Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Haug. Stor og tydelig, men nokså uklart markert. Går nesten i ettmed terrenget i NV-V. Den består av jord, samt blokker og rundkamp av forskjellig størrelse. Noe stein i dagen i NV-V. Større blokk på høykant på Ø-siden, i kanten av haugen. Ellers lite stein på haugen trass i det steinsprengte terrenget. I N grop med tvm 1,5m, dybde 0,5m. Liten forsenkning i SØ med tvm 0-1m, dybde 0,15m. Haugen er gressgrodd. D 8-9m, h 1,3m.
Rundhaug. Stort sett klart markert, men går i ett med terrenget i N. Tydelig og lett synlig. Bygget av jord og mindre rundkamp. Stein i dagen i Ø-SØ-kanten og på S-delen av haugen. Urørt. Gressgrodd. Rundt haugen, unntatt i N, vokser trær, mest gran. D 5-6m, h 0,5-0,7m. Haugen kan være en naturlig formasjon og derfor usikker som fornminne. På platået videre N-over er det tilløp til steinblandede, haugliknende formasjoner.
Åsen er utilgjengelig fra langsidene, både fra Ø og stort sett fra V-sida, der en bekk renner i myrlende langs foten, men det er svært grei adkomst fra S der den smale åsryggen stiger jevnt opp fra veien. I de laveste delene er åsen bevokst med gran, gras og lyng, men høyere oppe på ryggen, og på den høye toppen er torvlaget tynt.Mye stein og også berg i dagen. På de øverste delene bare lav røsslyng og småvokst furu. Særlig er den høye N-delen sparsomt bevokst. Toppen skiller seg tydelig ut på åsryggen som stiger jevnt fra S inntil den smalner betraktelig til en "hals" hvorfra knausen reiser seg i N og en bratt revne går som en vei ned mot bekken i V. Topplatået er mot S befestet med 2 murer, lave og for det meste utraste. Mur 1 begynner inntil Ø-stupet og inntil S-foten av topplatået, den går noe buet i retning V-over ned lia, hvor den ender inntil en knaus. I SV-hellingen støtter den seg i ytterkanten til store, flate blokker. Muren består av større og mindre bruddstein, er meget utrast og går i ett med terrenget, men er likevel klar og utvilsom. Noe lyng- og lavgrodd. L 15m, br 2-3m. Inntil platåets S-ytterkant og mot Ø-stupet, 2m N for mur 1: Mur 2. På S-fremspringet av platået består den bare av ett lag bruddstein, og går i ett med terrenget, følger platået V-over i en l av 7m, så ned lia i 8-10m's l, hvor lite stup, dreier så N-over på en hylle, l minst 15m, hvor den ender på åsens SV-side ved et brattere parti. Mur 2's br 2-3m. Ved "7-m's punktet" finnes en hylle lavere enn topplatået. HerNV-SØ-gående murarm, som ender inntil åsens S-fremspring. I SØenden på hyllens loddrette SV-kant, fint opplagt mur av større heller i 3-4 lag. I ett med terrenget på innsiden. Ytre h 0,3-0,6m. Murarmens l 7m. I en grunn forsenkning i åsens N-ende finnes et steinlag avsamme karakter som den del av mur 2 som ligger på platåets Sfremspring. Trolig også rest av sperring. Utstrekning 2-3m. Topplatået er tørt og småknauset, men 12m N for S-fremspringet og mot platåets V-kant finnes en mose- og lynggrodd forsenkning som muligens kan ha egnet seg til å samle vann i. På åsens S-side, S for "halsen", ligger en mengde blokker og kampestein i dagen. Kan ha egnet seg til ytterligere sperring om nødvendig. Navnet på åsen med borgen opplyst ved Tor Ekra, Flata, Øvre Krødsherad samvirkelag, 3384 Noresund.
På en naturlig haug som utnytter den:Rundhaug. Noe uklart markert. Ingen videre markering mot den naturlige haugen. Kan være urørt, men et NNV-SSØ-gående dyretråkk går midt over haugen og har avflatet toppen noe. Lyng, noe einer og bjørkekratt. En stor furu i NØ-siden. D 10m, h 1m.
Flyttet markering i Askeladden mot nordvest 21.6.19
Nicolaysen skriver: "Tæt søndenfor kirken var i 1862 en meget stor næsten udgraven haug, og lenger mod syd 2 runde og 2 langhauger af forskjellig størrelse og alle med spor af, at gravning deri havde været foretagen". I terreng som skråner mot V: 1. Rundhaug. Klart markert. I Ø-kant av haugen er det gravd en grøft som går parallelt med "borja" rundt kirkegården i N-S retning, br 0,5m, dybde 0,5m. Søkk i toppen på haugen, d 2m, dybde 0,2m. En del løs stein i overflaten i NØ og S. Haugen er bevokst med gress, noen løvtrær og -kratt. D 7m, h 0,75m. S for og inntil 1: 2. Haug, trolig opprinnelig rund. Hele V-ligste del fjernet av grustak som skjærer haugen NNV-SSØ 1m V for midten. Søkk i toppen, d 2m, dybde 0,3m. Gress, en bjørk og noe løvkratt. D 7m, h 0,5-1m. 2 gravhauger beskrevet i litteraturen fjernet ved grustaking.
