Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rest av rundrøys
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av opprinnelig rund røys. Relativt klart markert og tydelig i terrenget. Bygget hovedsaklig av kuppel iblandet endel jord. Størstedelen av røysa er utkastet og fjernet. Røysas SV-lige del dog inntakt. Ellers spor av nyere, mindre massetak rundt og over hele røysa. I røysas S-side sprengt ut litt av fjellet som røysa er lagt på, slik at noe av røysas S-side er helt fjernet. Spredt gress- og mosedekke med spredte, mindre løvtrær på røysas overflate. Mye større og mindre kuppel synlig i overflaten. Mål: 19 m ØV (D?), h 1,8-2 m. Masse herfra brukt da våningshuset ble bygd i 1930-årene. Eieren (1964) opplyste i 1964 til Parelius at det på en sandhaug ca 20 m Ø for gravrøysa hadde stått en "steinstøtte". Denne sandhaugen ble brukt som støpesand og steinen murt inn i trappen på våningshuset. Av Parelius registrert som langhaug.
Fornminne 1: Gårdshaug. NNØ-SSV ca 75 m, VNV-ØSØ ca 35 m. Tegner seg som en tydelig forhøyning i terrenget. Klart markert mot Ø og S. Stort sett uklar markering mot N og V. Ujevn overflate - endel forhøyninger og forsenkninger etter tidligere hus. Noen hustomter kan skjelnes, særlig lengst Ø. Ø for den lave forsenkningen mellom de to haugdannelsene som gårdshaugen består av. Der ligger 1 eller 2 tufter. Jord- og torvvollen er ubrudt. Vollen mot Ø er også tydelig. Uklar markering mot S og V. Et par forhøyninger mot S. Den ene kan være yttervegg for Ø-ligste tuft, eller skillevegg i en stor tuft. Den andre kan være avfallsdunge. Gressgrodd. Tuete.
Tydeligst veggvoll mot Ø: bredde 2 m, indre høyde 0,3 m. Ytre mål for en evt. stortuft: NNØ-SSV ca 12 m, VNV-ØSØ 8-10 m. Endel heller og bruddstein som har vært brukt til hus, ligger synlig, plus 2-3 steindunger (ildsteder). Maks høyde mot S, ca 3 m, mot N ca 0,45 m.
Den gamle prestegården sto på gårdshaugen/brent i 1944. Beinskjeen som ble funnet under graving av den nye kirketomten på gårdshaugen er funnet ca 2 m dypt og er fra middelalder. Ts. 4821 a-d og beinskjeen er funnet i tomten av den gamle prestegården, bygd ca 1900, brent i 1944. Ca 2,30 m dypt. Her var et ca 20 cm dypt gjødsellag, på et rislag. Også funnet flate skiferheller. De 2,10 m over dette hadde moldjord med krittpiper i.
(Brev ?/52= 70/53, 15/55= 39/57. To låge runde hauger --- som kan være jernalder gravhauger ifølge befaringsrapport, er neppe graver, men heller tufter, ant. fra nyere tid. De ligger "litt NØ for gårdshaugen".
Fornminne: Gammetuft, klart markert, tilnærmet rund. Vollene synes å bestå av torv. Tufta er bevokst med lyng og gress. Ingen synlige stein. Diameter ca. 7 m, vollenes bredde 1,5 - 2 m, høyde inntil 0,5 m. Ca. 15 m V for og noe lavere enn tufta er det noe meget uklare formasjoner (gresstuer?), som kan være mulige rester etter nausttufter. Påvist av Andrea Mathisen.
2021: Geometri flyttet 10 m mot SØ for å samsvare med LIDAR-data. Må kontrolleres i felt.
Fornminne 1: Gammetuft. Uklart markert, rund. Vollene består av torv og stein. Bevokst med gress og lyng, en synlig stein. Tuften virker urørt. Diameter 5 m, høyde inntil 0,3 m, vollenes bredde inntil 1 m.
Fornminne 2: Gammetuft med flere synlige stein.
Fornminne 3: Gammetuft med flere synlige bruddstein og rundkamp.
