Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
En steinlegning, av ukjent type og funksjon: En klart markert rektangulær steinlegning, tydelig i terrenget. Bygd av mellomstorm kamp, som ligger tett som i et gulv. Orientert VNV-ØSØ. Delvis nedgrodd i gress. Lengde ca 6 m, bredde ca 1,5 m, høyde ca 0,05 - 2,2 m. Tett ved to gravlignende røyser. Neppe fornminne. Ser for nye ut. I hellingen, mot sjøen ØSØ for steinlegningen er rester av flere gammetufter. Mor til Bernhard Abrahamsen (hun er død) kunne fortelle at hennes foreldre bodde der. De var 1. generasjon Abrahamsen på Langbunes.
Fornminne 1-15: Dyregraver. De ligger ved foten av en NØ-SV-gåendeskråning som nå gjennomskjæres av Rv 92. I SV går de nesten ned til Tanaelva, mens de slutter før de når Baisjokka i NØ. De ligger hovedsakelig på linje. De er dels runde, dels ovale orientert NV-SØ-lig retning (se skisse i registranten). De fleste klart markert, de usikre (nr 8, 11, 12, 14) uklart. Lyng og gressbevokst med lav, bred voll rundt. Bjørketrær rundt ogi vollen. Uskadde. Største grop nr 15 4 x 3 m ØV, dybde 1,3 m. Gjennomsnittlig mål på de andre: 3 x 2 m, dybde 0,6 m. Avstanden overskrider 50 m mellom 7 og 8 og 5 og 6, men rekken må likevel betraktes som et hele.
Lave forhøyninger med mellomstor kamp delvis nedgrodd. To er sikre, dvs mer nedgrodd og jevnere enn de andre. Orientert N-S eller Ø-V eller på skrå. Bare to er godkjent som mulige graver under kontrollen. Lengde ca 2 m, bredde ca 1,5 m, høyde ca 0,5 -0,4 m. På de åpne steinraene nedenfor og S-over ligger to rader av langstrakte røyser, som ved første øyekast kan forveksles med samiske røysgraver. De ligger i en lang, jevn rekke. Det er gamle hjellstøtter. På det lille neset 150 - 200 m SØ for gravene fins rester av to gammelignende hus og to hus med tørrmur av stein. En del nedgrodd.
Ca 180 m V for fjøsen og 225 m N for Svartnesets høyeste punkt i SSØ ligger: 1) En rektangulær røys i retning NNV-SSØ mellom små bergrabber. Gressbevokst ved gravens N-ende, liten bratt kant i S. Selve graven er av flate steinheller stilt på høykant. Oppå er lagt et par flate steinheller og mindre steinblokker. Graven innholdt restene av et skjelett. Under dette et 5-10 cm tykt kulturlag. Lengde NNV-SSØ 1,6 m, bredde 0,6 m, dybde 0,4 m. Skjelettet består av en godt bevart hodeskalle og en del mer eller mindre oppråtnede ben. Lengst i N i feltet: Tuftegruppe I: To rektangulære tufter, klart markert. Tydelige voller, bevokst med lyng inni. Ildsted i midten. Lengde ca 4 m, bredde ca 3 m. I feltet, gravd ned i strandvollen, ligger en hel del graver. Minst 10 - 20, kanskje enda flere. De er synlige i terrenget som små hauger av større stein, et par er ca 2 m lang og 1 m bred. De fleste ligger i området nærmest selve neset. Ca 300 m S for tuftegruppe I og ca 200 m N for graven, der vi fant skjelettet (avmerket på flyfoto) og på den vegetasjonsfrie strandvollen ca 6 - 8 m over havet ligger: Tutegruppe II: Som består av to sikre og 2 mer tvilsomme rektangulære tufter. Lengst S i gruppen på øverste voll ligger den tydeligste med to vel bevarte rektangulære ildsteder - ett i hver ende - og voll, som