Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa måler 12 x 10 m, orientert OSO-VNV, og er kring 1,5 m høg. Ho er godt synleg i terrenget. Røysa er bygd av 10-40 cm store steinar/blokker. I røysa er det to søkk. Det eine ligg like S for sentrum og er 1,5 m vidt og 1/4 m djupt. Det andre er 1,4 m vidt og knapt 0,5 m djupt. I nordre delen ligg ei helle på kant som måler 1,25 x 0,6 m. Den sentrale delen av røysa er tørr, men rundt kantane veks lyng. Omlag i sentrum er det to rognetre og ein einebusk.
Røysa er 17-18 m i tverrmål og 1,5-2 m høg. Ho er bygd av 0,2-0,6 m store steinar/blokker og er naken, bortsett frå langs kantane der det veks mose, lyng og ein del små lauvtre. Røysa er omrota og utkasta og har 5-6 mindre sår. I SSV er det i nyare tid laga ei kring 2,5 x 2 m stor og 1-1,2 m djup oppmuring av stein frå røysa.
Røysa er 12-13 m i tverrmål og 0,5 m høg. Ho er bygd av 0,3-0,6 m store steinar/blokker og er tørr. Røysa er noko omrota og utkasta, mest i S og V.Langs kantane veks det lyng og einr og i den søraustre delen er det eit lauvtrekratt. Røysa er heller uklårt markert, men godt synleg i lendet.
Gravhaugen, som vert kalla Trollhaugen, ligg på ei langstrakt høgd i terrenget. Han er 17 m i tverrmål, i SSO er han 2,5 m høg, medan han i NNV er berre omlag 1 m høg. Steinar/blokker kjem til syne i dagen, men elles er han grasvaksen. Det veks nokre store eik- og bjørketre i den nordvestre kanten på haugen. Dette hindrar noko for utsynet. Haugen er nokså flat og utkasta i toppen. Det ser ut som ein del rydningsstein har vorte kasta opp på haugen i nyare tid.
Røysa er kring 10 m i tverrmål og 1 m høg. Ho er bygd av 0,2 - 1 m store, nakne steinar/blokker; dei fleste 0,5 - 0,6 m. Steinane/blokkene er noko tilvaksne med mose og lyng, særleg langs kantane av røysa. I sentrum av røysa veks ei bjørk og eit furutre. Røysa er noko omrota i midten og utkasta mot SV. Ho er relativt klårt markert, men ikkje særleg synleg i lendet.
17.04.2026:
Røysa vart målt inn med CPOS. Det var noko unøyaktighet pga. vind og skog.
Røysa er svert tilvoksen av mose, blåbærlyng og ung lauvskog. Den er vanskelig å sjå i landskapet, da den likner på ein grensemarkør mellom to eiegedomer. Steinsatt kiste måler i dag ca. 1,8 m x 75 cm. Er godt tydeleg.
Opphaveleg skildring:
Røysa måler kring 12 x 6 m, orientert O-V, og er opptil 0,75 m høg. Ho er bygd av 0,3 - 0,8 m store steinar/blokker og er delvis tilvaksen med mose, lyng og lauvtre, særleg langs kantane. Omlag midt i røysa står ei kring 2,3 x 0,75 m stor og 0,5 m djup kiste av kantsette blokker, orientert ONO-VSV. Røysa er heller uklårt markert og lite synleg i lendet.
Bautasteinen fk.nr. 3/4 er 2,6 m høg, inntil 0,9 m brei og 0,3 m på det tjukkaste. Han vender breisidene mot NO og SV.Langrøysa fk.nr. 3/3, som er orientert NV-SO, ligg 2 m NV for bautasteinen. Ho er 22 m lang, 7 m brei, 1 m høg og sers pen. Langrøysa er dekt av grastorv, men ein del stein stikk i dagen, mest kring midten av røysa.
Fk.nr. 10/1, Blimshaugen, ligg øvst oppe på ryggen 20 m O for ei hytte. I heile den nordlege halvdelen av haugen ligg kantane klårt, 2-25 m høge sett utanifrå. På innsida av kantane ligg eit 1-1,5 m djupt og 14 m vidt søkk. I den nordlege og nordaustlege delen av dette søkket er det to nedskjeringar, der ein i kvar kan sjå ei hellekiste. I NV del av søkket ligg ei tredje hellekiste og endeleg ei fjerde om lag midt i. Tverrmålet på denne nordlege halvdelen av haugen er 33 m. Heile den sørlege halvdelen av haugen er på det næraste utjamna og søre kant vert skoren av den oljegrusa vegen fram til hytta. Haugen er tilvaksen med tjukk grastorv.Haugen fk.nr. 10/2 ligg 3 m SO for 1. Han er 15 m i tverrmål og knapt 1 m høg i NO, men er elles sterkt avskaven og flat oppå. Han er tilvaksen med tjukk grastorv.Bautasteinen fk.nr. 10/3 står 5 m SSO frå kanten av haug nr. 2. Steinen ris 170 cm over bakken. Han er 60-70 cm brei, avsmalnande mot toppen og 15-30 cm tjukk. Steinen hallar noko mot SV.
Røysa er ikkje heilt rund, om lag 18 m i tverrmål N-S og om lag 15 m i tverrmål O-V. Ho er kring 1 m høg og dekt med tjukk grastorv, unnateke i nordvestre del, der ein del steinar/blokker (innpåkasta) ligg i dagen.Bautasteinen fk.nr. 2/1 er 2,5 m høg, 0,3 m brei og 0,15 m tjukk. Han er spiss ovantil. Bautasteinen stod tidlegare der Vikaren no står. Han blei gjeven attende frå museet i 1953 og oppsett på røysa fk.nr. 1/1, der ein trur han opphaveleg har stått.