Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Midt inne på det flate utspringet, 2m Ø for stor blokk fant vi ved vårt besøk 3 avslag av flint 5-10cm under overflata i skillet mellom torva og forvitringsgrus. Se vedlegg. Rimelig å anta at dette materialet stammer fra en steinalderboplass på platået, men funnene noe få for å kunne konstatere dette med sikkerhet. Platåets utstrekning: L 12m N-S, br 16m Ø-V.
I SØ-kanten av skogsletta: Rundhaug av grus. Vag markering og utydelig i terrenget. Jevnt avrundet form. Sentrumspartiet avflatet med jevn avrundet side mot N og Ø. I V går siden over i terrenget. I N-sidekant gravd rektangulær Ø-V-gående sjakt, l 3,5m, br 0,5-0,75m, dybde 0,4m. Tett mose- og lyngbevokst med noen store grantrær. D 6m, h 0,5m.
Lengst i NNØ, beliggende høyt og fritt: 1. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Nå intet spor av tidligere gravninger. Gressbevokst. D 12m, h 1m. Haugen kalles "Underjordshaugen". 100m SSV for 1, noe høyere i terrenget, og også frittliggende: 2. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. N-del av haugen fjernet. Her en jordfast stein med en mindre stein oppå. Haugen er gressgrodd. En furu i S-, bjørk i N-del av haugen. D 7m, h 1m.
I SØ-kant av redskapshus: Rundrøys. Klart markert. Bygd av mellomstor og stor bruddstein og rundkamp. Del og S- og Ø-kanten fjernet. I S sekundært tørrmurt et grunt "kammer" av småstein, mål 2 x 0,25m. V for kammeret 3 små furuer, ellers ingen vegetasjon. Mål: Ø-V 10m, N-S 8m, h 1,7m. Inntil SV-hjørnet av Godset er det murt opp en mur, uten tvil bestående av stein fra røysa.
Feltet består av 40 dyregraver og 1 ildsted. Lengst i V: 8 dyregraver i NNØ-helling. Ligger på rekke NV-SØ, dreiende NØ-SV. Orientering NØ-SV - NV-SØ. NØ for den øverste av disse: 12 dyregraver på rekke NNV-SSØ. 4 ligger i NV skråning, de øvrige på platået ovenfor. Orientering Ø-V til NØ-SV. Omtrent midt på platået, like for en av gravene, finnes et ildsted. Feltet fortsetter i NNØ hellingen ovenfor platået. Her finnes 8 dyregraver i linje VNV-ØSØ, orientert NNØ-SSV. ØNØ for disse, under skråningen: 5 dyregraver, orientert ØNØ-VSV. ØSØ for disse, på andre siden av NNØ-SSV gående bekkefar. 7 dyregraver, hovedsaklig orientert NS. Gravene er gjennomgående tydelig i terrenget. De fleste er ovale og har V formet snitt, andre er runde og skålformet. Enkelte har kraftig og klart markert voll, andre mangler den helt. Ofte stein i vollen. I graven lengst i V er det gravd ned en mindre tønne. Bevoksning: Bjørk, lyng og mose. Minste grav: lengde 1,2 m, bredde 0,5 m, dybde 0,25 m, ingen voll. Største grav: lengde 5 m utvendig målt, bredde 4 m utvendig målt, dybde 1,5 m, vollens bredde 1 m, høyde inntil 0,4 m. Ildstedet er plassert slik at en har vid utsikt mot N dalside og mot Tanaelv i NV. Det er kvadratisk. 10 stein i dagen. Største stein 0,25 x 0,35 m. Bevokstning innenfor og utenfor: lyng og mose. Lengde 1 m, høyde 0,4 - 0,4 m.
På S-brinken av åsen: Rundrøys. Temmelig uklart markert. Meget utkastet. Bare en pakning mellomstor bruddstein ligger igjen rundt en liten rabbe. På denne vokser to løvtrær og ei furu, ellers er de gjenværende stein fri for vegetasjon. Mål: Ø-V 7m, N-S 4m, h 0,25m.
04.11.2019 Kontrollregistrert Vestfold fylkeskommune. Liten avlang gravrøys som er 8-9 meter lang, 6 meter bred og ca 50 cm høy. Den består av mellomstore stein (20x15 cm) som er bevokst med litt mose og lav. Sør og østsiden er tydelig oppbygd av stein som flyter ut fra røysa. Steinene flyter ut mot øst og det ser ut som det kan ha vært en liten nyere tids bålplass, da noen av steinene ser ut til å være plassert i en sirkel. Det er mindre løse stein på nordsiden, vestsiden og toppen. Toppen av røysa er flat med sprekker, men det er usikkert om det er et svaberg eller heller. Her kan graven ligge mellom sprekker i berget eller under heller, alternativt kan den være lagt under steinpakningen på østsiden. Røysa ligger på toppen av et berg, 51 moh. med utsikt utover fjorden mot sør og øst. Landskapet rundt er småkupert med svaberg og det skrår bratt ned på sørsiden av røysa. På toppen av røysa vokser det bjørk og furu og røysa ligger i en furuskog med lyng rundt. Det ble innmålt ny geometri som er lastet opp i askeladden.
