Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I Ø-kant av N-S-gående traktorvei fra Torsdal:
rundhaug. Godt synlig i terrenget og godt markert bortsett fra i S der den er noe utflytende. Bygd av jord og bruddstein. Enkelte stein i dagen. Bevokst med en stor bjørk og en einer, ellers gress og små løvtrær. D 5,5m, h 1m.
En sikker gravhaug og en mulig gravhaug. Den største gravhaugen er rund og toppet. Gravhaugen er bevokst med bjørketrær og gress. Det ligger en del større stein, trolig rydningsstein, langs foten av gravhaugen i S- og V. Det er vidt utsyn fra haugen, både mot gården i NØ og ned mot dalen i S og SV. Haugen ligger innenfor et område som har vært benyttet til beite. Rundt beite er jorda fylldyrket. Ca 10 m SØ for haugen er en mur av sein. Dette er ifølge grunneier Kai Valbjør fundamentet for en bygning. Ca 2 m V og SV for gravhaugen er en større fylling. Denne kalles "Smiuhaugen". I dag benyttes området til lagring av redskaper, ved m.m. Diameter 8 m, høyde 1,6 m. Haug nr 1 er målt inn med håndholdt GPS.
Det aktuelle området fremstår i dag som henholdsvis skolegård og idrettsplass for Sørum skole, beliggende mellom eksisterende skole og Bingenvegen. Geologisk er området del av en post glasial smeltevann slette som er dannet for ca 12000 år siden. Undergrunnen vitner om dette og består av lys/brun silt og sand. Den fremstår som nesen helt uberørt, kun gjennomskåret av smale kabelgrøfter enkelte steder. Dog skal det nevnes at undergrunnen i den sydligste delen av området fremstod som forholdsvis omrote, og inneholdt en del forskjellig byggemateriale som stammer fra skolens oppførelse i 1956. Det er karakteristisk at det finnes forsvinnende lite steiner. Matjordlagets tykkelse er mellom 35 - 50 cm og består av fin feit humus.
Kullgrop. Firkantet, mose og lyng. 3 store furuer på vollen. Traktorspor påvollen mot syd. Kullruester. Indre mål 3,3 x 4,2 m. Voll 2 - 2,3 m, dybde 1,1 m, bunn 1,5 x 2,6 m.
Kullgrop. Blåbærris og ca 20 cm myrmose i bunn, kullrester, firkantet, morken trestamme i gropa, einebærris på S voll. Indre mål 3,1 x 4 m. Voll 2 m, dybde 0,8 m, bunn 2,4 x 3,5 m.