Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Haugen er kring 11 m i tverrmål og kring 1 m høg. Kring haugfoten går det ei grøft og haugen er godt markert. Haugen er tilvaksen med grastorv, men ein del 25-60 cm store blokker stikk i dagen. I toppen på haugen ligg ei 1,5 m vid samling med blokker av same storleik. Bautasteinen som Fett nemner skal vera attreist, ligg i dag nede. Han er 85 cm høg og 30-25 cm brei.
07.01.2026: Geometri flyttet og justert til korrekt posisjon - Thomas Paul Ingrassia
Røysa er 13 m i tverrmål og 1,5 m høg. Ho er ikkje særleg godt markert. Overflata er dekt med rogn- og bjørketre, dessutan er ho tilvaksen med gras og mose. I midten er eit krater, 1,5 m i tverrmål. Her ligg nokre mosegrodde steinar i dagen. Storleiken på desse steinane/blokkene er 30-50 cm. Elles er få steinar synlege i røysa.
Lokaliteten ligg på ein lite markert, kring 6 m brei, N-S gåande, fuktig terrasse. Her er noko lyng- og grasvegetsjon, men også opne grusflekker mellom små bergrabbar. Innan eit ca. 4 x 6 m vidt område vart det her i prøvestikk og på ein open grusflekk funne ein pilespiss av flint og fjorten avslag av flint og årekvarts.
I fem prøvestikk innan eit 15-25 cm tjukt kolhaldeg lag under ca. 25 cm tjukk torv vart her funne m. a. ein bladforma pilespiss, seks flekker, tre kjernar og sekstifem avslag av flint og kvarts/kvartsitt.
I fem prøvestikk vart det innan eit ca. 6 cm tjukt brunleg gruslag 25-30 cm under overflata funne eit fiskesøkke av kleber, to flintflekker og femtifire avslag av flint og kvarts/kvartsitt.
Helleristningene er hogne inn i ei plan kløyvingsflate på ei kring 3 x 2,25 m stor, kløyvd sandsteinsblokk, orientert O-V. 1 m mot N ligg den andre delen av blokka. Ristningsflata er skråstilt og vender mot S. Flata har mange avskalingar i fleire nivå.Fig. 1 står lengst nede til venstre i feltet. Linene er utydelege slik at det er vanskeleg å avgjera kva slag figur det er. Truleg er det ein dyrefigur.Fig. 2 står kring 0,5 m til høgre for fig. 1. Dette er ein stor og tydeleg dyrefigur. Hovud og frambein manglar pga. avskaling. Dyret har to parallelle bakbein som er 0,8 m lange med markerte klauver. Rygglina er kring 0,8 m lang og har to puklar. Dyret har dobbel ryggline med liknande bindeliner som ein finn på båtfigurar.Fig. 3 er truleg restar av ein dyrefigur som står inni bukpartiet på fig. 2.Fig. 4 er ein liten dyrefigur som er innhoggen mellom buken og beina på fig. 2. Linene er relativt breie, men grunne. Inni kroppen er det små ovale fordjupningar.Fig. 5 er ei samling liner av trekantform som finst 3-30 cm over ryggpartiet på fig. 2.Fig. 6 er ein dyrefigur som er innhoggen på den nordvestlege delen av flata, kring 20 cm frå fig. 2. Dyrefiguren er kring 70 cm lang. Kroppen er smal og fylt med ein del linestumpar og ein ringforma figur. Mellom beina på dyret er ein krossliknande figur med spor av liner rundt.