Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfeltet ligger på en slakt Ø-hellende terrasse. Jelstadveien går i retning N-S gjennom feltet og har skadet/fjernet noen hauger. Haugene er klart markerte. Består av sand og er bevokst med gran, lyng og mose. 1. Rundhaug. Urørt. D 7m, h 1m. 2. Rundhaug. Urørt. D 4m, h 0,5m. Usikker som fornminne. 3. Rundhaug. Urørt. D 6m, h 0,75m. 4. Rundhaug. Grop i midten. D 9m, h 1,2m. 5. Rundhaug. Uklart markert i V. D 7m, h 1m. 6. Rundhaug. Uklart markert. Skadet. D 8m, h 1,2m. 7. Rundhaug. Noe uklart markert. Skadet. D 7m, h 1m. 8. Rundhaug. Grop i midten. D 8m, h 1,5m. 9. Rundhaug. Masse fjernet i V. D 11m, h 1,8m 10. Rundhaug. D 4m, h 0,3m. Noe usikker som fornminne. 11. Rundhaug. D 6m, h i V 0,5m, i Ø 1,7m. Se skisse. I feltets ytterkant i N, Ø og S ligger hauger eller haugrester som kan være naturdannelser.
Kontrollregistrering 2014: Gravfeltet fikk ny geometri. Da opprinnelig skisse av gravfeltet ikke var tilgjengelig er det ikke samsvar mellom undernr i ØK-registrering og enkeltminnets nr i Askeladden. På bakgrunn av egen befaring og rapport v/Helgen 2001 er det sannsynlig at mange av haugene kan være naturdannelser. Det er ikke mulig å avgjøre dette uten ytterligere undersøkelser, derfor ble alle enkeltminner beholdt. Enkeltminne 12-21 er imidlertid slettet, da disse ikke nevnes i den opprinnelige ØK-registreringen.
På en liten avsats, 3m NV for kollens høyeste punkt: Rektangulær dyregrav, orientert Ø-V. Klart markert med voll i NNØ-V, br 0,3m, h 0,1m. Sand og jord i vegger og bunn. Virker innrast i SØ-SV. Bevokst med gress og kratt. L 4m, br 3m, dybde 0,6m. Indre mål 2,8m (N-S) og 3,2m (Ø-V). rektangulær bunn. Kulturminnet er nærmest dekket av stort grantre i Ø-halvdel.
Kontrollregistrering 2014: Intakt og uendret. Vollene er klart markert i Ø og S, og går i ett med terrenget i V og N. Et par steiner i NV-hjørnet. Virker noe usikker som dyregrav, da den er relativt grunn. Mulig tuft?
Langaktig haug. Bygd av jord? Rundet, jevn overflate. I S-enden hever en stor bjørk terrenget noe. Virker ellers urørt. Bevokst med gress, endel lyng og noen bjørketrær. L NNØ-SSV 3,5m, br 2m, h 0,6m. Neppe fornminne. I terrenget nær haugen er det en del mindre, naturlige forhøyninger. Iflg Ragnar Hærås' far og bestefar skal haugen være en gravhaug, og på jordet inntil skulle det være flere gravplasser. Påvist av Ragnar Hærås.
Lengst i Ø: 1. Rundrøys. Klart markert, omrotet i toppen, og der ligger en god del mosegrodd rundkamp i dagen. Røysa virker ellers urørt. Fotkjede av 1 lag rundkamp, tvm 0,2-0,4m. Fotkjeden er godtsynlig rundt hele røysa, bortsett fra i l 2m i S, der noe rydningsstein ligger inntil kanten. Røysa er for det meste overtorvet og bevokst med gress og mose. D 7m, h 0,75m. 10m V for 1, noe lavere i terrenget:2. Rundrøys. Klart markert. Ligger på en liten bergknatt og utnytter denne. Røysa virker omrotet og er svært avflatet i Ø. En helle ligger noe NV for sentrum, 0,5m NV-SØ x 0,5m, t 0,15m. Mye torv mellom steinene. Berget i dagen i NØ. Et grantre i sentrum, ellers mose og gress. D 6m, h 0,3-0,5m. 30m NNØ for 2: 3. Rest av rundrøys. Ligger på en bergknatt og utnytter denne. Enrundkamp, tvm 0,7m i midten og inntil denne flere større rundkamp. Berget i dagen i N og NØ. Inntil og på dette ligger fra N til S en god del overtorvet, mindre rundkamp. Også på berget i S og Ø noe mindre, overtorvet stein, men noe av dette må være rydningsstein. D 8m, h 0-1m. I terrenget i nærheten, er det forøvrig en god del knauser med rydningsrøyser inntil og på dem.