På SV-brinken av høydedraget, der dette faller ned mot Sandebukta i S og V: Rundrøys. Klart markert med bratte sider fra S-Ø-V, uklart markert og går i ett med det omkringliggende terreng fra V-SØ. Lett synlig i terrenget. Bygget av stor og mellomstor rundkamp og bruddstein. Toppen er utplanert til en rektangulær NNV-SSØ-orientert flate på 17x9m. I SSV-kant er røysa noe utrast, mye mosegrodd rundkamp ligger i skråninga som faller fra denne kanten mot SV. En del stein av en rødfarget granittbergart er fylt på røysa i det SSØ-re hjørne av toppflaten i en utstrekning av 10x5,5m og fra 0,2-0,4m over den øvrige toppflate. I SV-del av toppflaten ligger en del gamle, laftede trematerialer langsmed den påfylte flaten. Dette tyder på at et hus har vært plassert her. Røysa er nærmest uten vegetasjon, bortsett fra den N-lige del av toppflaten som er bevokst med stor gran, mindre furu- og løvtrebusker og gras. D 18m, h i SØ 1,5m, h i SV 3m.
Kloss i og V for sti merket med pil til Hestådalen - retning SØ: Rektangelformet dyregrav, orientert NNV-SSØ, oppmurt av stein. Sammenrast. Mål: 2,5x1x1m. Stor steinhelle står i hver ende av graven. Påvist av Siri Teige, 2640 Vinstra.
Lengst i Ø, på 151/5: 1. Rundrøys. Klart markert. Ligger på N-kanten av liten N-S-gående fjellrygg og utnytter denne. Virker noe utoverkastet. Nedgravning i toppen, d 4m, dybde 0,25m. Fylt med søppel. En god del stein i dagen. Mosegrodd, noe gress bjørker. D 13m, h 0,75m. Haugen kalles "Raunehaugen". 40m SV for 1, på 151/1: 2. Rundrøys. Tydelig i terrenget, men noe uklart markert. I sentrum, en stor flyttblokk. Kløvet på midten, l NNV-SSØ 4m, br 3m, h 1,5m. N for denne blokken ligger en del kantet bruddstein, iflg eieren sprengt ut fra blokken av hans far som trengte stein til husgrunn. S og V for blokken noen mindre nedgravninger. Røysen er bevokst med lyng, mose, noe gress. Dessuten en del bjørker og grantrær på røysen. D 13m, h fraregnet blokken i sentrum 1,5m. 1988: Prøvestikk med jordbor gav trekull. 1988: Påvist av Andreas Båsgård, 151/11, og Gabriel Åmland, 4470 Storekvina.
Kollen faller bratt av mot N-Ø-SØ. I V finnes et lavere bergplatå som grenser til bratt fjellside. Her er hellingen noe slakere. Dette området er befestet med 3 murer. Fra N til V rundt topplatået går: 1. Hovedmuren, bygd av små og middels bruddstein. L 30m, br 7-8m. H fra indre borgområde inntil 0,8m. Murens ytre side ligger langs skråningen av topplatået. Fra murens ytre side er h 4m. Fra hovedmurens V-kant starter på noe lavere nivå: 2. Ytre borgmur lagt av middels og stor bruddstein og enkelte blokker. Muren går 6m rett V, svinger mot N og går 25m i denne retningen. Går her helt ut til den bratte berghammeren mot N. Muren svinger så og går 15m mot SV, deretter 10m rett S. Stort sett jevnt oppmurt med h inntil 1,5m, br 4m. Total l 60m. I hovedmurens S-del: 3. Ytre borgmur. Bygd av mellomstor og stor bruddstein og noen store blokker. Muren er 22m lang og går i V-lig retning. H inntil 0,8m, br 2m. Den V-ligste delen er nesten utrast. Avstanden mellom V-delen av mur 3 og S-delen av mur 2 er 12m. Her er en NV-SØ-orientert bergskrent. Disse to murene danner et rundaktig borgområde. Lite vegetasjon på steinene. Inngangen er ved S-ligste del av ytre borgmur. Det indre borgområde er småkupert, svak N-hellende og bevokst med lyng og en del furuskog. Det er ca 60m NNV-SSØ og ca 40m br. Det lavere platå innenfor det ytre murområde, uregelmessig skrånende mot V og S. Trolig ingen vannkilde innenfor området. Grensen mellom gårdene går midt over toppplatået. Tillegg 1993: Murene restaurert av Bø historielag på 1960-tallet. Det er brukt stein fra muren til å anlegge trappetrinn i det antatte inngangspartiet og opp mot høyeste punkt av midtpartiet. Dette har skjedd i 1993.
I 2025 ble det levert inn en beltestein som ble funnet ved et bålsted som er brukt av turister innnenfor bygdeborgen.