Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På forhøyning nederst i lia, vel 10m fra gammel strand (Raufjorden er regulert) og nå kant i kant med denne: Steinalderlokalitet. En rekke avslag lå synlig i markoverflaten ved ØK-reg. 1986, der lyng og torv var tråkket vekk. Avslag av hele 6 forskjellige steinslag ble funnet. Aks.nr. 86/122. Levert ansvarlig konservator.
418A: ødelagt kullgrop av skogsmaskiner. Tydelig hull i bakken. Vollene er også ødelagte. Mye kull i bunnen. Ytre diameter 8,95 m. 418B: sammenrast og utydelig i terrenget. Oval i form med kull i bunnen. Antydning til voll i sør. Ikke ødelagt av traktor, naturlig sammenrast. Ytre mål: 5,6 m Indre mål: 3,9 m Dybde: 0,3 m
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 31. Lokaliteten ble påvist ved funn av en del flint under og delvis i matjorden i søkesjaktene. Flinten er tydelig slått og blant funnene finnes flere fine flekker, deriblant noen mikroflekker. Flinten ser ut til å ligge i et mørkt lag med en del kull, stedvis noe skjørbrent stein og flekker av tegl. Laget har en utstrekning på om lag 12 x 10 meter, og flintavslagene er hovedsakelig konsentrert til dette området, selv om det ble funnet enkelte biter også rett utenfor laget. Lokaliteten ble først avgrenset til det området der det var funnet flint, et område på om lag 102 m². Etter befaring fra Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren ble det imidlertid besluttet å inkludere hele flaten i lokaliteten, slik det fremgår av figur 256, side 208. Lokaliteten måler til sammen 1347 m². Forholdet mellom det mørke laget og flinten er ikke klart, og det ble derfor lagt tre prøvestikk over lokaliteten, med håp om å avklare hvorvidt det mørke laget fortsatte langt nedover, og om det fantes flint videre nedover i massene (stikk ooo, 905, 906). Formålet med prøvestikkene var å avgjøre om det lå flint også nedover i massene. Det ble ikke gjort funn av flint i stikk 905, lagt omtrent midt på laget. I stikk ooo i det nordvestlige hjørnet av laget ble det gjort funn av flint ned til 15-20 cm. I prøvestikk 906 i det sørvestlige hjørnet ble det funnet flint ned til 10 cm.Flinten er funnet 65 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til 7200 BC. På dette tidspunktet lå flaten som en østvendt strand ut mot en vid fjordbunn. Imidlertid ble det tatt ut en trekullprøve fra prøvestikk ooo, fra det mørke kull- og flintholdige laget. Prøven fikk BETAnr 253143 og ble datert til 3530±40. Kalibrert i OxCal gir dette en datering i kalenderår til 1900- 1691 BC, tidlig bronsealder. Ettersom flinten ligger blandet med kullet i dette laget er det sannsynlig at prøven faktisk daterer aktivitetsområdet, og at dette ikke er noen strandbundet steinalderboplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 31. Overpløyd boplass med flint. C14-prøve (Beta-253143) ble C14-datert til 3480±40 BP (AMS).
Lok 5. To positive stikk. Det ble funnet flintavslag i den sørøstlige delen av en stor, vid flate med våt undergrunn. Flaten er drenert opp med grøfter, og må ha vært enda mer myrlendt tidligere. Gjennom flaten går en traktorvei eller sti, orientert nordvest-sørøst. På vestsiden av veien er undergrunnen svært myrlendt, mens det finnes tørrere masser på østsiden, der lokaliteten ligger. Parallelt med veien, på vestsiden, ligger en bekk eller grøft. Området er bevokst med barskog, og det er lite undervegetasjon. Avgrensningen av lokaliteten er satt i henhold til negative prøvestikk og topografi. I nordøst gis avgrensningen av skråningen ned mot E18, i sørøst av søkk i landskapet. Avgrensningen mot vest er gitt av traktorveien som passerer i bakkant av flaten. Mot vest og nordvest er det tatt utgangspunkt i en kombinasjon av negative prøvestikk og et svakt søkk eller terrassekant som er synlig i landskapet. Lokaliteten måler med denne avgrensningen totalt 383 m. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i to prøvestikk.Det ble lagt 5 negative prøvestikk umiddelbart omkring de positive stikkene. Undergrunnen er sandig med mye grus. Rett under torven ligger siltholdig sand. Resten av flaten ble undersøkt med 16 negative prøvestikk, mange av dem nokså våte. Flaten er generelt flat og myrlendt, og kan ha vært enda våtere før bekken som renner langsmed stien ble gravd ut og gjort bredere som et veite for myra. Det ble også stukket i en heller om lag 50 meter sørvest for lokaliteten, uten at det ble påvist materiale fra forhistorisk tid der. Flinten er funnet 79 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8400 BC (Henningsmoen 1979). Ved denne vannstanden vil naturlig atkomst fra båt ha vært inn fra ¿Farrisfjorden¿ i nordøst. Lokaliteten har ligget innerst i en trang og skjermet vik, men henvendt rett ut mot en fjord med åpent vann langt nordøstover.
