Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Eldre beskrivelse: Består av 10 røyser
Kun 3 røyser er gjenfunnet i 2022.
Geometri er endret april 2026 etter nye befaring. ID73521 består nå av tre gravrøyser liggende på en bergrygg i Ø -V. Den største røysa i V med betydelig utkast i sentrum. Godt utsyn til fjorden i N. Skog hindrer utsikt mot S og SØ. Alle 3 gravrøyser er godt synlig med stein i dagen. Ellers er lokaliteten overgrodd med dyp lyng.
Tidligere omtalte sirkulære steinfyllinger på nydyrkningsfelt S for denne lokaliteten (pr 2026 dyrket mark for gressproduksjon) er gitt ny egen geometri.
Rundrøys, ikke så lett synlig i terrenget. Bygd av gråstein på et mannsløft og mindre. Røysa er overgrodd av mose, lyng og løvskog. Mål. Diam ca 7 m, h ca 0,2 m.
Rundrøys, helt utkastet i midten. Mot V har ungene laget en gang inn i røysa. Krateret inne i røysa har en diam på ca 4 m og en dybde på 1 m. Ungene har kastet ut røysa helt ned på berget. Mål: Diam ca 12 m, h ca 1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester av gravrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys, sterkt utkastet. Bygd av mellomstor stein og lagt rett på berget. Vegetasjon: Noe lyng og mose. Mål: Diam ca 7 m, h ca 0,5 m.
Steinalderlokalitet. Innenfor dette området er det til ulik tid funnet to skifergjenstander. T 20214 bananformet skiferkniv, funnet av Arthur Møinichen under grøfting før krigen. Innlevert til Sandnes skole av Bjørg Møinichen. Senere oppbevart på Ottersøy skole, og videre innlevert til Museet v/fru Åshild Fjær. Tapt. En øks av rødlig skifer, funnet av Harald Øiahals og tapt under en storm i 1972.
Rundrøys av middels stor rundkamp. Uklart markert, ikke lett synlig, ujevn profil. NØ-lig halvdel omrotet og stein kastet utover sidekanten. Grop i midtpartiet (diam 1 m, dybde 0,5 m). Overvokst med lyng og mose. Mål: Diam ca 6 m, h 1 m. Påvist av Einar Karlsen.
Rundhaug, godt synlig, godt markert. Toppet profil med mindre forsenkninger i toppen. Svært jevn overflate. Haugen er helt overvokst med gress, og skiller seg på denne måten ut fra det omkringliggende terreng hvis vegetasjon er lyng og mose. Mål: Diam ca 15 m, h ca 1,5 m.
Langrøys orientert omtrent Ø-V. Godt synlig. Godt markert. Svakt toppet, noe avflatet profil. Større bruddstein synlig over hele røysa (st.tv.m. ca 0,2-1 m). Omrotet overflate, med mindre forsenkning i midtpartiet, trolig rester av gravkammer. Vegetasjon: lyng og mose. Mål: Ca 8 x 12 m, h ca 0,8 m.
Åkerrein og rydningsrøyser. Den ovenfor omtalte tufta ligger på det sørvestlige hjørnet av ei eldre dyrkingsflate. Denne flata avgrenses i Ø og N av ei åkerrein som går i en bue fra stien der den passerer tufta til en avslutning i naturbakken S for eksisterende hytte. Reina danner en godt markert og tydelig knekk, anslagsvis 60 - 70 cm høg. Langs hele reina på nedsiden ligger det spredt rydningsstein, noen steder kastet sammen i ujevne røyser, som vist på plantegning. Noe av rydningssteinen er delvis overlagret av åkerreina. Steinen i røysene varierer i størrelse fra nevestor opp til blokker på omlag 80 x 60 cm. Nedenfor reina er terrenget våtlendt med overgang til myr i N og Ø. Det ble gravd et prøvestikk inne på åkerflata, dette viste et homogent brunaktig matjordlag over undergrunnen, som her består av rødbrun grus. En mindre kant avgrenser åkerflata like NV for den mulige tufta. Dette ser ikke ut til å være en opprinnelig reindannelse, snarere virker det som at det her har blitt fjernet noe masse fra åkeren. Det kan virke som om den mulige kirketuften skjærer seg delvis inn i åkerreinas søndre og nedre avgrensning. Det vil trolig si at den mulige tufta er yngre enn åkerreina. Det er vanskelig å datere denne typen anleggspor uten videre undersøkelser og C-14-datering, men erfaringsmessig kan åkerreiner med tilsvarende utseende finnes innenfor en kontekst som strekker seg fra yngre jernalder via middelalder og inn i nyere tid.
3 lok. med minst 38 fig. Til sammen utgjør de 1 helleristningsfelt. Fra låvebru på gården og ca 20 m langs den gamle veien i N-lig retning: Lok.1: 3 båtfigurer, flere linjefragmenter, 27 groper, 17 hestefigurer samlet i 5 felt (A-E). Sør for lokalitet 1: Lok.2: 10 groper og 1 uregelmessig ringfigur samlet i 2 felt (A-B). Like ved gården kårhus: Lok 3: 3 hestefigurer.