Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R1:Steingjerde. 50 m i diameter. Største høyde målt til 80 cm, bredde ca 50-80 cm. Bygd av hellestein fra nærområdet. Åpning i gjerdet mot Ø på ca 15 m. God stand, noe nedrast. Ø for R1 ligger R2: S-lig fangstarm/steinstreng. Går fra åpningen i gjerdet i Ø-lig retning og ender ved Lagoelvas bredd. Lengde 130 m. Store heller er satt på høykant. God synlig, men noe nedrast. N for R1 ligger R3: N-lige fangstarm/steinstreng. Går fra åpningen i gjerdet og i N-lig retning. Ender i blokkmark under/inn mot fjellfoten. Lengde 80 m. Godt synlig muring.
Lokaliteten som er et mindre parkanlegg mellom Rv94 og Rådhusveien i Kvalsund består av to store steinblokker som kommer fra to ulike plasser, og steinblokkene har fått navn etter de stedene de opprinnelig kommer fra. Den minste steinen kalles Stokkebergsteinen og består i dag av 3 løse deler som er limt og boltet fast i hverandre. Her er konturhogd 1 reinfigur og 1 båt med to figurer. Den største steinblokken kalles for Leirbuktsteinen og her finnes 3 reinfigurer og 1 båt. To av reinene har hele hodepartiet uthogd samt at det er kroppsdekor på brystpartiet. Steinene ble i 2008 renset for lav og grafitti og plassert på en betongplatting etter å ha vært nedgrodd etter sin plassering der i 1982. Datering på steinene relateres ut fra motivvalg og teknikk på figurene til første del av yngre steinalder rundt 4000 fvt.
Leirbuktsteinen kom frem ved veiarbeid i 1922 og ristningene ble først oppdaget av den tyske kunstmaleren Gustav Hagemann i 1938. Stokkebergsteinen er også funnet ved veiarbeid og flyttet på 1950-tallet før de kom til Kvalsund i 1982 .
Løs steinblokk på 1,36 x1,25 x 0,77 meter som ligger i en privat hage. Her er registrert 8 konturhogde figurer av fem rein og flere usikre dyrefigurer. Steinblokken ble funnet ved grøftegraving på 1960-tallet og ligger i dag ca 10 meter ove havet. Helleristningene relateres til perioden yngre steinalder ca 5000 fvt ut fra motiv og formspråk.
Alle synlige figurer ligger på S-sida av steinen som eller er ganske jevn og vannpolert. Steinen er ellers omkransa av plen og kulturplanter. Steinen har 8 synlige figurer, herav 4 hjortedyr og 1 ikke identifiserbart firbeint dyr. Det kan muligens være flere figurer på steinen, men disse var svært uklare og blei derfor ikke definert/tatt med ved registreringa. Tre av figurene blei malt i juni 1976. Se rapport hos TMU, Top. ark. 1976/57321 av Knut Helskog. Ved befaringa i 2002 kunne man ikke se noen spor etter dette tiltaket.
Beskrivelse fra lokalitet:
Strukturer sjakt 1: Sikkre kokegroper k25 var ca 75x75cm i diameter k26 var ca 125x125cm i diameter k27 var ca 50x50cm i diameter. En kullprøve ble tatt ut fra k25 før sjaktene ble utvidet fordi strukturen var såpass grunn og fordi strukturen på det tidspunktet den ble tatt var den eneste i området. Det foreligger opplysninger om at det har vært et gravfelt på høyden 70 m vest for lokaliteten. Høyden ble undersøkt i forbindelse med registrering for jernbanen og ingen bevarte kulturminner ble påvist.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
kokegroper i sjakt 1: k25 var ca 75x75cm i diameter k26 var ca 125x125cm i diameter k27 var ca 50x50cm i diameter. En kullprøve ble tatt ut fra k25 før sjaktene ble utvidet fordi strukturen var såpass grunn og fordi strukturen på det tidspunktet den ble tatt var den eneste i området.
I bratt skråning NV for Gamle Torstadvegen: Dyregrav med voll, klart markert og lett synlig. Sterkt sammenrast og er nå nærmest rektangulær etter at kampestein fra vegarbeid er kastet inn i Ø-siden, hvor den også er helt sammenrast. Veggene nærmest loddrette. Graven ligger 1,5m over vegen, og skråner stupbratt ned mot denne. I V og SV er graven dekket av granbar og vissent løv uten vegetasjon. I N og V vokser gran. Gravens d som nå er dens lengde, N-S 5,5m, br Ø-V 1-2m, dybde 2,0m. Påvist av Paul Elvheim, 2635 TRETTEN.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende ved Vassenden, helt i S-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten ligger innenfor en stor flate omlag i midtre del av reguleringssonen og like N for et uttørket elveleie, i et område hvor elva sannsynligvis har skiftet løp flere ganger. Lokaliteten er påvist ved observasjon av noen få spredte kokstein og et enkelt artefakt i selve overflaten. Artefaktet er et bergartsavslag. Lokaliteten er ikke nærmere avgrenset i terrenget, da synlige funn kun utgjør et svært lite område. Lokaliteten og terrenget rundt er kraftig overlagret av sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er sannsynlig at funnførende områder ligger tildekt under de sekundært deponerte massene både innenfor og rundt lokaliteten. Det er samtidig en mulighet for at kokstein og artefakt kan være redeponert som en følge av masseoverlagringer/-forflytninger, sandflukt etc., men det er sannsynligvis ikke forflyttet langt fra opprinnelig deponeringssted. Det er ikke tatt prøvestikk. Det er svært mange øvrige registrerte lokaliteter i nærområdet, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele Vassenden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4062.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55884.