Lok 22. Den første tolkningen i felt var at det var snakk om ulike lokaliteter og at noen av dem skulle være atskilt av noen kraftige søkk som løper i den østlige delen av området. Etter hvert som vi prøvestakk oppdaget vi imidlertid at det var unaturlig å skille mellom de ulike områdene, og det ble klart at det ligger store mengder flint under bakken i Bøkeskogen. Også skillet mellom denne lokaliteten og ID 49633 kan diskuteres. Det ikke-freda området mellom de to lokalitetene er basert på et belte med funntomme prøvestikk. Mot nord er lokaliteten avgrenset av funntomme prøvestikk og brattere skråning, samt endret undergrunn i bakken ned under brua for E18. I nordøst er avgrensningen gitt av negative prøvestikk. Det er stor sannsynlighet for at det finnes mer flint under bakken sør for planområdet, men innenfor dette prosjektet hadde vi ikke mulighet for å gjøre undersøkelser her. Avgrensningen er derfor satt i kanten av planområdet, altså det området vi har hatt mulighet til å undersøke og der funn av flint derfor er kjent. Lokaliteten måler til sammen 8058 m², og er den største lokaliteten som er registrert i dette prosjektet. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i 24 prøvestikk. I tillegg ble det lagt om lag 25 negative prøvestikk i området. Undergrunnen i området består av finkornet sand, og svært tørrlendt, med vekslende mengder av grus. Lokaliteten skiller seg fra de andre lokalitetene vi har registrert i prosjektet, ved funnmengden, arealet det er påvist flint i, og den manglende topografiske avgrensningen av flaten. De fleste steinalderlokalitetene registrert i dette området de siste årene har ligget på topografisk lukkede flater, og har vært lette å forsvare som tilknyttet en tidligere strandlinje. Her er det svært uklart hvor avgrensningen av lokaliteten egentlig skal settes, og det virker som om hele det store området kan ha vært åsted for en rekke aktiviteter gjennom lang tid. Kanskje har vi i Bøkeskogen å gjøre med lokaliteter av en annen type enn de øvrige steinalderboplassene i dette området.
Lok 10, 1 positivt stikk = 583. Lokaliteten ligger på gården Anvik (gbnr 4067/9) vest i planområdet, om lag 300 meter sørøst for ID 119047. Lokaliteten ligger på en flate 17 meter vest for skogsveien og turstien som leder opp i Martineåsen, ¿gjemt¿ bak en bergkolle. Lokaliteten utgjør litt under halvparten av denne flaten. Den er godt skjermet mot vind i de fleste retninger av steile knauser eller koller. Det er en åpning ut mot traktorveien i nordøst et par meter sør for lokaliteten. Vegetasjonen består stort sett av løvtrær, med noen unge bartrær, og lite undervegetasjon. Flaten har et lite bergparti i nordøst og nord som avgrenser den i disse retningene. I nordvest er avgrensningen satt ved en stigning i landskapet der det ligger store rassteiner. I sørøst var avgrensningen noe vanskeligere, men er satt ved et skifte i undergrunnen vinkelrett på åpningen mot traktorveien, samt i henhold til negative prøvestikk. Lokaliteten er med denne avgrensningen på 222 kvadratmeter. Lokaliteten ble påvist ved funn av flintavslag i ett prøvestikk (stikk 583). Undergrunnen var grusholdig i dette prøvestikket samt i stikkene 580 og 585. De øvrige stikkene var mer tette, fylt av torv, silt og mye røtter, og svært lite grus. Kanskje er det gruslaget som er funnførende. Flinten ble funnet 88 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8800 BC. På dette tidspunktet lå lokaliteten innerst i en sørøstvendt vik med lave knauser omkring. Bergknausen mot nordvest har beskyttet mot vær og vind fra ¿Farrisfjorden¿. Atkomst med båt eller kajakk har vært lett fra sør, men også mulig fra øst eller nordøst.
På et mosebevokst svaberg og N for veien til gården: Rundrøys, noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygd av bruddstein. Et krater, d 2,5m, dybde 0,3m, finnes på midten.3 store steinblokker ligger i SV-N. Sterkt overgrodd med gress, lyng, løvkratt og einer. 3 bjerketrær i N. D 8m, h 0,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 11. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i to prøvestikk (stikk 598 og 599). Stikk 598 ligger inntil knausen i sør, der den er brattest. Stikket er grusholdig. Stikk 599 var lagt 3 meter nordvest for 598, og besto mest av sand og lite grus. Det ble lagt ytterligere 5-10 prøvestikk omkring lokaliteten uten at det ble gjort flere funn. Undergrunnen i disse besto av grus og sand. Alle stikkene hadde utvaskningslag. Flinten er funnet 83 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8500 BC. På dette tidspunktet lå lokaliteten nokså åpent ut mot ¿Farrisfjorden¿, og plasseringen bak den lave knausen er trolig valgt for å skjerme de besøkende fra vær og vind i den retningen. Kanskje er det her snakk om et kortvarig opphold. Renna virker ellers som et godt sted for båtopptrekk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 11, to positive stikk, 599 og 598.