Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Teltboplass, dårlig markert i terrenget. Teltboplassen befinner seg i et velbrukt område, derfor mye tråkket. Arran består sannsynligvis av 7 steiner, hvorav 1 er såvidt synlig i NNV-enden av arran. På østsiden av arran er det fjærnet en stein, etter all sannsynlighet boassosteinen. Trekull konstatert ca 4-7 cm under overflata. Det er vanskelig å anslå orienteringa på arran ca 0,7 m N-S og 0,9 m Ø-V. I arran vokser mose, lav og lyng. Boplassen markeres såvidt av vegetasjonsendring. Vurdering: Denne arran ble ikke gjenfunnet, området bærer preg av stor slitasje fra militær aktivitet, dette var også antydet i den originale registreringen. Området denne skulle befinne seg i ble nøye gjennomsøkt uten resultat. Registreringen blir opprettholdt for å vise aktiviteten i område både av gammel og ny karakter.
Uklar, markert arran, tilnærma rund ca 0,85 m N-S og 0,80 m Ø-V. 10 steiner og alle er synlig, noen få dekt med mose. 1 m Ø for arran går et bandvognspor. Området har vært omrotet av forsvarets aktiviteter, noen steiner må være flyttet på.
Tre gravhauger. Den største haugen er ca 10 m i diameter, de to andre litt mindre. Det er plyndringsgrop i dei. Lett ujamn fasong og storleik på to, den største nokså sirkelforma. Den haugen mot Haugmobekken held delvis på å rase ut i bekken, og den ble utgravd i fjord haust (1990) av folk i fra Museet i Trondheim, er muligens registrert av Oddmund Farbregd.
Geometri oppdatert 08.08.2024 på bakgrunn av lidarkart.
Fornminne: En haug. Funn 2094-7 er gjort i denne haugen. I dag er haugen nedgravd med vegmasse. Ca 8 m i diameter og 1 m høg etter opplysninger som er gjort tidligere.
Fornminne 1: Til dels uklart markert oval gravhaug, orientert ØSØ-VNV. I midten av utgraving i haugens lengderetning, lengde ca. 1.5 m, bredde ca. 1 m, dybde ca. 0.3 m. Haugen er lyngbevokst. Haugens lengde 10 m, bredde 7 m. Fornminne 2 og flere: Ca. 300 m mot NØ nausttufter R1 3155 J10. Haugen er trolig identisk med den av O. Nicolaissen nevnte i AB 1884 s. 8.
Gammal veg - Kavellagt holveg. Tilsammen er det ca 1 km av myra mellom Bjørg og Berre som er kavellagt. Det er trafikert over fastmark er det blitt holveg ca 200 m. Kavelen ligg i lett varierende dybde fra 10 cm til 30 cm. Bredda på kavelvegen er ca 2,5 m. Lagt på forskjellig måter, men det vi har sett er det lagt to lag: noe med underlaget langsågende i kjøreretningen, og det øverste laget på tvers, andre deler av vegen er det langsgående øverst.
Fornminne 1-3: Gravhauger. To med ca 30 m avstand, den tredje på ca 130 m lengst fremme. Plyndra. Det seies at det er to graver til, men har ikkje funne fleire. Trond og Torleif Derås var med å leita.