, bredde 3,0 m. Dybde ca 1,5 m i nord, 1,0 m i sør.
Tuftområdet og kirkegården er i dag beitemark. ”De siste Rester af Syllmuren blev opbrudte og fjernede for ca. 25 Aar siden,” skrev Th. Petersen i 1904. Etter lokal tradisjon var det ikke før på 1700-tallet at kirken ble revet og kirkegården nedlagt (Brendalsmo 2006:691f m/ref.). Beinrester og råttent tre skal være pløyd opp fra tid til annen.
2001: Heller. En heller lokalitet med kull og ildskjøren stein. Det ble påvist ved undersøkelsen av helleren i 2001, at den har vært brukt kontinuerlig fra gammelt av og opp til vår tid, samt at den fortstt brukes jevnlig av dagens turgåere og jegere, da undertegnede kunne observere nyere tids bålrester på stedet. Det blir vanskelig å si noe eksakt vedrørende alder, da vi ikke har noen daterbare funn å støtte oss til så langt, men det er vel opplagt at mennesker i forhistorisk tid, som i nyere tid gjerne benytter slike naturlige steder som en heller, når været gikk imot, og man trengte til en vil. Det er observert kull og kokstein helt i dagen inni helleren, samt gjort prøvestikk med jordbor, kull laget hadde en tykkelse fra 0 - 40 cm, det var så langt det gikk å komme ned med jordboret før det støtter på stein eller fjell. Det ble gjort prøvestikk utenfor hellerens inngang, ned til 28 cm dybde da man her støter på stein og/eller fjell. Det ble soldet med en maskevidde på 4 mm. Observasjoner og funn: Kull og kokstein, ingen andre funn. Hellerens mål: Bredde ca 13,50 m, lengde/dyp ca 3,25 m, høyde åpning ca 1,85 m, høyde inni ca 1,42 m.
2020: Heller. Se tidligere beskrivelse. Ifølge foto fra 2001 er området mer overgrodd i år. Sterkt forstyrret av et bartre i S-del som har falt (knekt) i retning nord og sperrer åpningen. Ingen rotelt. N-del ligger det en mauertue.
9,5 m ovenfor veggrøft i svakt skrånende li mot nordvest, ligger: En kullgrop. Tydelig markert i terrenget. Bred og klart markert voll i vest, ca 0,5 m høy, med steiner i ytteerkant. Vollen er ikke klart markert i sørøst. Noe oval form. Jevn, med avflatet bunn. Noe nedrast i sør. Rund nedgravning med forholdsvis bratte sider. Det er hogd noen furuer på vollen i nord og vest, hogstavfall dekker gropa noe. Et par stående furuer på vollen i øst. Ytre lengde nordvest-sørøst 9,5 m, bredde 8,7 m. Indre lengde 6,8 m, bredde 6,2 m. Nedgravning diameter 3,5 m, dybde 0,8 - 1,0 m, vollen er høyest i sørøst. Nordøst for gropa er det en liten bergrygg. Ved hjelp av jordbor ble det påvist litt kull nede i gropa. Det ble ikke påvist slagg ved gropa.
Gravrøys. Røysa er rund og noe flat i toppen. Bygd av runde, jevnt store steiner med en størrelse på 15 - 40 cm. Ligger mot toppen av høydedraget, hellende bakkeskråning mot Ø. Røysa er 5 m i diameter.
Kullgrop. Diameteren på gropa er ca 6 meter. Det er voll rundt hele gropa. Denne er noe utflytende, har en bredde på om lag 1,5 meter. Det ligger mye avfall fra kvist i gropa slik at det er noe vanskelig å måle dybde. Denne synes å være ca 0,7 meter. I den østre delen av gropa står det to store grantrær og en bjørk. Ellers ligger gropa godt synlig i et område med åpen gressmark. Gropas sikringssone i nord går kant i kant med vegen.
Kullgrop. Diameter 2 m (NS) og 3 m (ØV), dybde 0,4 meter. Gropa har antydning til voll rundt hele, men tydeligst i sør. Gropa ligger på et relativt flatt parti i den sørvente lia.