Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hule, dannet av utoverhengende bergvegg på NV-siden av NØ-SV orientert fjellrygg. Fjellet danner en takhvelving med største høyde ut mot åpningen. Hulens indre parti utgjøres av en ca. 3x6 m stor rundoval flate, orientert ØNØ-VSV, beliggende ca. 3 m lavere enn nivået ved huleåpningen og ca. 4 m innenfor denne. Området imellom dekkes av en bratt steinur, dannet av nedraste blokker. Avstanden fra hulebunn til dråpefall er ca. 7 m. Det indre partiet av hulen er plant, men med noe omrotet overflate. Her ligger et kulturlag med tykkelse på i alle fall 0,5 m (målt med jordbor). Jordsmonnet er mørkt og trekullholdig, tørt og fint, bevaringsforholdene gode. Under registrering og kontroll ble det oppsamlet bein av fisk og pattedyr, skjell og trekull i overflaten. Ingen steinartefakter ble observert. I hulen skal det tidligere være funnet: T 9442: En del bein oppsamlet ved grunneier ved undersøkelse i den ene halvdelen av hulen (Tilvekst l91O). T 12781: Avlang, flataktig rullestein med slagmerker En samling knokler Et par littorinaer (Tilvekst 1923).
På mindre kolle i terrenget: Rundrøys, relativt tydelig i terrenget, men uklart markert. Består av kuppelstein. En del stein synlig i overflaten. Virker noe utkastet. Mål: Diam. NV-SØ ca. 3 m, h. 0-0,3 m.
Rundrøys, tydelig i terrenget og ganske klart markert. Bygget hovedsakelig av kuppel. Større stein stikker opp av røysas sentrum. En del stein synlig i røysas overflate. Antydning til fotkjede i S- og N-siden av røysa. Røysa er noe utkastet, særlig i S- og SØ-lig delen. En grunn sjakt går fra steinhella i sentrum ut mot V-lige del. Mål: Diam. ca. 6 m, h. 0,3-0,7 m.
Bogastiller og mulig fangstgrav. På en bergrygg: To bogastiller som ligger 2 m fra hverandre. De består av stein som er oppmurt i en nærmest hesteskolignende form. Det ligger stein også i midten av anleggene. Mål: Diam. ca. 1,5 x 2, respektive ca. 1 x 1,5 m, h. ca.0,2 m. Ca. 75 m VNV for bogastellene og rett nedenfor en bratt fjellvegg: Mulig fangstgrav. På markoverflata sees en ca. 2,5 m lang rad med steinblokker som går nærmest vinkelrett ut fra fjellveggen. Oddlaug Markussen oppdaget steinraden på bærtur i marka. Kåre Bang tok initiativ til å få gravd langs steinraden i en ca. 0,7 m's dybde. Ved registreringen var det utgravde området åpent og en kunne da se at steinraden var de øverste steinene på en steinmur som besto av minst 3-4 lag av steinblokker. Det er mulig muren fortsatte dypere ned Muren er orientert N-S. I overflata kan en ane at muren er en del av en dyregrav som ligger med den ene kortsiden inn mot fjellveggen. Da graven er fylt med sand og småstein, må den undersøkes nærmere for å være sikker på om den virkelig er en fangstgrav. Massen fangstgraven er fylt med kan være nedrast fra bergpartiet overfor. Beliggenheten på tvers av et trangt platå viser en strategisk plassering av fangstgraven. Foto: Film 1688, bilde 11-21.
Rest av gravhaug, orientert NNØ-SSV. Godt synlig i terrenget og bra markert. Bygd av stein og jord. Haugen er berørt av hageanlegg i VNV, og et gjerde orientert NNØ-SSØ går i haugens V-del. I haugens N-del står en lysstolpe. Bevokst med gresstorv og blomster. Mål: L. NNØ-SSV ca. 14 m, br. VSV-ØNØ ca. 9 m, h. ca.1,5-2m Gravhaugen skal (iflg. Bergersen i Moveien 10) ha tjent både som potetkjeller og tysk bunkers.
Befaring 2014: Det ble påvist spor etter 5 sannsynlige hauger samt innhentet opplysninger av bruker om observasjoner gjort under pløying. I tillegg ble det registrert ei mulig røys utenfor dyrka eng og lengst NV i området. Stein fra de fjernede røysene er brukt til steingjerdet mot sjøen N for lokaliteten.
Eldre opplysninger:
Ifølge K. Lossius (1885) har det her "ligget 10-12 hauger tæt sammen, deraf et Par lange." Ved Edv. Havnøs besøk i 1924 kunne han bare observere "et par nu nesten utpløiede og utjevnede gravhauger". Idag er alle mer eller mindre gått tapt under dyrking. Kun enkelte steinkonsentrasjoner kommer (iflg. grunneieren) frem under pløyning. Grunneierens far har fortalt at det var funnet pilespisser og et håndtak til sverd i område, men dette ble ikke tatt vare pa. Grunneieren har selv under pløying funnet rester av bein (bl.a. lårbein og tenner av menneske.)
På kanten av fremspringet mot V: Rundhaug av jordblandet sand. Flatt sentrumsparti ( diam 10 m), ganske bratte sider. Klart markert, bortsett fra mot V der kanten går i ett med terasseskråningen. Tydelig i terrenget. Større forsenkning, nå utplanert. Flaggstang i sentrum. Smal gangsti anlagt fra terassen, rundt siden mot NØ-SV til sentrumsplatået. Frodig gresstorv-mose, noe lyngdekke. Endel småbuskas, småbjørk, særlig langs siden mot NØ-N. Mål: diam 22 m, h 3 m. (se skisse: Bakketun (Bakketun Ungdomsskole) (18/10), V 66 414 516 R1)