På en hesteskoforma morenerygg med åpningen mot Vulua i SV, og på den Ø-ligste N-S-gående sida: Rund dyregrav med voll. Klart markert. Fjellbjørk og einer, gras, lyng, mose. Et vindfall skjuler grava i NV. D 2m, dybde 1m. Vollens br 1,5m, h 0,3m.
På en liten forhøyning der den dyrkede marken begynner å skråne mot S: Rest av gravhaug. Uregelmessig og uklar markering. Består av sand og stein. Pløyningsspor også innover i haugen. Igjen står nå en NV-SØ-gående haugrest som kan ha tilhørt midtpartiet i den opprinnelige haugen. En lavere haug går ut mot Ø. Flere groper er laget i nyere tid, den største i SV, d 1m, dybde 1,3m. I gropens vegger sees et mørkt sjikt, 0,7m under overflaten. Bevokst med løvtrær og gress. Største h 2m.
Kontrollregistrering 2014: Den "lavere haugen mot øst" ble ikke gjenfunnet. Trolig er dette en beskrivelse av en avsats av flaten gravhaugresten lå på. Muligens utgjør denne flaten den opprinnelige omkretsen av haugen. Den innmålte geometrien følger derfor denne avsatsen. Avgrensingen av haugen i V og NV er usikker på grunn av svært tett kratt, og er estimert i etterkant på bakgrunn av innmålingen av resten av haugen.
Lengst i SØ: 1. Langhaug. Noe uklart markert, men tydelig i terrenget. Ujevn overflate pga trerøtter. Virker noe avflatet på S-siden. En del mindre stein i dagen midt på, og en større, jordfast stein inntil haugen i Ø. Haugen er bevokst med gress og en del større bjørker. L NØ-SV 7m, NV-SØ 4m, h 0,5m. Kan muligens være en naturlig formasjon. 3m NV for 1, og noe høyere i terrenget: 2. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Noe av den Ø-ligstedelen er fjernet av en N-S-gående nedgravning til revegårdstomt. Et mindre søkk i N-siden av haugen, og her er en del mindre rundkamp i dagen. Også et mindre søkk og noe stein i dagen i SV. Haugen er bevokst med gress og en del osper. D 9m, h 1m. 8m NV for 2: 3. Rundrøys. Klart markert. Bygget av rundkamp og bruddstein av varierende størrelse, tvm 0,1-0,3m. Overflaten er temmeligujevn pga trerøtter og virker også ellers omrotet. En N-Sgående, steinlagt "vei", br 1,5m, går noe inn i røysas Øligste del. Rundt V-ligste halvdel av røysa, som her er temmelig overtorvet er en mulig 1-lags fotkjede av mindre stein, tvm 0,1-0,2m. Ellers går røysa mer i ett med terrenget. Gress. Endel osper, eiketrær og en rogn. D 10m, h 1m. 10m N for 3: 4. Rundrøys. Klart markert. En Ø-V-gående vei skjærer gjennom røysa slik at S-ligste halvdel er temmelig rasert, og her eren god del mosegrodd rundkamp i dagen. Forøvrig er røysa overtorvet, med et par større mosegrodde rundkamp i dagen i VNV. I NØ ettlags fotkjede, tvm 0,2m, l 4m. Røysa er bevokst med gress og mose, en større hegg og noe løvkratt. D 10m, h 1,25m. 5m SV for 3, og noe høyere i terrenget: 5. Rundrøys. Klart markert. Ligger delvis på en fjellrygg som kan sees i dagen i Ø og V. S-ligste halvdel av røysen ersvært rasert og for det meste fjernet. Enkelte større rundkamp ligger i dagen her. Mosegrodde. Ellers har toppen av røysa en ujevn overflate der enkelte mosegrodde rundkamp skimtes. N-ligste del er sterkt overtorvet. Røysa er bevokst med gress, mose og noen store eiker. D 15m, h 1,75m. 1m S for 5: 6. Langrøys. Klart markert. Noen delvis mosegrodde rundkamp i dagen på NØ-siden, og noe ujevn overflate. Røysa er overtorvet og bevokst med gress og noe ospekratt. En NØ-SV-gående vei tar noe av N-delen. L N-S 10m, Ø-V 4m, h 0,5m. 10m SV for 6, noe høyere i terrenget, på en rund bergknatt: 7. Rundrøys. Noe uklart markert. Jordblandet. Bygd av rundkamp og bruddstein av varierende størrelse, tvm 0,1-0,4m. Hele røysa virker noe avflatet, bergknatten SV for røysa er frifor stein, men på SV-kanten av knatten ligger en del rundkamp i dagen. Midt på røysa står tre store furuer, ellers gress. D 6m, h 0,2-0,5m. (Bergknattens mål: D 15m, h 1,5m) Hele partiet der haugene ligger, har vært brukt som revegårdstomt, her var flere revegårder. Alle er nå borte.Da man anla revegårdene, ble det fjernet en gravhaug, trolig beliggende på Ø-enden av platået, litt NØ for 1. På platået, og trolig i V-delen skal det ligge en forhistorisk tuft som Ånund Reiersdal (nå død) visste om. (Ikke gjenfunnet ved reg. 1984, man bør, pga svært sjenerende vegetasjon, besøke stedet på nytt på en gunstigere årstid.) Opplyst og påvist av Torkell Reiersdal.
