Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
En båt funnet i ei myr i underkant av øverste markerte lyngskikt undertorvstikking. Båten lå 50 - 70 cm under overflata. Kjølen med 6 bordganger ble avdekket og hevet. Høyre side av forparten samt store deler av bakskotten er bevart. Midtpartiet var ødelagt. Spantene er sydd fast til bordene. Bordene er delvis sydd, delvis naglet sammen. Bredde ved femte spant var 2,3 m, noe som skulle gi båten en total lengde på 12-15 m. På noen bord fantes et gult pulver som kan være reste etter maling. På stevn og bordgangene var det innskåret langsløpende forsiringer. Roåre av furu.
Fornminne 1: Hustuft, rektangulær, 7 m N-S, 5 m Ø-V. Ca 0,5 m dyp. Vollens bredde 2 m, høyde 10 cm. Åpning i N og S. Grasbevokst i det indre, vollen lyngbevokst. Den vestre vollen skadet av inngrep i strandvollen. 6 m N for fornminne 1:
Fornminne 2: Tuft, rektangulær, 6 m N-S, 5 m Ø-V. Dybde 0,5 m. Vollens bredde 3 m, høyde 10 cm. Åpning i V. Lyngbevokst. 3 m S-Ø for fornminne 2:
Fornminne 3: Tuft, rund, 4 m i diameter, ca 30 cm dyp. Vollens bredde ca 1,5 m, høyde 10 cm. Stor stein i dagen i NØ. Lyngbevokst. 5 m N for fornminne 2:
Fornminne 4: Tuft, rektangulær, 6 m N-S, 5 m Ø-V, ca 30 cm dyp. Vollens bredde ca 3 m, høyde 15 cm. Gressbevokst i det indre. Lyngbevokste voller, med bjørkekratt.
2021: Endret lokalitetsgeometri og lagt inn enkeltminnegeometrier fra LiDAR. Må kontrolleres i felt.
Oval, kraftig forsenkning i terrenget i skråningen mot sjøen. 4 x 3 m, diameter inntil 0,5 m. 2008: Det ble registret 2 nye steinaldertufter med samme mål. Alle er nå kartfestet.
1) Tre røyser med krater (tidligere 1968 - tolka som tufter) og to røyser uten krater.
2) I Skjervika lå to mulige tufter på nederste terrasse rett opp for våningshuset på N-ligste bruk, og en tuft oppfor huset på S-ligste bruk.
2021: Røysene under fornminne 1 er trolig de tuftene som er lagt under ID 120350, da de etter beskrivelsen skal ligge ca. 1 km N for bruket. Tuftene ovenfor det N-lige bruket lagt inn under denne lokaliteten. Det er lagt til to ekstra lignende flere tufter her, mens den ovenfor S-lige noe mer tvilsom. Den minner imidlertid om en steinaldertuft i LIDAR, som de andre. Må kontrolleres i felt.
9 (?) tufter, dype og markerte. Prøvestikk i tuft 3 viste svart sotholdig jord. Prøvestikk i tuft 8: 25 cm kulturlag med trekull og trerester. Tok prøve.
Fangstgropsystem med 21 jordgravde fangstgroper. Systemet er fordelt på tre forskjellige rekker. De to rekkene lengst SV, som delvis er sammenhengende, avviker med hensyn til retning på rekkene. Lokaliteten har rimeligvis sammenheng/utgjør del av samme fangstsystemet ved Gåslansdgård Id 90066 280 meter lenger vest. Fangstgropsystemet ble påvist av H.D. Bratrein i 1981 (se hans skisse som vedlegg). Fangstgropsystemet ble stedfestet og nærmere beskrevet ved kontrollregistrering 18.10.2011. Fangstgropsystemet er orientert for fangst av rein på trekk gjennom Noreiddalen Ø-V. Karakteristisk for anlegget er at gropene i de to rekkene lengst SV ligger tett, med klar tendens til to groper i bredden i parallelle rekker. Fangstgropene i systemet har svært trolig hatt sperregjerde på sidene, men det er ikke påvist synlige strukturer etter dette. Gropsystemet har vesentlig forskjellig utforming sammenlignet med fangstgropsystemet i Hanshansadalen eller Skogsfjorden (fangstgropsystemer med vanlig utforming) og fangstgropene som markerer lokaliteten synes vesentlig eldre. Fangstgropsystemets alder er uavklart, men en vanlig forutsetning for datering er at disse går forut for tamreindriften. Bakre datering av tamreindriften er omdiskutert; 15/1600-tallet, i vikingtid eller i overgangen mellom eldre og yngre jernalder? Utformingen av fangstgropene indikerer at de tilhører en annen kulturell kontekst(sannsynligvis eldre) enn fangstgropsystemene i Hanshansadalen og Skogsfjorden.
Hustuft markert som rund/oval diffus forsenkning med antydning til hjørner. Største diameter 4,5 meter, 20 - 30 cm dyp. Tuftas markering er påvirket av beliggenhet i dyrket mark (nå brakk). Kan være gammetuft, men det er ikke antydning til grøfter omkring tufta.
2 gammetufter, K1: Fellesgamme, "trekløver"-formet, orientert NNV-SSØ, største lengde 15 m, største bredde 11 m. Dybde inntil 0,5 m. Vollenes bredde inntil 1,5 m, høyde inntil 0,5 (0,3) m. Tufta består av tre rom rundt en felles "gang" med inngang mot sjøen i V. Enkelte stein i dagen. 13 m Ø for K1 ligger K2: gammetuft, kvadratisk 5x5 m ytre mål og 3x3 m indre mål, og en lav voll på 20 cm høyde.