En fin og relativt godt bevart lokalitet fra steinbrukende tid, med en klassisk beliggenhet oppe på en flate/den første brinken like overfor vannkanten, ikke langt NV for Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er benevnt Kvitvika II. Lokaliteten er registrert av Oppland fylkeskommune 01.08.2006 og er nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum den... FØR INN DATO, begge faser i regi av Aursjøenprosjektet 2006, se kilder. Lokaliteten er til dels omkranset og derav naturlig avgrenset av flere bergknauser. Området er helt avskjermet mot selve innsjøen av store, til dels loddrette bergknauser langs hele Ø-siden. Fra disse bergknausene er det bratt ned til vannet. Likeledes er lokaliteten avgrenset av bergknauser i V og N. Kun i S-del er det et åpent parti ned mot vannet. Lokaliteten er påvist ved observasjon av flere artefakter, derav en særskilt funnkonsentrasjon, og mye spredt kokstein i selve overflaten. Funnkonsentrasjonen (F2) lå i vestre og øvre del av lokaliteten, innenfor et lite område på ca. 40 x 40 cm. (kun noen synlige, spredte avslag utover dette området). Materialet ga et samlet inntrykk av å være (relativt) in situ. Det var spesielt mye kvartsittavslag, sannsynligvis etter flateretusjering, samt noe flint og et mulig bryne. Et representativt utvalg av dette materialet ble innsamlet under Oppland fylkeskommune sin nevnte registrering, derav det mulige brynet. Ytterligere materiale ble innsamlet i regi av Kulturhistorisk museum sin nevnte undersøkelse, se funnreferanse. Utover denne funnkonsentrasjonen ble det kun funnet/innsamlet tre kvartsittavslag i midtpartiet til lokaliteten (F1). Den spredte koksteinen lå innimellom mye naturlig stein og grus på lokalitetsflaten. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 60 m N-S x 45 m Ø-V. Lokaliteten er som nevnt relativt godt naturlig avgrenset av bergknauser, men den kan muligens ha en større utstrekning i terrenget bakenfor disse/lenger vestover. Dette er ikke nærmere undersøkt. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Samtidig bærer deler av lokaliteten preg av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskingslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Det var også en del naturlig stein innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser på lokaliteten, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. En meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, benevnt Kvitvika I (ID 101801), ligger et stykke SØ for denne lokaliteten. En mindre, ditto lokalitet (ID 101693) ligger ikke langt V for denne lokaliteten. To områder med ildsteder (ID 101697, ID 101722) ligger et stykke SSV for denne lokaliteten. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4032.
29.11.2016: Deler av lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2006. C-nr: 55865.
Lokalitet fra steinbrukende tid, beliggende innenfor en større flate et lite stykke overfor vannkanten, ikke langt NV for Kvitvika, i SV-enden av innsjøen Gautsjøen. Lokaliteten er avgrenset av høye bergknauser mot N, NØ og Ø. Det er åpne partier mot NV, V og S. Et gammelt uttørket elveleie ligger like SV og S for lokaliteten. Lokaliteten er påvist ved observasjon av enkelte artefakter og spredt kokstein, derav en liten koksteinsansamling i selve overflaten. I alt tre kvartsittavslag lå i tilknytning til nevnte koksteinsansamling i lokalitetens antatte midtparti. Spredt kokstein lå innimellom mye større naturlig stein og grus over hele lokalitetsflaten. Lokaliteten er ikke tilfredsstillende avgrenset i terrenget, men utstrekningen på arealet med synlige funn i overflaten er målt til ca. 40 m NV-SØ x 20 m NØ-SV. Lokaliteten er som nevnt naturlig avgrenset av bergknauser mot N, NØ og Ø, men den kan muligens ha en større utstrekning utover de åpne partiene mot NV, V og S. Dette er ikke nærmere undersøkt. Lokalitetsflaten er til dels tildekt av overlagrete sekundært deponerte sand/grusmasser som er avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. I tillegg er det mindre partier hvor det er bevart rester etter opprinnelig torvdekke. Øvrige deler av lokaliteten er preget av erosjon/utvasking, med partier med synlig utvaskingslag, og det var spesielt i disse partiene funnene ble gjort. Det er også mye naturlig stein innenfor lokaliteten. Det er sannsynlig at funnførende områder kan ligge tildekt under partiene med sekundært deponerte masser og bevart torvdekke på lokaliteten, og det kan også være gode bevaringsforhold her. Det er ikke tatt prøvestikk. En meget stor lokalitet fra steinbrukende tid, benevnt Kvitvika I (ID 101801), ligger et stykke SØ for denne lokaliteten. En mindre, ditto lokalitet, benevnt Kvitvika II (ID 101692), ligger ikke langt Ø for denne lokaliteten. To områder med ildsteder (ID 101697, ID 101722) ligger et stykke S for denne lokaliteten. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4033.
29.11.2016: C-nr lokalitet: 55866.