Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samlingen består av 2 dyregraver. Lengst i ØNØ:
Fornminne 1: Dyregrav, uklart markert, unntatt i NNV. Oval, orientert Ø-V. Lyng, mose, gress i kanten og bunnen, lav i kanten mot N. Ingen tydelig voll. Furutrær i Ø-delen av kanten. Uskadd. Mål: 2,5 x 2 m, dybde inntil 0,6 m. 18 m VSV for fornminne 1:
Fornminne 2: Ditto. Rundaktig, klarere markert enn fornminne 1. Lyng og mose, stor tue i N-delen, furutrær i NV-kanten. Ingen voll. Uskadd. Mål: diameter 2 m, dybde 0,4 m.
Fra grav 2 og ca 70 - 80 m i NV-lig retning er det mulighet for 2-3 dyregraver til, men de tegner seg som meget usikre søkk i terrenget, ganske små og meget uklart markerte. De er derfor ikke tatt med i registreringen. Fra grav 1 og videre Ø-over er det mulig at Rv 92 har ødelagt opptil flere graver. Det er til dels bekreftet av folk som bor på stedet.
2020: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.
Lengst i N:
Fornminne 1: Dyregrav, oval, orientert NNØ-SSV. Klart markert. Lav, bred voll rundt. Voll og inni grava lyngbevokst. Furutre i SV-vollen. Flat i bunnen. Uskadd. Mål: 3 x 2 m, 0,5 m dyp. 25 m S for fornminne 1:
Fornminne 2: Ditto, rund, gressbevokst inni, lav lyngbevokst bred voll rundt, bredde inntil 1,5 m. Einer i vollen. Uskadd (svak sti tversover grava). Mål: diameter ca 2,2 m, dybde 0,4 m.
Se kartskisse i registreringen.
2020: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.
Fornminne 1-66: Felt med fangstgraver.
Fangstgrop nr 1, som er noe tvilsom, ligger ca 20 m VNV for Åsveien. Grop 1 ligger på en terrasse ca 6 - 8 m lavere enn 2 - 8, og ca 20 m NNV for stikkvei fra riksvei 92 til militært boligområde.
Gravene ligger hovedsakelig i NV-SØ-lig retning. De ligger etter hverandre (ikke på linje), og ingen sidearmer er funnet. Gravene ligger i forskjellig høyde (forskjellige "terrasser"), men høydeforskjellen er liten (unntatt for grop nr 1). De fleste klart markert, ovale med forskjellig orientering (se kartskissen). Ingen av gravene hadde voll rundt. Stort sett lavbevokst.
De lengst i NV mer lyng-/gressbevokst. Flere av gravene skadd pga stier, veier og søppel. Ellers uskadd.
Mål: gjennomsnitt: 2 x 1,4 m, dybde 0,4 m. (Se kartskisse i registreringen). Grop 54 (vestfra) ble gravd ut i forbindelse med forskningsgraving i 1995. Den ble C-14-datert til 3785 +/- 65 BP (kalibrert 2396-2043 f. Kr.).
2020: Enkeltminner lagt inn via LIDAR-data og tre ekstra groper lagt til i NV.
2023: Grop lengst i ØSØ fjernet. Ikke fangstgrop men krigsminne. Ditto grop som var registrert nord for østlige del av fangstgroprekka. Begge er dokumentert i krigsminneprosjekt for Karasjok sentrum.
2024: Kontrollregistrert i forbindelse med regulering til nytt museum. De fleste gropene er fangstgroper, men det var noen som ikke kan tolkes dithen. Disse fjernet fra anlegget, som stort sett er én linje av groper, sett bort fra en forgreining langs ryggen ved eiendomsskillet i Ø. Det ble også funnet et árran like Ø for grop nr. 62.
Feltet består av 168 dyregraver. Det er to hovedgreiner som krysser hverandre, begge med mindre utgreininger iblant.
Fornminne 1-168: 1) Fra grop nr 1 (midt i krysset, første grop V for høyspentlinja, 40 m SSV for mast nr 28) strekker gropene seg oppover S-siden av Madjerjok-dalsøkket, forgreiner seg litt til sidene og ender tilslutt i ei myr lengst i V.
Fra grop nr 1-94-93-95-96-104 flater terrenget seg ut til en sandmo med lyng, lav og mose, furu og bjørk. Enkelte morenerygger. Denne greina Ø for høyspentlinja går ikke helt ut til en gammel elveterrasse mot Tanaelva, men slutter før. Riksvei 92 har sannsynligvis fylt igjen 1-2 graver her. 2) Lengst i N begynner den lengste grena 33 m N for høyspentstolpe 30 (dyregrav nr 83) og strekker seg i S-lig retning, tvers over Madjerjok og tvers over hele moen.