Fornminne 1: Løsfunn. Funnet, en spydspiss av brungrå skifer fra yngre steinalder. Innlevert Tromsø Museum.
2014: Lenke til Ts4479 lagt inn under Dokumentasjon. Oppgitt høyde over havet er noe høyere i Unimus. Funnet gjort under pløying, området er i dag dekket av skog.
Lengst i ØNØ: 1. Rundrøys. Klart markert. Toppen avflatet og med en del mindre søkk. Også N-ligste halvdel virker avflatet, og i NV ligger en del rundkamp i dagen, inntil hverandre, l Ø-V 2,5m, N-S 2m, h 0,2-0,5m. Liten bevoksning, men noe mose på enkelte steiner. En del spredte stein ligger i dagen også andre steder på røysa, som er overtorvet og gressbevokst, med noe ormegress. En del bjørker, to graner og noen rognetrær. D 12m, h 1,25m. 20m VSV for 1: 2. Rundrøys. Klart markert. Virker urørt, men overflaten noe ujevn pga trerøtter. En del mindre stein i dagen i NØ, ogher ligger en overgrodd, større stein såvidt synlig. Mosegrodd. Røysen er bevokst med gress, i NV-siden tre bjørketrær fra samme rot, i SØ en stor furu. D 4,5m, h 0,5-0,75m.
På toppen av ryggen: Gravfelt som omfatter 6 rundhauger av sand med rullestein og blokker. Haugene er klart markert og tegner seg tydelig i terrenget. Samtlige er bevokst med gress, liljekonvall, bjørk. De ligger nesten kant i kant og har d 7-16m, h 0,5-2,5m. Lengst i N ligger to lave hauger. På SØ-siden av den S-ligste en flyttblokk, 2-3m i tvm. Haugenes d 8-9m. Haugen S for disse er den største på feltet. Den er toppet, brattest mot åkerkanten i Ø. I den Ø-lige delen av haugens topp, et krater Ø-V 2x3m, dybde 1m, ennå ikke gjengrodd. Ved foten av haugen i SØ, en grop 1x1x0,5m, inntil en blokk som stikker fram. Haugen S for denne har to ikke gjengrodde groper i toppen, adskilt av en blokk i haugmassen. Krateret i NV er 0,7x1x 0,7m, i SØ 1x2x1m. Den neste haug har to kratere 2x2m, dybde 0,5-0,7m. Mellom denne og feltets S-ligste haug er en avstad på 5m. Her ligger 8 blokker på 0,8-2m i tvm. Blokkene er muligens ryddet dit fra det uttømte sandtaket 50m SV for haugen. Det kan tenkes å dekke en gravhaug, da haugene ellers på ryggen ligger kant i kant. Feltets S-ligste haug er toppet og urørt, bortsett fra NVsiden der det er et søkk, 1x1,5x0,5m. På toppens Ø-del erogså et søkk, 1x1x0,4m. Haugens Ø-side er bratt med framstikkende blokker. Her er den avskåret i 5m's lengde av åkerkanten. Haugens d 14m, h 1-2m. Før sin død i 1967 grov daværende eier, Gjermund Bergaust i haugene. Det skal også ha vært gravd i dem senere, og da ha vært benyttet dynamitt.