er særlig tydelig mot Ø. Indre mål 5 x 4 m, orientert N-S, dvs langsetter strandlinjen. De to andre tuftene ligger like N for denne. Ca 2 m VSV for tuften med ildstedene, ligger en rund tuftelignende forsenkning, ca 20 m SSØ for den tydelige tuften ligger en tuft med kraftig intakt ildsted i midten, lengde og bredde ca 4,5 m. Ca 15 m VNV for den tydeligste tuften ligger en avlang forsenkning, som trolig er grav. Noe utkastet "voll" omkring. Lengde ca 1 m, bredde ca 0,5 m. Dybde 0,3 m. Ca 60 m sSØ for graven med det opptatte skjelette, og ca 10 m over havet: Tuftegruppe III: Bestående av to rektangulære tufter, orientert N-S og bare med sparsom vegetasjon. Ødelagte ildsteder, rester av ett. lengde ca 4,5 m, bredde ca 3 m. Lengst S i feltet går strandvollen Ø-V, ca 80 m V for høyeste punkt ytterst på neset og ca 130 m N for flomål ligger tuftegruppe IV: Tuftegruppe IV: Som består av to klart markerte, rektangulære tufter, orientert Ø-V. Noe bevokst med lyng, men stort sett åpen stein. Ildsteder og rester av ildsteder. Pent ryddet gulv. Indre mål 7 x 4 m. Innimellom tuftegruppen, også N i feltet ligger flere graver. De synes som lave rundaktige forhøyninger av mellomstor kamp. Selve kammeret må være gravd ned i jorden.
6 hellekister, derav 3 usikre.
1) lengst NØ i lyng, 2), 3), 4) og 5) i åpen strandsten (to av dem tvilsomme). De tre siste synes som kraftige forsenkninger.
6) ca 60 m V for det store feltet med de siste gravene i den åpne stenen - en firkantig kjeller eller grav med hellesatte kanter, 2,5 x 2 m, dybde 0,75 m.
2024: Enkeltminner lagt inn fra LIDAR. Må kontrolleres i felt. Nr. 6 endret fra automatisk freda hellegrop til uavklart kjeller ut ifra beskrivelsen.
Noenlunde på rad ligger 3 sikre graver og 4 forsenkninger, som kan være graver. Området var sterkt bebygd - med hus og kjeller - til begynnelsen av 20-årene. Lengst N i samlingen: Fornminne 1: En uklart markert rektangulær grav, tydelig i terrenget. Orientert NNV-SSØ. Ingen heller i dagen. Kraftige gresstuer inni. Sti går over N-enden av graven, så den er blitt en del forkortet. Stein er trolig fylt i forat stien skulle bli plan. Lengde ca 2 m, bredde ca 1,7 m, dybde ca 0,4 m. Ca 4 m SSØ for fornminne 1: Fornminne 2: En noe uklart markert rektangulær grav, tydelig i terrenget. Samme orientering som fornminne 1. To heller svakt synlig i Ø-veggen. Noen utkastede steiner i N-enden. Jernskrammel i bunnen. Bevokst med gress og planter. Er gravet i. Folk har trodd det har vært kjeller her. Lengde ca 3 m, bredde 1,6 m, dybde 0,35 -0,5 m. Ca 13 m SSØ for fornminne 2: Fornminne 3: En uklart markert avlang grav, utydelig i terrenget. Samme orientering som de øvrige. En helle stikker såvidt i dagen i N-enden. Overgrodd med gress og planter. Mose inni. Synes urørt. Vel 3 m lang, brede ca 1,5 m, dybde 0,1 - 0,25 m. Forsenkningne som er tvilsomme som graver: a) ligger ca 13 m SØ for fornminne 3. En 0,6 m lang flat stein i dagen oppå forsenkningen. Det kan ha stått hus her, uryddig plass. b) ligger ca 7 m V for fornminne 3. Har lave voller på to sider. Et ca 1,5 x 0,9 m stort "hull". c) og d) er to små forsenkninger like N for fornminne 1.
