Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug, klart markert av fotgrøft, unntatt i vestre side som er litt utgravd. Tydelig i terrenget. Bygget hovedsakelig av sand og jord. I sørvestre topparti kan sees en større stein. Toppen er for øvrig avflatet og noe utgravd. Ellers er haugen stort sett intakt. Tynt lyng- og mosedekke. Mål: Diam. 6,5 m, h 0,5-0,7 m. Haugen er godt bevart. Haugen ma sees i sammenheng med reg.nr. R1, 6040 U4 på gnr. l0/1,20.
Røys, noe uklart markert, men en del av røysa nokså tydelig. Bygget hovedsakelig av kuppel, en del stein synlig i overflaten. Røysas form noe ubestemmelig, mulig nokså utkastet rundrøys, svært overgrodd særlig i kantene. Under torva kan en med jordbor lokalisere stein i S og V. NØ-lige del rager opp i terrenget. V for røysa er reist opp en mindre steinhelle. Lyngdekt med grastorv rundt den synlige steinmassen. Noen mindre steinheller i den sylige steinmassen kan tyde pa at røysa er en utkastet varde. Mål: N-S ca. 5 m, h. 0-0,5 m.
På kanten av S-hellingen: Rundrøys, bygd av stor rundkamp. Vegetasjonsskille markere ytre kant i NØ. S-siden er noe utflytende, resten er sterkt overgrodd. Lett synlig. Avflatet til avrundet profil. Sentrumspartiet virker intakt, men S-siden er sterkt omrotet og mye stein er kastet utover berget. Noe av denne ligger 10-15 m lenger S under berghellingen. Til dels overvokst av lyng, mose og einer, men det meste lys mose og uten vegetasjon. Mål: Diam 8-9 m, h 0,8 fra S.
I N-kant av terrassen der denne danner et lite utspring ut mot elva: Rundhaug, bygd av sand. Vag avgrensning. Tydelig i terrenget. Svakt avrundet profil. Jevn og pen. Haugen er overpløyd, men trolig ikke helt rasert. Tett gressmatte. Mål: Diam 9 m, h 0,6 m. Ved dyrking i 1915-1920 fantes en jernøks, trolig fra vikingetid. Tapt. Opplysninger ved Brynjar Vandsvik.
1 m NØ for telefonstolpe, kant i kant N for åkerkant: Oval haug, SSØ-NNV-orientert. Bygd av sand og grus. Utydelig markering og lite synlig grunnet vegetasjon. Oval ryggprofil. Jevn overflate. Tett gressdekke. Mål: L 3 m, br 1,2 m, h 0,3 m. Et V-VNV-Ø-ØSØ-gående gjerde krysser haugen 1 m inn fra N-lige spiss. Ca 20 m S for dette fantes tre tilsvarende hauger. Den ene hadde en grop ved den ene langsiden. Haugen kan minne om rotvelt, men ut fra stor sannsynlighet for forhistorisk bosetning på stedet, samt likhet mellom denne graven og tilsvarende type gravanlegg utgravd i Nord-Møre, kan en gå ut fra at dette er et gravanlegg. På jordstykket S for haugen og åkeren V for fellesfjøset på Reppen, fantes en mengde steinsatte ildsteder med kull. Antallet antas å ha vært mer enn 100. Gjennomsnittlig diam var 0,5 - 0,7 m. Dybden under overflaten var 15-20 cm (plogdybde). Ildstedene kom først for dagen ved nydyrking av senere ved pløying.
I SV-kant av topplatået på bergrabben: Bunnlaget av rundrøys,. Bygd av stor rundkamp. Sterkt utkastet og følgelig vag kantmarkering. Stein forsvinner under mose og torv, særlig langs N-siden. Lite tydelig. Flat profil. Enkelte større blokker i NV-siden. Ett kan stein synes gjennom torv og mose. Trolig noe utrast mot SV. Dvergfuru dekker midtpartiet. Mål: Diam 3-3,5 m, h 0,4 m fra S.