Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Flere løsfunn av steinartefakter fra yngre steinalder. Funnene gjort i villahagen ved hagearbeid o.l. på Solhøy gjennom flere år, 25-30 m o.h. Blant funnene finnes: pilspiss i skifer, pil, bor og kniv i flint (flekketeknologi).
Tilføyning av Morten Bertheussen 01.03.2017: 8.2.2017 gravde Jan Berge og Morten Bertheussen 8 prøvestikk innenfor daværende lokalitetsavgrensing, derav 7 innenfor gjeldende avgrensing. Arbeidet ble gjort i forbindelse med grunneiers ønske om tomteskifte/fradeling i Sponvikveien 152. Alle prøvestikkene inneholdt slått flint. I prøvestikkene i hagen øst for bolighuset, som før var potetåker (der de først omtalte løsfunnene stammer fra), ble det funnet slått flint både i plentorvlaget, åkerlaget under og in situ funn i sandlaget under åkeren. I ett av disse prøvestikkene ble det funnet et skår av keramikk. Ellers inkluderer funnene i dette området flere flekker, en tangepil (A2), en flekkekjærne og mange avslag. I prøvestikkene nord for tidligere åker, helt NØ i hagen Var det færre funn, men også her funn in situ i undergrunnssanden. Det samme gjelder for Prøvestikkene på på tunet til tilstøtende eiendom i vest (Sponvikveien 150). Funnene ble gjort mellom høydekotene ca 28 - 32,5 m.oh. Et prøvestikk sør for bolighuset i nr. 152 inneholdt flintavslag. Massene som flinten lå i kommer sikkert fra tomta til huset og er påfylt på glatt svaberg. Kjerneområdet på lokaliteten virker å være den sørøstre delen av hagen (Sponvikveien 152, tidligere åker), det vil si det lavestliggende terrenget på lokaliteten - fra ca 28 til opp mot 30 m.o.h. Lokaliteten regnes som strandbundet og dateres til yngre steinalder (MNa) - rundt 3300 BC. Med en strandlinje rundt 27 meter over dagens lå lokaliteten på et butt, lite, sørlig utstikkende nes, henvendt mot en liten vik i øst. Den lå på en ca 4,8 x 4,1 km2 stor øy, ytterst i et skjærgårdslandskap. Mellom vår øy og Kjeøya i sør, lå et drøye 270 m bredt sund.
Ny befaring ØFK 17.8.17 (Gundersen, Csisar): To prøvestikk tatt sør for innkjørselen, nær lokalitetens SØ hjørne. Kun omrotede masser med funn av tegl, glass m.m. samt flint. Ikke bevart funnførende uforstyrret lag. Avgrensning innsnevret.
Langrøys, ganske godt synlig i terrenget, men uklart markert dog med god avgrensning i NØ. Ujevn profil. Bruddstein synlig i Ø-delen av røysa. Vegetasjon: Lyng og mose. Mål: Ca 8 x 6 m, h ca 0,5-0,6 m
Fornminne 1: Kullgrop, rund, vises tydelig i terrenget. Bevokst med mose og et lite bjørketre i SV. Klar voll i NV som er 10 - 15 cm høy, 1 m bred og 2 m lang. Gropas diameter er 1,5 m, dybde 0,4 m.
3 m Ø for fornminne 1:
Fornminne 2: Kullgrop, rund, vises tydelig i terrenget. Bevokst med mose. Klar voll i Ø som er 10 cm høy, 1 m bred og 1 m lang. Gropas diameter er 1,3 m, dybde 0,4 m.
Fornminne: Gravrøys, oval, dårlig markert. Overgrodd av lyng og mose, 3 synlige stein (30 - 50 cm store). Mulig utraste stein ligger 2 - 2,5 m i NØ, nedafor bergknausen grava ligger på. Røysas størrelse er 1 m NV-SØ, 0,75 m NØ-SV, høyde 0,05 - 0,1 m.
Fornminne: Gravrøys, oval, godt markert. Overgrodd av lyng og mose, noe større stein synlig i S. Bygget som en steinring av store (0,5 - 0,7 m) stein, også noe fast berg i NV. Noe større stein ligger utenfor røysa i SØ, og kan være resultat av plyndring. Størrelse er 3,5 m NØ-SV, og 2 m NV-SØ, høyde 0,4 m. Ovalt (båtforma) krater måler 1 m NV-SØ, dybde 0,3 m.