11 tufter og 2 hellegraver. Lengst mot N:
Fornminne 1: En forholdsvis klart markert, rektangulær tuft, orientert N-S. Del av voll på Ø- og V-siden. Gress- og lynggrodd. Store gresstuer inni. Synes urørt. Indre lengde ca 7 m, indre bredde ca 4 m, dybde 0,1 - 0,3 m. Ca 20 m S for fornminne 1:
Fornminne 2: En forholdsvis klart markert, rektangulær tuft, godt synlig. Orientert N-S. Steinhaug i midten (senere) - samme vegetasjon. Synes urørt. Lengde ca 7 m, bredde ca 4 m, dybde 0,1 - 0,3 m. Ca 19 m NV for fornminne 2:
Fornminne 3: En forholdsvis klart markert rektangulær tuft, godt synlig. Orientert N-S. Samme vegetasjon, synes urørt. Lengde ca 6 m, bredde ca 4 m, dybde 0,1 - 0,4 m. Ca 14 m S for fornminne 3:
Fornminne 4: En godt synlig, rektangulær forsenkning, tvilsomt fornminne. Orientert NNV-SSØ. Lyng- og gressgrodd. Kraftige torvvoller på langsidene. Dårlig avgrenset i kortsidene. Indre lengde ca 12 m, bredde ca 4 m, dybde ca 0,5 m. Ca 30 m S for fornminne 2:
Fornminne 5: En nokså klart markert, oval tuft, tydelig i terrenget. Orientert NS. Sterkt lynggrodd inni, og delvis på vollene. Lengde 7 - 8 m, bredde ca 5 m, dybde ca 0,35 m. Ca 8 m S for fornminne 5:
Fornminne 6: En uklart markert, rundaktig forsenkning, nedgrodd i lyng og torv. Tvilsom tuft. Lengde og bredde ca 4 m, dybde ca 0,3 m. 2 m Ø for fornminne 6:
Fornminne 7: En uklart markert, oval tuft, tydelig i terrenget. Orientert N-S. Lynggrodd med forhøyning inni. Lengde ca 5 m, bredde ca 4 m, dybde ca 0,1 0,25 m. Ca 8 m SV for fornminne 7:
Fornminne 8: En uklart markert, nokså dårlig synlig, rund forsenkning, tvilsom som tuft. Overgrodd av lyng. Indre lengde og bredde ca 4 m, dybde ca 0,2 m. Vel 2 m SØ for fornminne 8:
Fornminne 9: En uklart markert, rektangulær tuft, tydelig som forsenkning i terrenget. Orientert NNV-SSØ. Lynggrodd, også noe torv. Indre lengde ca 6 m, bredde 4 - 4,5 m, dybde ca 0,5 m. Ca 12 m V for fornminne 9:
Fornminne 10: En klart markert, oval tuft, tydelig i terrenget. Orientert NNV-SSØ. Kraftig voll av rullesten omkring. Den er 1,5 - 2,5 m bred, og 0,05 - 0,2 m høyere enn omkringliggende terreng, og har nesten all stein i dagen. En ca 2 m bred åpning mot V. En mellomstor langstrakt kamp i N-siden av åpningen. Noe lavere voll også mot Ø. Lynggrodd, med en del torv inni. Indre lengde ca 7 m, bredde ca 6 m, dybde 0,3 - 0,5 m. 8 m S for fornminne 10:
Fornminne 11: En uklart markert, sterkt nedgrodd rektangulær forsnkning, orientert NNV-SSØ. Tvilsom tuft. Et par store torv/lyngtuer inni. Lengde ca 7 m, bredde ca 5 m, dybde ca 0 - 0,5 m. Muligens en tuft til mellom fornminne 7 og fornminne 8.
