Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lok 8. flint I tre prøvestikk ved og I heller. Ved regnvær renner noe vann inn i helleren ved bergveggen. Den ligger lunt til i en liten kløft mellom to knauser. En stigning i landskapet beskytter mot uvær fra sør, mens lokaliteten er åpen mot nord. Atkomst med lite båt eller kajakk bør ha skjedd fra nord.Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i tre prøvestikk, hvorav to (Stikk 81 og 82) innenfor og ett (stikk 83) utenfor dråpefallet. Undergrunnen i det tørre området består av mørke, brune masser uten tegn til podsolering. En del tegl og skrot i de øverste lagene viser at helleren har gitt ly til forbipasserende helt opp i våre dager. På grunn av de omrotede massene ble prøvestikkene gjort noe dypere enn hva vi ellers pleide, ned forbi 50 cm til vi kom til berg eller jordfaste steiner. Jordsmonnet utenfor dråpefallet likner dét innenfor, men er noe mindre hardpakket. Flinten ble funnet 70 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8000 BC. På dette tidspunktet lå helleren på vestsiden av en liten, nordvendt vik inne i et sund med to beskyttende holmer på den andre siden. Fra sundet i nord var det tilgang til det indre fjordsystemet på nordøstsiden av Farrisområdet. Figur
Kant i kant med bekken fra Bergaåntjern og V for denne: Fangstgrav. Lett synlig og klart markert som steinoppbygning ved vadestedet over bekken. Bygget av hodestor stein samt noen blokker i dårlig tørrmurteknikk. Den har bruoppbygning i Ø-enden slik at viltet har gått rett oppi. Sannsynligvis har det vært en slik også i V-enden, men stein er fjernet herfra. Grava er i dag delvis gjenfylt. L Ø-V 1,6m, br 0,5m, dybde 0,5-1,1m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gaaltijh - kallkilder - ved boplassene til familiene Jonar, Jøran og Bernt Jåma. Ved utløp fra et lite tjern nordøst for Jøran Jåma sin hytte ligger den nordligste kilden. Dette er den eldste som i dag er nesten gjengrodd. En annen som i dag fortsatt er i bruk ligger sør for Bernt Jåma sin gamme, nedenfor bakken. Ved sti nordvest for Jøran Jåma sin hytte ligger den tredje kilden. Her er det blitt hentet vaskevann. Like ved den gamle kilden og tjernet er det murt en vaskeplass. Informantene Jonar og Bengt Jåma forteller at deres mor Anna Jåma vasket klær her. Det samme gjør Kjellaug og Hanna Jåma i dag. Kokeplassen er murt og den er blitt erstattet med nye steiner etterhvert som de gamle brente og sprakk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - som er svært gjenvokst. Ingen voll eller steiner for reisverk er synlig. I ildstedet er det kullrester. Informanten Jonar Jåma fant boplassen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oppbevaringssted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkegrop - som er 0,3 m dyp og svært gjenvokst. En stor falt stein er brukt som lokk. Det ligger flere mindre flate steiner ved gropa. Melkegropa er sikkert brukt i forbindelse med melkearbeid på tangen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gjerdeplass - etter et steingjerde på en gressbevokst flate med store gamle frodige bjørker. Steiner som ser ut som de er lagt dit i en rekke på ca. 30 m på nordsiden. Disse steinene må ha stått oppreist. De fleste steinene ligger under torv. Resten av gjerdet har trolig bestått av tre, bjørkekvister eller lignende. Et tjern danner et naturlig stengsel i øst. Gjerdet har vært ca. 45 m i diameter. Informantene Jonar og Bengt Jåma har hørt at det skal finnes en gammel gjerdeplass her. Noen annen tenkbar plass finnes ikke akkurat her.