Kontroll i 2010: I 2001 ble 4 st.a.tufter registrert. I 2010 ble det registrert mange flere tufter i dette feltet. Samtlige tufter er kartfestet og beskrevet på nytt her: Her er tufter i 3 ulike strandvoller. De øverste vises bare som flater i terrenget, med svake nedsenkninger og skiller seg fra lyngmarken som gressbevokst. Disse tuftene ligger på den øverste strandvollen under bakkekanten.De øverste er grunne, lengst i NØ: Tuft nr 1, rund tuft, 3 meter i diameter, dårlig markert. 4 meter mot SV: Tuft nr 2, Utflytende tuft, 5 x 3 meter, målt fra vegetasjonsskillet. 5 meter mot SV: Tuft nr.3, 4 x 3 meter, utflytende, innvendige mål. Midterste strandvoll,lengst i NØ: Tuft nr.4, Liten forsenkning 2 x 2 meter, grunn i bunnen, 12 meter mot SV og i SV-side av steingjerde: Tuft nr. 5, markert nedsenking, grunn i bunnen, 5 x 4 meter, bjørk i NØ, nordøstlige veggvoll dekkes av gammelt steingjerde (eiendomsskille). 5 meter mot SV: Tuft nr.6, markert oval nedsenking 4 x 4 meter + en liten gang mot S som går til en rektangulær nedsenking nendenfra som måler 3 x 2,4 meter. Stein i bunnen. 6 meter mot SV: tuft nr. 7, markert, utjevn forsenkning, 3 x 3 meter, forbindelse muligens til en annen forsenkning 3 x 2 meter, tuften er uregelmessing (usikker). 4 meter mot SV: tuft nr 8, nedsenkning 3 x 3 meter, lyng og gress i bunnnen. Alle tuftene/gropene på dette nivå 0,35 meter -0,40 meter dype. De to midterste er best markert. Nederste standvoll: Lengst mot NØ, inntil berget: tuft nr. 9: Måler 5 x 4 meter, svakt skrånet gulv, uregelmessing form, grunn i bunnen, 9 meter lengre SV: tuft nr. 10, godt markert fordypning, måler 5 x 5 meter, 0,35-0,40 meter dyp,steinur i midten. 4,5 meter mot SV: tuft nr. 11, markert fordypning 4 x 4 meter 0,40 meter dyp, grunn i bunnen. 3 meter mot SV: grop nr. 12: Liten grop, 3 x 1 meter. Lengst i SV ved Kjegla består strandvollene av mindre rullstein. Her er flere konsentrerte strukturer som kan være graver, samt en mulig tuft (tuft 13) helt i SV. Strukturene vises som små fordypninger gravd inn i bakkekant, noe gress i bunnen, 4 m x 3 m svakt markert 0,2 - 0,4 m dyp. Nr. 13 ligger rett bak strandvollen med mulige graver. Gravene vises som små søkk i strandvollen med synlige stin i men ordnet struktur. Minst 3 synlige, stort potensial for flere strukturer i lyngen. 2001: Lengst i Ø: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær. Svakt markert. Tegner seg som svakt nedgravd 0,2 - 0,3 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvflata, lyng utenfor. Svakt markert voller. Stein i hjørne i S. Utvendig mål er 4 m NØ-SV og 2, 5 m NV-SØ. Vollene er 0,7 - 1 m brede, og 0,1 m høye. 2 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, tilnærmet oval. Svakt markert. Tegner seg som svakt nedgravd 0,3 - 0,4 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvlfata, lyng utenfor. Svakt markerte voller. Voll i NØ flyter over i SØ're voll til fornminne 1. Utflytende voll i SV. Utvendig mål er 2,5 m NØ-SV, og 2 m NV-SØ. 19 m V for fornminne 2, og 2,5 - 3 m høyere i terrenget: Fornminne 3: Hustuft, rektangulær. Svakt markert. Tegner seg som svakt nedgravd 0,3 - 0,4 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvflata, lyng utenfor. uten markerte voller. Grensegjerde av stein mellom gnr 16/7 og 16/9 går over vegg i SV, lite bjørketre i SØ. Mål på tufta er 4 m NØ-Sv, og 2 m NV-SØ. 5 m VSV for fornminne 3: Fornminne 4: Hustuft, tilnærmet rund, men uregelmessig. Tegner seg som svakt nedgravd 0,2 - 0,3 m dyp struktur. Gressbevokst inne på gulvflata, lyng utenfor. Antydning til voll i ØNØ. Diameter er 3 m.
Fornminne 2: Den vestre fangstgropa er beliggende omlag 45 m V-SV for den østre og har følgende mål: ytre diameter 7,5 m, indre diameter 3,5 m, dybde 1 m. Relativt liten fangstgrop med tydelig voll rundt hele, med kraftigst vollparti i Ø-del. Traktformet bunn parti. Mye kull i bunn, kun sand i voll (jordbor). Kullet kan være sekundært tilført fangstgropa, muligens i forbindelse med den senere kullmile-driften i området. Begge gropene er målt etter Tom Block Nakkerud-metoden.