Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samlinga som inneheld ei langrøys og to rundrøyser, har ei utstrekning på ca. 100 m Ø-V, ca. 20 m N-S.Lengst i V ligg Fetts fk. nr. 4, her markert som røys1) Langrøys, orientert Ø-V, uklart markert og svakt synleg grunna tilvaksing, bygd for det meste av løftbar rundkamp og brotstein. Fleire småkrater i røysa som i fylgje Hans Reksnes er utkasta dei siste par åra. Gravskjendarane har m.a. leita etter kvit kvarts som er lagd i små dunger på røysa. Røysa er lyng-og einerkledd med ein del spreidd lauvskog. Mål er vanskelege å fastslå grunna vegetasjonen. Lengde ca. 35 m, breidde opptil 10 m, høgde ca. 1,5 m.Ca. 25 m Ø for 1:2) Rund steinpakking, etter alt å døma gravrøys, klart markert, men svakt synleg p.g.a. skog og kratt. Fotkjede som er bygd av dels svært stor rundkamp. Einer i midten. Diameter 4 m, høgde 0,3 m.Ca. 8 m Ø for 2:3) Rund gravrøys, klart markert, men svakt synleg p.g.a. skog og kratt. I ytterkantane av røysa ligg store jordfaste steinar. Røysa verkar omrota, bygd av både større og mindre rundkamp. Einer- og krattkledd. Diameter ca. 8 m, høgde ca. 0,5 m.
Røysa måler 41 x 11 m, orientert N-S, og er 1,5 m høg. I endane er røysa noko smalare. Røysa er bygd av 0,2 - 1,0 m store steinar/blokker. Langs heile lengdeaksen er røysa utkasta i 2 - 3 m breidde og 0,5 - 1,0 m djupn. Det veks ein del mose, lyng, eine, bregne og lauvtrekratt på røysa, særleg langs kantane. Røysa er klårt avgrensa, og godt synleg i lendet.
Samlinga inneheld to røyser, og måler 17 x 4,5 m, orientert VSV-ONO. Røysa fk. 2/1 ligg lengst O. Ho er 6 x 4,5 m orientert NO-SV, og 0,75 m høg. Røysa er bygd av 0,2 - 0,5 m store steinar/blokker og er noko tilvaksen med mose og lyng, særleg langs kantane. I sentrum er eit 3 x 1 m vidt og 0,5 m djupt søkk, orientert NO-SV. Kant i kant med denne røysa mot VSV ligg røysa fk. 2/2. Ho måler 11 x 4,5 m orientert O-V, og er 0,5 m høg. Ho er bygd av 0,2 - 0,8 m store steinar/blokker, og er delvis tilgrodd med lyng. I austre kant veks det ei einebusk og ei furu. Om mogeleg har vi her å gjera med ei samanhengande langrøys.
Berre ein 1 - 1,5 m brei skalk langs kanten av haugen og noko av botnlaget i sentrum ligg att. Nordaustre del av haugen er heilt fjerna. Skalken langs kantane er opptil 0,75 m høg. Haugen er 8 - 9 m i tverrmål og heilt grasvaksen. Avdi haugen ligg på ein naturleg kul er avgrensinga noko uviss. Haugen er godt synleg i lendet.
Prøvestikk i området tyder på at steinalderlokaliteten i hovudsak er avgrensa til den staden som allereide er nemnd. Dei fleste av funna kom for dagen kring 15 cm under lyngtorva.
Knausen har bratte sider, men tre stader går det skar opp til toppen. Det er lettast å ta seg opp gjennom skaret i SV. Ved foten av knausen er dette skaret kring 15 m breitt. Her ligg mange store blokker frå bergvegg til bergvegg i 6-7 m breidde, men her er ingen tydeleg mur. Den største av blokkene måler 2 x 1,5 m. Ved foten av skaret er det i O ei 4 x 2,5 m stor tuft (ytre mål), orientert O-V. Denne tufta er truleg frå nyare tid. Noko ovanfor midten av skråninga der skaret er 9 m breitt, ligg ei rekkje med blokker på tvers av bakken, orientert OSO-VNV. Lengst i OSO ligg ei 1,15 x 0,9 x 0,2 m store helle. O,6 m SO for hella er der eit "hakk" i berget, 25 cm høgt og 10 cm breitt nede og avsmalnande oppover. "Hakket" er opptil 8-9 cm djupt lengst nede. Truleg er dette menneskeverk og kan eventuelt ha fungert som fals for ein trestokk i ei sperring. Skaret i VNV er 13 m breitt ved foten av knausen. Her går det ein NO-SV orientert mur frå eine bergkanten til den andre. Muren er danna dels av store blokker, den største måler 2 x 0,9 x 0,7 m, og dels av fint mura steinar i opptil 3-4 skift. Sett frå nedsida er muren opptil 1,5 m høg. Muren er noko utrasa i NO. 5 m nedanfor muren er eit bustadhus. Omlag midt oppe i skaret er ein annan mogeleg mur av store blokker. Ved toppen er skaret kring 9 m breitt. Skaret i O er 9 m breitt ved foten av knausen. Noko nedanfor midten av skaret ligg ei 7-8 m høg blokk som ein kan ta seg opp på begge sider av. Ovanfor blokka smalnar skaret og er ved toppen 5 m breitt. Her ligg ein del store blokker som truleg er restane av ein mur. Den største blokka måler 1,5 x 0,9 x 0,7 m. På toppen av knausen kan det synast som det er fleire tufter, med sider markert dels av bergknausar, dels av blokker. 5 m NNV for blokkene øvst i det austlege skaret er ei slik mogeleg tuft. 5 m lenger mot V, på eit høgare platå, er ei anna. Også like N for øvre ende av det sørvestlege skaret er mogelegvis ei tuft. Alle tuftene har ytre mål på kring 5 x 3 m.
Nausttufta er 15 x 5,5 m lang, orientert ONO-VSV. Ho går som ei forlenging av naustet som står her idag og det er mogeleg at nausttufta kan ha gått under dette. Nausttufta er inngraven i den skrånande bøen slik at ho i V, i bakre kant, er kring 1 m høg. Tufta er idag heilt grasvaksen.
Røysa er 3,5 m i tverrmål og om lag 0,2 m høg. Ho er noko uklårt markert i terrenget, avdi ho er nesten heilt dekt med gras og mose. Nokre 20-30 cm store steinar/blokker er synlege her og der, flest i ytterkantane, slik at ein kan fastslå omkrinsen på røysa.