Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Samisk boplass. To store steiner like ved sjøen, som bindes sammen med en tredje stein som ligger mellom disse to. En stor stein som stikker ut fra et berg på øversiden av veien, slik at det mellom berget og steinen dannes en kløft. Se skisse av boplassen i registreringsheftet.
F1: Gravrøys, rund med diameter 2,3 m, høyde 0,4 m, består av istykkerslått skifer. Steinen virket nokså nykastet og jeg avviste haugen som fornminne inntil jeg fant F2: 30 m S for F1:
F2: Gravrøys bestående av samme sort stein, overgrodd av lyng på nordsiden, ikke så regelmessig som nr F1, tverrmål ca 3 m, høyde 0,4 m. En veltet bautastein på 60 cm.
2021: Tidligere geometriløs. Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. Noe usikker plassering, men passer godt med beskrivelser (bortsett fra 30 m avstand mellom dem).
2,5 m lang x 1,3 m brei, 0,5 m høy. Stablet opp med steiner i forskjellig størrelse, noen er hodestore, noen er flate. Ligger inn mot grunnfjellet i NØ. Der er noen større heller stablet opp. På steinene vokser det noe navlelav og kartlav.
Opprinnelig registrering beskriver dette som en grav. Det kan muligens ha vært en grav. Røysa er ikke stor nok til å dekke et voksent menneske, men det kan jo ha vært et barn eller en markering av en grav.
Opprinnelig beskrivelse:
F1: Grav, oval 2,5 x 1 m, høyde 0,4 m, orientert N-S. Ligner mye på graven med nummer R35
Reg. som kulturminne AO i Altakraftverksrapporten fra 1981: "Steinalderboplasser på østsiden av utløpsosen fra Åivu¿jávri. Det er uten tvil flere funnsteder fra steinalderen spredt utover neset. To av dem ble konstatert ved besøk: Funnsted 1 er i traktorveien. Flere avslag var synlig på overflaten, mange ble ved prøvegravning funnet i et grått sandlag mellom torven og grovere grus. Medtatt til Tromsø Museum. 30 m ØSØ for funnsted 1: funnsted 2 på en lyngrabb. Prøvestikk gav en skraper og en stikkel ca. 5 cm dypt, under torven. Med tatt til Tromsø Museum."
Fornminne 1-11: Gammetufter. Herav er 2 runde, 3 firkantete, de resterende ovale. De fleste tegnet seg som forsenkninger, 2-3 stk er klart markert, tydelig i terrenget. Ca halvparten har antydning til voll, i to tilfeller tydelige voller, da med bredde 1 og 2 m, høyde 0,3 og 0,5 m. I enkelte tilfeller var det steiner synlig i tufta, i et enkelt tilfelle forhøyning i midten. Målene varierte som følger: Lengde 4-7 m, bredde 3-5,5 m, dybde 0,2 - 0,7 m. Hele området er gressbevokst, sannsynligvis pløyd. En tuft er overskåret av en gårdsvei, en er ødelagt på annen måte. Høyde over havet ca 6 m. Kontrollbefaring 23.06.2011: Registrert 14 gammetufter og 5 mulige gammetufter.
F1: Kvartsittbrudd, 30 m oppstikkende berg som strekker seg i retning VSV-ØSØ. Mange huggspor, avslag og kjerner. Jeg tok med prøver.
2021: Geometri omtrentlig lagt inn fra LIDAR-data, ortofoto og beskrivelser. Ligger trolig rundt denne knatten. Må kontrolleres i felt.
F1: Ildsted av fire store steinheller som er støtta opp mot hverandre (ca 70x70) cm. Trekull i ildstedet. Ca 2 m S for ildstedet er ei bua steinsetning ca 4,5 m lang og 0,5 m brei. Ligger jammnt med terrenget.
Fornminne: Boplass. I skråningen umiddelbart sør for der hvor gardsvegen fra Knaplund til grustaket gjør en kraftig knekk, ble det stukket etter atlantiske bosettingsspor. Stedet ligger drøyt 35 meter over havet. Det ble gravd fire stikk og massen våtsåldet (4 x 4 mm-duk). I et avtorvet område på østsida av gårdsvegen, like NNV for der det ble prøvestukket, ble det iakttatt en del steinartefakter og brente bein. Funna, som strakte seg over en lengde på ca 45 meter, ble ikke rørt. Området, som var nærmest vegetasjonsfritt i 1986, er nå gjengrodd.
Fornminne: Kulturlag fra mellomalder/nyere tid. Tjukkelsen er opp til 2,5 m, påvist ved prøvestikk og utgravinger. Dyrkingsarbeid i siste del av 1800-tallet og første del av dette århundret har gitt betydelig skader på kulturlagene i den nordlige 2/3 av arealet. I de deler der kulturlaget er under 0,5 m tjukt antas det at bevaringsforholdene er spolert. Det står i alt 6 bygninger med kjeller i ytterkantene av kulturlagene (Lofotmuseets bygninger og bolighus tilhørende J. Ringstad og T. Walsøe. Eldre og yngre vatn- og kloakkledninger krysser også området fleire steder. Overflata på kulturlagsområdet er jamn og med frodig vegetasjon, vesentlig hundkjeks, høymugle og geitrams. I N-delen av feltet vokser det en delunge rognetrær. Synlige overflatestrukturer finnes bare i feltets ytterkanter. I N, mot Jektbergets steile S-kant, strekker kulturlaget seg opp på en terrasse. Her er det synlig en del forsenkninger og voller, disse antas å danne i alle fall 7 tufter av ulik alder, både rektangulære syllmurer og ovale tufter avgrensa av jordvoller. Mot Ø, ned mot Rekøykeila brytes havnelinjas bue av to bergknauser, den N-ligste kalles "Pimparhaugen". På begge er det synlig rester av syllmurer, trolig rorbuer på "Pimparhaugen" og fjøstomt på den S-ligste (Opplysninger fra A. Tingvoll).
På 1980- og 1990-tallet ble det foretatt marinarkeologiske undersøkelser i sjøen i Storvågan hvor det ble gjort funn fra mellomalder. Funn av bl.a. kleber, keramikk, krittpiper, glass. Utgraving i 1998 avdekket et kulturlag under vann, avsatt et stykke ut i Rekøykeila med funn av keramikk, stein gjenstander, fiskeutstyr, og organisk materiale som fiskebein, pattedyrbein, haselnøtteskall, bearbeidet tre,lær og skinn. Radiologisk datering (3 prøver) fra kulturlaget tilhører en periode fra midten av 1100-tallet til siste delen av 1200-tallet.
2019: Lokalitetens geometri er endret gjennom en utvidelse i nord slik at kulturlag påvist inne på tunet også er tatt inn i lokaliteten. Videre er nausttufta i øst-nordøst tatt inn i geometrien, samt neset like sør-sørøst for nausttufta tatt inn i lokalitetsavgrensingen.
2020: Det er innvilget dispensasjon fra kulturminneloven § 8, 1 ledd for graving til vann og kummer på Lofotmuseet. Se hendelse for utfyllende beskrivelse.