Mot N-enden av ryggen: Rundhaug. Klart, men noe uregelmessig markert. Tydelig i terrenget. Bygget av grusblandet sandjord. Toppen flat. I V-kanten av toppen grop, d 0,7m, dybde 0,3m. I denne klynge med bjørk og rogn. 1m N for gropa to mindre rundkamp i dagen. Overflaten forøvrig noe ujevn. Bevokst med spredte rognebusker, et par einer og en granplante, ellers lyng og gress. D 7m, h 0,75m.
Rundhaug. Klart markert. Sjakt inn fra Ø, og tvers over midten, 3m Ø-V, br 1-1,5m, dybde 0,5m. Noen stein i dagen, ellers mose-, gress- og lynggrodd. Noen grantrær i kanten. D 7m, h 0,5-1m.
Kontrollregistrering utført 17.11.2025 av Marita Fleseland, Hege Andreassen og Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune. I forbindelse med reguleringsplan for ny vannledning Lerestvedt-Stoa-Longumvann.
To nokså utydelig markerte gravminner på vestsiden av høydedrag like nord for gården Seldal.
Gravminnene ble kun visuelt kontrollregistrert og målt inn med CPOS, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------------------------------
Eldre beskrivelse:
Lengst NØ på toppen av en bergrabbe med bratt fall mot N-V: 1. Rundhaug. Bygd av jord og stein. Langs N-kanten noe stein som kan være del av kantmarkering. Tydelig. Gresskledd. Furu i midten, einerkratt. D 8m, h 0,6m. 6m SV for 1 og noe lavere på samme rabbe: 2. Langhaug, orientert NV-SØ. Klart markert men går så og si i ett med terrenget i SØ-S. Bygd av jord og bruddstein. Inn fra NØ-kanten, rektangulær inngravning orientert NØ-SV, 2x1x0,3m. Gresskledd. 2 store furuer i SV-siden. L 9m, br 4m, h 0,75m.
Eldre beskrivelse fra "Innberetning om registrering av traseen for nye Europavei 18 forbi Arendal" 1968:
Haug nr. 1 og 2 ligger på ei aksel på vestsiden av kollen rett nord for tunet, ca. 100 m nord for låven.
På Ø-brinken av åsryggens S-ende før denne faller av mot dyrket mark i Ø: 1. Rundhaug. Klart markert med en 1m br, grunn fotgrøft. Steinblandet, noen rundkamp synlig i N og V-kant. I toppen avlang grop, l 3m, br 0,5-1m, h 0,3-0,7m som bryter kanten i Ø, hvor haugen også er noe utrast. Bevokst med stor gran ellers ingen vegetasjon. D 8m, h 0,8-1m. 4m S for 1.: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Noen stor bruddstein synlig i SØ og V. I toppen uregelmessig, avlang grop, l 2m, br 1,2m, dybde 0,4m. Bevokst med stor gran og bjørkebusker, gras og blåbærlyng. D 12m, h 1,5-2m. 1m VNV for 2.: 3. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Avlang grop i toppen, l 2m, br 1,2m, h 0,4m, utgravd også i V- og SØ-kant. Bevokst med gran og forskjellige lauvtrær, noe mose og lyng. D 9m, h 1-1,2m. Området som grenser inntil haugene i NV må være gammel dyrket mark. Flere, til dels meget tydelige aurefårer kan sees.
Lengst Ø på en avsats i den NV-SØ gående ryggen: 1. Rektangulær NNV-SSØ orientert to roms hustuft avgrenset med godt markerte voller med enkelte stein stikkende opp gjennom torven. Meget tydelig: Terrenget. Nedskåret i bakken, gulvet 0,3m - 0,4m lavere enn bakkenivå. Åpning inntil V-vegg i begge ender. Rommet i N er minst, 3m x 4m (VSV-ØNØ orientert). Flat stein (d 0,7) i torven i N-ligste hjørne. S-ligste rom er kvadratisk 4m x 4m, ved stikk i dettes Ø-lige del fantes slagg og kull over en flat stein. (Se skisse). Mål (indre): L 8m, br 4m, br voll ca 2m, h voll ca 0,5-0,9m. V ut på tufta i SSØ-lig retning, nedover bakken: Slagghaug, vifteform. Dårlig markert, utydelig, sees ved forskjell i vegetasjon. (Tyttebærlyng på slagghaugen, gress og blåbærlyng rundt). Mål: SØ-NV 8m, br (nederst) 6-7m. 5m V for 1, på samme terskel: 2. Kvadratisk hustuft, bestående av enkelt rekke av små rundkamp. Tydelig, godt markert. Steinen ikke overgrodd. Virker relativt fersk. Mål: Side (NV-SØ eller NØ-SV) 4m. På samme terskel ca 40m V for 1: Rund kullgrop tydelig, markert. Mål: D 3m, dybde 1,2m, br voll 1,1m. Ellers på setervollen og tilstøtende område Arne B. Johansen har notert 8 kullgroper.