Rund gårdshaug, klart markert og tydelig i terrenget. Haugen består av svært fet kulturjord. Veien Sandnes-Kjærstad skjærer seg igjennom i N-kant og Øygårdsveien går tvers over haugen, ca. 0,5 m dypt, men kulturlaget er dypere mener eieren. Store steinheller stikker opp i dagen på veien over haugen. Haugen er stort sett godt bevart. Diam. 35 m. Eieren har ved havearbeid i Ø-kant av haugen funnet steinheller og dyrebein. God havn og god beitemark for små og storfe. Populært kalt Kulen.
Klart markert rundhaug, tydelig i terrenget. Synes bygd av sandjord og endel stein er merkbar midt på SØ-sidne. Haugen er noe avflatet i toppen, og veien ned til kirka skjærer bort en del av S-kanten på haugen. Bevokst med gress. God utsikt til alle kanter. Diam. 7 m, høyde 1 m. Petter Hol (84 år) hørte da han var ung av en gammel mann at haugen ble brukt av lensmannen når noe skulle leses opp, og mener at haugen er bygd med dette formål.
1) Ganske klart markert rund røys av små og store bruddstein, på fjell og lite tydelig i terrenget. I midten et krater, diam. 1,10 m, dybde 0,4 m. Større stein langs kanten, mulig grov fotkjede. Delvis bevokst med lyng og mose, og i krateret en liten dvergbjørk. Diam. 4 m, høyde 0,5 m. 15 m VSV for 1): 2) Uklart markert rundrøys av små og store bruddstein, på fjell og tydelig i terrenget. Veldig rasert med oppkastet stein til alle kanter. I Ø-enden av røysa er ei stor steinblokk. Delvis bevokst med lyng og mose. Diam. 8 m, høyde ca. 1 m. 3 m SØ for 2): 3) Ditto rundrøys, sterkt opprotet og ujevn overflate, 2 krater i N\-kant, diam. 0,7 og 0,9 m og dybde 0,6 m. Større stein på rekke i krateret kan være rester av 1 kiste. Delvis bevokst med lyng og mose en liten dvergbjørk i krateret NNØ. Røysa er omgitt av en lav "brem" med stein, avgrenset av litt usammenhengende fotkjede, dekket av mose og lyngtorv. Diam. 6 m, høyde inntil 0,6 m. 1 m SV for 3): 4) Ditto rundrøys, i midten et krater orientert SV-NØ, 2 x 1 m, dybde 0,5 m. Delvis bevokst med lyng og mose. Diam. 4 m, høyde inntil 0,6 m.
Ganske klart markert rundrøys, tydelig i terrenget. Bygd av små og tildels store bruddstein. Hele røysen synes omrotet. Litt lyng i midtpartiet og noe mose på en del av steinene. Diam. 5 m, høyde inntil 0,7 m.
Oval røysformasjon. Ganske god markering i alle kanter, mindre synlig på grunn av tettere vegetasjon og høye trær. Bygd av rundkamp med største diam 40-50 cm. Overvokst av buskas, høyt gress og noen større trær. Røysa er orientert NV-SØ. I Ø-SØ-del skjærer en sti med bredde på ca 1,5 m perpendikulært på røysas lengdeakse, og deler røysa i to deler. Den største del i N-NV er ca 15 m lang, ca 8-10 m bred og ca 1 m høy. Delen i SSØ er ca 7 m lang, ca 4-5 m bred og ca 0,8 m høy. Foto: K 23/63
Fire tufter, trolig fra nyere tid Ø, N og V for forsenkningene. Gården her er nevnt hos Oluf Rygh "Faste fornlevninger i Tromsø Stift, s. 198".
Kontrollbefart juni 2021: Vurdert til å være fire hellegroper, relativt store, men heller påvist med jordbor. Litt jernskrot i nr. 1. Innmålt nøyaktig. Selv om det er nevnt en gård her, virker det mer sannsynlig at dette refererer til hustuftene oppunder åsen 50-60 m ØNØ-over. Det er også en mulighet for at strukturene har med hollandsk hvalfangst å gjøre.