Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug. I S-enden av langstrakt N-S-orientert bergtunge: Rundhaug, trolig av morenejord. Klar markering, unntatt mot N, og synlig selvom den er noe nedgrodd av høyt gras. Svakt avrundet sideprofil. Noe avflatet midtparti. Virker urørt. Tett grasdekke. Mål: Diam 5 m, h 0,6 m.
Kant i kant SV for de bratte svabergene på NØ-siden av dalsenkingen, ca 3 m S for restene av et steingjerde på berget, finnes et lite funnområde, som omfatter 5-6 m2. Det er fin strandgrus på stedet som ligger mellom noen blokker. Det ble gravd 3 prøvestikk innenfor funnområdet, og ialt 8 stikk ellers i området uten funn. Det ble innsamlet i alt 9 artefakter (T 20929): 8 små flintavslag med koteks, 1 mikroflekke av kvarsitt. Hoh er ca 60-65 m. Lokaliteten er benevnt Trøanlia 1.
1 steinaldertuft. Kant i kant S for bergkolle som stikker opp midt i dalen, finnes en oval forsenkning 5x4 m orientert NV-SØ. Gropene oppfattes som en hustuft fra steinalderen. 2 prøvestikk sentralt i tufta viste høy funntetthet. To prøvestikk like NØ for tufta gav også funn, funnområdet omfatter ialt 40 m2. Det er strandgrus mellom de store blokkene på stedet.I alt ble det funnet 89 artefakter (T 20926); 75 avslag, 6 flekker, 2 ryggflekker, 1 fragment av konisk kjerne, 1 fragment av bipolar kjerne, 1 skraper, 3 flekker/avslag med retusj. Lokaliteten ligger 61 moh, og er benevnt Porsmyrdalen 2.
På en svakt NV-hellende skråning ned mot Mjølkmarkbekken, midt i den nyoppdyrkede dalsenkningen: Skjørbrent stein, funnet ved registrering i 1983. Steinene lå spredt i en radius av ca 2 m på et vegetasjonsfritt flyvesandsfelt, midt i dyrket mark. Ingen funn av kull, skifer eller flint. I flg grunneier Kristian Eidem skal det ha blitt funnet enkelte flintavslag i dette området.
Mulige rester av steinlegning. Under sin reise i Vega 1923, nevner E.J.Havnø en steinsetning oppå selve Sømstubakken. Foruten en rydningsrøys er det nå ikke mulig å lokalisere noen steinansamlinger som kan være et fornminne. Spredte stein oppå noen forhøyninger i bakken, men uten at de danner noe bestemt mønster.
I SØ-enden av berghaugen, lagt på et lavt bergskjær: Rundrøys, vesentlig av små-middelsstor bruddstein. Tydelig og lett synlig. Overgrodd kantmarkerig og avrundet sideprofil. Grop i midtpartiet, (diam 2 m, dy 0,3 m). Steinene fra gropa er blitt lagt opp på sidekanten til en lav mur. Sidekanten og gropa er overvokst med mose og lyng. Mål: Diam ca 4 m, h ca 0,5 m.