Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokalitet 26. Langstrakt slette eller hylle i landskapet. Grensa i øst er satt ved gårdsvei. Ellers topografisk. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i tre prøvestikk på flaten. Prøvestikk utenfor (ovenfor og nedenfor) flaten var negative. Undergrunnen består av fin, podsolert stein. Mange store steiner ligger omkring på flaten. Flinten ble funnet 70 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8000 BC. På dette tidspunktet lå flaten på sørsiden av en liten holme i et mindre, nordvendt skjærgårdssystem på østsiden av ¿Farrisfjorden¿.
Lok 9. Lokaliteten ble påvist ved funn av én flint i et prøvestikk. Undergrunnen på flaten består av sand og grus, og det sto mye vann opp i stikkene. Noe av vannsiget var likevel trolig på grunn av været under registreringen. Undergrunnen vekslet ellers mellom sand, grus og silt, med mye store stein og stedvis nokså torvholdige masser. Flinten ble funnet 65 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til mellom 7500 og 8000 BC (cal). På dette tidspunktet lå flaten i en nordvendt vik på sørsiden av en vestvendt bukt innenfor et skjærgårdssystem på østsiden av ¿Farrisfjorden¿. Figur
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 13. Lokaliteten ble påvist ved funn av en del flint i to prøvestikk (610 og 611). I de fleste stikkene på flaten består undergrunnen av sand med litt silt og grus. To av stikkene (612 og 613) hadde markert annerledes fyll, og det er mulig at noe av massene er berørt av moderne aktivitet. Det ble lagt 7 negative prøvestikk omkring de positive stikkene. Ved etterregistreringen i 2009 ble det dessuten prøvestukket en del på hogstflaten lenger vestover, uten at det ble gjort videre funn i dette området. Flinten er funnet 77 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8300 BC (Henningsmoen 1979). På dette tidspunktet har lokaliteten ligget i det nordøstlige hjørnet av en vid, sørøstorientert strand. Kanskje er beliggenheten i gropen, inntil de lave knausene, valgt fordi det var det minst forblåste punktet på stranden. Åpningen fra flaten ut mot Farrisfjorden i øst har vært et naturlig sted å dra opp en båt eller kajakk, men tilgang fra sør er vel så lett å tenke seg med tanke på den store stranden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 13, ps 610 og 611.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 15. Undergrunnen består av rustbrun, sandholdig masse med mye grus og en del stein. Det øverste sjiktet under torven er likevel annerledes og består av gråfarget, dyrkningsliknende masse, med enkelte funn av moderne materiale som glasskår og jernspiker. Flaten er dekket av store stein, men de kan til en viss grad se ut til å være ryddet ut mot kantene. I den sørlige delen av flaten ser det i tillegg ut til å være gravet eller kjørt med maskin nylig. Lokaliteten ble påvist ved funn av slått flint i 2 prøvestikk (stikk 150 og 152). Undergrunnen i de positive stikkene var sandig, med noe stein. Det ble lagt fem negative prøvestikk rundt de positive stikkene. Flinten ble funnet 75 meter over havet. Dersom lokaliteten er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 8200 BC. På dette tidspunktet lå den lille terrassen med lokaliteten på sørøstsiden av en liten holme, vendt ut mot et vidt sund eller basseng i sørøst. Figur
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 15. To positive stikk.