I S dreier greina mer V-lig rundt et nes med mindre terrasser. Her er det langt mellom gravene, men vi har valgt å innlemme alt i et system, selv om det et sted er ca 100 m mellom to graver. Rundt grav nr 135 - 140 krysser greina Rv 92 to ganger, og veien har her sikkert ødelagt flere graver. Systemet går tilnærmet på linje, men har flere mindre forgreininger, spesielt i V opp langs Madjerjok. Jo høyere opp i Madjerjok-dalen man kommer, jo mindre blir gropene. Størst og best er de nede på moen.
Noen felles karakteristikk er vanskelig å gi, da de varierer svært både hva orientering og størrelse angår, men dette skulle gå frem av kartskissen. De aller fleste skiller seg ikke ut fra terrenget rundt (ang. bevokstning), mens orienteringen er å lese av kartskissen. De aller fleste er urørte. Mål: Se kartskissen i registreringen.
Feltet er så langt (1650 m N-S i luftlinje), så det måtte avmerkes på to forskjellige flybilder, nemlig E 22 og D 22. Feltet deles mellom de to bildene på følgende måte E 22: 1-141 (der hovedgreina krysser Rv 92). D 22: 142 (der hoved-greina krysser Rv 92) - 168.
Furnes foretok prøvestikk i grop 159 i 1994 (den som ligger som nr. 6 sørfra). Dateringen fra prøvestikket gav en alder på 3920 +/- 70 BP (kalibrert 2471-2233 f. Kr.). I 1995 grov Furnes ut grop 160 (nr. 5 sørfra, den eneste som ligger på østsiden av Rv. 92), og fikk en C-14-datering til 3680 +/- 70 BP (kalibrert 2189-1925 f. Kr.). Grop 138 (nr. 27 sørfra?) ble også gravd ut og datert i 1995, og fikk alderen 2900 +/- 65 BP (kalibrert 1209-942 f. Kr.).
2020: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. De to beskrevet som fjernet er ikke gitt geometri (138 og 160). Overlappinga med ID 68007 er lagt inn under her.
Tre dyregraver. Beliggenhet på bakketopper.
Fornminne 1: Dyregrav, orientert Ø-V, 3 x 2 m, 0,5 m dyp. Bevokst med mose og lyng. Furu i Ø, S og SV. 35 m Ø for fornminne 1:
Fornminne 2: Dyregrav, 5 m i diameter, 0,3 m dyp. Bevokst med lyng og mose. 4 m SSØ for fornminne 2:
Fornminne 3: Dyregrav, orientert SSØ-NNV, 4 x 3 m, 1,2 m dyp. Gravd i midten. Bevokst med lyng og mose. Furu i SSV.
2020: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.
Fornminne 1-40: Fangstgroper. Fra terrassen går feltet V og SV over langs rygger i skogen, ca. 700 m til bratt rygg helt ut mot elva. Gropene var av varierende størrelse, noen så små at de kan være naturdannelse, evt. uferdige groper, mens de fleste har diameter 3-5 m. Det er mulig at feltet fortsetter Ø-over på andre siden av bekken rett Ø for terrassen med de Ø-lige gropene; dette ble ikke undersøkt pga. tidsnød.
2020: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. Flere groper lagt til lokaliteten. Utgjør et 4-5 km langt anlegg om man ser det sammen med ID 125465.
Fornminne 1-2: Fangstgroper. Sirkelrunde grunne groper, diameter ca. 3 m, dybde ca. 0,4 m. Innbyrdes avstand 9 m.
2020: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.
Fornminne 1-5?: Fangstgraver. På neset N for utløpet av bielven ligger minst 3 sikre og 2 usikre fangstgraver (se skisse i rapporten).
På S-siden av hovedutløpet av bielven ligger også en eller flere graver. Kanskje også i deltaet (tilfeldig sett på fisketur?).
2015: Geometri lagt inn. Må kontrolleres i felt, enkeltminnene må også få geometri.
2026: Mer nøyaktig geometri lagt inn fra LIDAR. Enkeltminner må få geometri.
Fornminne: Overflatelokalitet med kokstein i konsentrasjoner over et ca 30 x 20 m område V langs elvebrinken. Ingen artefakter. Strukturer: Serie med forekomster (konsentrasjoner/samlinger) av små (ca 10 x 15 cm og mindre) brent stein, muligens kokstein.
2015: Geometri lagt inn jf rapport og kartskisse. Må kontrolleres i felt.