Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Helleristningslokaliteten har en samlet utstrekning på 15 m NØ-SV.Lengst i NØ på et Ø-V gående og S-hellende svaberg, 8 m langt og 2 m høyt, er det hugget inn fire skipsfigurer. Lengde: 0,35-1,50 m, høyde: 15-30 cm, dybde i furene: 0,5-1 cm. Skipene består av to parallelle linjer. Dessuten er det mannskapsstreker på det største skipet. Feltet begrenses i nedre kant av den gamle gårdsveien. Ca. 10 m SV for dette svaberget i grunnen under et hus er det hugget innen skipsfigur ca. 1,10 m lang. Figuren har svungne stevner, tverrstreker og mannskapsstreker. 2001: Feltet ligger på et svaberg som ligger i en bratt skråning. Foran feltet går en gårdsvei, denne går også ovenfor veien. Nedenfor felte står to gårdshus. Under det ene huset ligger feltet Henne III. Feltet er omgitt av torv på alle kanter. Berget er sterkt vitret og oppsprukket, og det går flere sprekker i N-S-retning. Svaberget er sørvendt. Den laveste båten, fig. 5, var delvis dekket av torv. Denne ble fjernet.
Lengst i ØNØ ligger :1) Uklart markert, mosedekket rundrøys. Mye utkastet i midten. På røysa vokser et par furutrær. Diameter: 7 m, høyde: 0,5 m.Ca. 20 m VSV for 1 og på en lavere avsats ligger :2) Mosekledt rundrøys, bra markert i Ø-delen. På røysa vokser et par furutrær. Diameter: 7 m, høyde: 0,3 m.Ca. 40 m SSØ for 2 og på nok en lavere avsats ligger :3) Dårlig markert og lite synlig rundrøys. Mosedekket med 3-4 furutrær. I V-del er en del kantet småfallen stein synlig. I sentrum er et mindre søkk, der tørr røysstein er synlig i en dybde av 0,5 m. Mot N og Ø går røysa i ett med terrenget omkring. Diameter : 5-6 m, høyde : opp mot 0,5 m.Ca. 25 m SSØ for 3 ligger :4) Uklart markert mosegrodd rundrøys med et par furutrær. Uregelmessig overflate, sannsynligvis noe utkasta. Diameter: ca. 6 m, høyde: 0,3 m.Delemerket mellom 54/3 og 54/1 står ved røysas SV-kant.
Samlinga har en utstrekning på 24 x 6 m, orientert VNV-ØSØ.Lengst i VNV ligger:1) Heksesteinen, en stor flyttblokk med tre runeinnskrifter fra middelalderen.15 m ØSØ for 1 ligger :2) Uklart markert rundrøys. En større blokk i NV-kant. Uregelmessige overflate og kanter, lite søkk i midten. Mosekledt med enkelte furuer.Diameter: 7 m, høyde: 0,3 m.
Samlinga har en utstrekning på 50 m Ø-V og 16 m N-S.Lengst mot V ligger :1) Dårlig markert, delvis torvdekket røys. I røysa er et svært hull etter utkasting, og oppå røysa er tufta av et hus. Røysa er gressbevokst med endel bjørketrær. Diameter: 16 m, høyde: 1,5 m fra S.20 m Ø for 1 ligger :2) Godt markert, delvis torvdekket rundrøys. Går i ett med bakken i N. Gressbevokst og med bjørk og rognetrær. Diameter: 16 m, høyde: 2 m fra S.
Godt markert rundrøys av middelstore stein. I midten er det en forsenkning, ellers er røysa flat oppå. Diameter: 15 m, høyde: 0,9 m fra SV. Røysa blir kallet Ormerøysa.
Samlinga har en utstrekning på 30 m Ø-V, bredden er 15 m.1) Den Ø-ligste er en klart markert gresskledt rundrøys. Søkk i toppen, nå delvis gjenfylt med tilkjørt løv, kvist o.a. Diameter: ca. 10 m, høyde: 1 m.Denne røysa som er identisk med Fetts fk. nr. 2/119, ble utgravd i forbindelse med Vereide-prosjektet i 1990-94. Her ble da m. a. funnet en gullberlokk, en S-formet sølvhekte, fragmenter av en bronsespenne, fragmenter av to sølvspenner og smeltet glass ( B 15066 ).5 m V for denne:2) Uklart markert røys, gresskledt med en del løvtrær. Søkk i midten. På røysens S- og N-side ligger stein, så det er vanskelig å avgjøre formen på røysa, sannsynligvis rundrøys med stein utkastet på N- og S-siden. Kan også ha vært en langrøys, eller at de to steinsamlingene representerer resten etter to andre røyser som har ligget inntil den største. Lengde Ø-V: ca. 10 m, lengde N-S: ca. 15 m, høyde: 0,5 m. Orientert NNO-SSV.Denne røysa ble utgravd i forbindelse med Vereide-prosjektet i 1990-94. Det viste seg da at dette var én langrøys som inneholdt en liten skipsformet steinsetning. Gravhellene ble tatt inn til muséet ( B 15067 ).
Røysa er 10 m i tverrmål og 1,0 - 1,5 m høg. Ho er noko utkasta. I søre delen er det eit stort søkk. Røysa er bygd av til dels store steinar/blokker som for ein stor del er dekte av mose. Ho er relativt klårt markert og godt synleg i lendet.
Røysa er bygd av småfallen stein/blokker, 15-40 cm st.mål. Røysa er ein del utkasta rundt kantane, men tykkjest oppbygd i midten, slik at ho er 15 m i tvm. og kring 1,5 m høg. Ho er til dels dekka av gras, urter og lyng, elles ligg steinen naken i dagen, særleg i austlege delen og i midten. Røysa ligg på ei grasvaksen flate, der berget stikk fram under røysa mot sør.
04.02.2026: Avvik på geometri. Justert - TPI
Lokaliteten ligg på ein liten lyngvaksen, tørr terrasse, rett opp for husmurane inst i Kvernehusvikja. Rett S for funnstaden stikk det opp ein 2-3 m høg knaus. Mot SV og SO går to mindre dalføre ned mot ei myr. Funnområdet er kring 7,5x7,5 m vidt. Det vart teke 8 prøvestikk. Tre av prøvestikka var funnførande. Lagfølgjen synte eit 15-17 cm tjukt torvlag.Utvaskingslaget var frå 5-10 cm tjukt. Anrikingslaget gjekk ned til ei djupn på ca. 10 cm før det gjekk over i sterilt. Funna vart gjorde i utvaskingslaget og eit stykkje ned i anrikingslaget. Utvaskingslaget var markert kolhaldeg.