Lokaliteten består av tre enkeltminner, hvorav to (ID 119058-1 og ID 119058-2) er områder der det er funnet slått flint. Disse er lagt til i Askeladden som enkeltminner med benevnelsen ¿Boplass¿. Det tredje enkeltminnet består av en antatt dyrkningsprofil sørvest på lokaliteten. Det dypeste laget fra denne profilen ble radiologisk datert til bronsealder. Lokaliteten er påvist i to omganger, først ved prøvestikking (ID 119058-1) 15 september 2008. Da vi startet arkeologisk søkesjakting på Månejordet i oktober ble de to andre enkeltminnene påvist. Representanter fra Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum kom på befaring 14. november 2008, og besluttet at det hele skulle registreres som én, sammenhengende lokalitet. Den første tolkningen var at det dreide seg om to flintkonsentrasjoner fra mesolitikum, og et dyrkningslag fra jernalder, middelalder eller nyere tid. Flinten ble funnet 60-65 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til om lag 6900 BC. Da dateringene til bronsealder kom inn både fra denne lokaliteten og de andre kulturminnene på Månejordet, ble det imidlertid mer aktuelt å tolke de tre enkeltminnene som samtidige, og at de dermed alle skal dateres til bronsealder. Lokaliteten måler til sammen 2033 kvadratmeter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 17. Dråpefallet i helleren er på ca. 3 meter slik at den utgjør et romslig ly for regnvær og vind. Ved kraftig regn i lang tid renner noe vann ned langs veggen, men i moderat regn eller kortere skurer er ID 119059 - Bøkeskogen 3020/2419helleren tørr. På sørsiden av helleren ligger en høy skråning (med helning ned mot vest) som kan føre til at vann renner inn i helleren. Dette kan også ha medført vannsig og flyttet masser videre nedover. Nord for helleren står et steingjerde. Lokaliteten er avgrenset til området innenfor dråpefallet og området foran (vest for) denne. Omtrent 4 til 8 meter vest for dråpefallet passerer en traktovei/sti. Denne utgjør den vestlige grensa for lokaliteten. Lokaliteten måler slik 156 kvadratmeter. Lokaliteten ble påvist ved funn av flint i ett prøvestikk inne i helleren. Det ble i tillegg lagt to andre prøvestikk inne i helleren, samt fire i området utenfor, uten at det ble gjort flere funn. Flinten ble funnet 50 meter over havet. Dersom den er strandbundet tilsier dette en datering til mellom 6300 og 7000 BC (cal). På dette tidspunktet vil helleren ha ligget i nordøstenden av den lange stranden som Bøkeskogen-området har utgjort. Lokaliteten fremstår som en fin heller, med et stort areal som holdes tørt, og vi var overrasket over den begrensede funnmengden vi hadde her. Kanskje var det ¿stranden¿ på sørvestsiden (ID 119408) som utgjorde det virkelige boplassområdet. I alle tilfelle har denne lokaliteten (ID 119059) en karakter som er mer lik de fleste andre boplasser i Larviksområdet enn hva som er tilfelle for den større lokaliteten lenger sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lok 17. 1 positivt stikk.
På en tørr bergrabb og på det høyeste punktet: Rundrøys, bygget av større og mindre bruddstein. Utrast i SØ-hjørnet og det er spor etter plyndring på toppen. Furu i NV-enden, forøvrig mose, lyng og lav. D 5m, h 0,4m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stort bosetnings-/aktivitetsområde, hvor hoveddelen trolig er fra senneolitkum - føromersk jernalder, basert på strandlinjer og C14-dateringer. Funnmaterialet innebefatter imidlertiid kvarts, bergkrystall og en mikroflekke i flint, og deler av kan muligens være eldre og sees i sammenheng med lok 2.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stort område med 6 flintavslag, en mikroflekke av flint, et avslag i bergkrystall og en kvartskjerne. I Ø har en to steinblokker (steinblokk 2 og 3) som begge har positive prøvestikk tett inntil seg. Blokkene er relativt store, steinblokk 2 er nærmere 2 m høy, mens steinblokk 3 er noe mindre. Mikroflekken ble funnet midt mellom disse (KO 10), på ca 24 moh. Denne kan være fra slutten av eldre steinalder, mens områdene lengre nede er yngre.
På NØ-SV-orientert bergplatå hvor skjæringen til riksvei 8 utgjør brattkanten i SØ, ligger 3 rundhauger: Lengst i NØ: 1. Rundhaug, klart markert bortsett fra i SØ hvor den går mer i ett med terrenget. Relativt lett synlig i terrenget. Haugen består av jord ned til omlag 30-40cm, deretter stein eller berg. Bevokst med lauvtrær og kratt. I bunnen bregner og liljekonvall. Haugen ser ikke ut til å være skadet. D ca 8m, h ca 1m i SØ. Ca 3m SV for 1: 2. Rundhaug, klart markert men går i ett med bergkanten i Ø-kanten. Lett synlig i terrenget. Består av jord ned til omlag 0,5m, under overflaten. Under jordlaget spredte steiner. På toppen av haugen i SØ nedgravning, d ca 2m, dybde ca 0,2-0,3m. Gropen er bevokst med lauvtrær i kantene. Ellers er haugen bevokst med lauvtrær. I bunnen lauvkratt og gress. D 15m, h ca 1,5m. Ca 3m SV for 2: 3. Rundhaug, klart markert og lett synlig. Består av jord ned til ca 1m under overflaten, under jordlaget stein. Kan virke som om noe av steinene danner en steinsetning rundt haugen. Steinene kunne kjennes ved stikking. Noen få middelsstore rundkamp i dagen i SØ. På toppen av haugen nedgravning, d 2,5m, dybde 0,5m. Sterkt bevokst med lauvtrær i kanten. Selve haugen er bevokst med lauvtrær og - kratt. I bunnen bregner, gress og liljekonvall. D ca 8m, h ca 1m. Påvist av Anders Assev.