II. Ca 7 m NØ for tuft 10:
Fornminne 12: En uklart markert, avlang forsenkning, tydelig i terrenget. Usikker hellekiste. Orientert NØ-SV. 4 - 5 større flate heller nedi og en løs ved Ø-siden. Mellomstor kamp i dagen i NØ-ende og delvis i bunnen. Noe lynggrodd. Muligens åpnet. Lengde ca 2,3 m, bredde ca 0,5 - 1 m, dybde ca 0,5 m. 1 m N for fornminne 12:
Fornminne 13: En uklart markert, avlang forsenkning, tydelig i terrenget. Trolig hellekiste. Orientert NØ-SV. Tre større flate "heller" i bunnen, og en lang, smal. Mellomstor kamp i dagen i et 4 x 3 m stort krater. Omrotet. Indre lengde ca 2 m, bredde ca 1 m, dybde ca 0,8 m.
2026: Enkeltminner lagt inn fra punktsky og begrenset befaring i 2025. Bør innmåles mer nøyaktig i felt. Fire ytterligere tufter og en grop lagt til lokaliteten. Ny lokalitet lagt inn for tuftene N for veien.
Fornminne: Rund haug, 8 m i diam. og 0,5 m høy. Sterk overgrodd av einer, bjørk og bartrær. Stikk viste at haugen besto av stein og sand. Usikker gravhaug.
Rapport, Sanna, Træna kommune Befaring av hulene på Sanna mht hulemalinger. Bakgrunn: Utgangspunktet for befaringen var de seneste oppdagingene av nye hulemalinger i Nordland. På Sanna er det dokumentert bosetning fra tidlig metalltid - og en rekke huler som har mye til felles med dem det nå er oppdaget malte menneskebilder i. Hulene på Sanna er til nå undersøkt mht bosetningsspor. Dette betyr at de indre deler av hulene, hvor det er trangt og mørkt, sannsynligvis er lite undersøkt. Mulighetene for at her fantes uoppdagede hulemalinger - selv i dette "arkeologiske Mekka" var altså tilstede. Befaringen: Det ble brukt elektriske hodelykter og gasslykter under befaringene. Undersøkelsene ble konsentrert om de indre deler av hulene, i de mørke trange delene som har vært lite interessante mht bosetningsspor. I det følgende suppleres Gjessings beskrivelse (vedlagt) av hulene med data fra befaringen. Det vises også til kart. 1: Svalhellaren Vannfylt hule under Trænstaven. Ingen ytterligere opplysninger. 3: Hundhellaren Ikke besøkt. Konklusjon Det ble altså ikke gjort funn av malinger under den 2 dager lange befaringen. Men undersøkelsen var likevel ikke bortkastet. På Sanna er det dokumentert bosetning i tidlig metalltid - altså i tidsperioden man etter alt å dømme har malt menneskebilder i huler andre steder. Det fantes en lang rekke huler på øya, noen svært nær bosetningsområdene, andre langt fra bosetningsområdene, og vanskelig tilgjengelig. Hulene har forøvrig de samme trekk som huler med malinger - mange fortsetter i forgreininger og sprekker i mørket innerst. Veggene i disse hulene er rimelig godt bevart, og evt malinger ville sannsynligvis være synlige. De 12 største hulene på Sanna ble besøkt med godt utstyr og stor iver. Ingen funn ble gjort. Konklusjonen må kunne sies å være et negativt svar med kulturhistoriske konsekvenser: Menneskene på Sanna har ikke praktisert tradisjonen med å male menneskebilder i mørke huler, i alle fall ikke her ute på Sanna. Hvilke grunner det kan være til dette er usikkert, men flere slike systematiske tester kan muligens gi nærmere svar. Bodø, 21.1.1995 Hein B. Bjerck.
Boplassflate fra yngre steinalder, 10 meter over havet, tilsvarende en brakklagt potetåker. Funn av avslag av lys finkornet kvartsitt, pimpstein, kokstein ved Gerd Valen i 1995 tilsvarer samme boplassflate som tidligere innleverte funn av enegget skiferkniv (Ts5091) samt andre gjenstander av skifer som ikke ble innlevert (en kniv og pil av skifer). Det er sannsynlig, men noe mer usikkert om Ts9312 kommer fra samme boplassflate (to skiferspyd med mothaker).