Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundrøys. Klart markert mot N, går nesten i ett med terrenget iS. Mindre søkk i toppen. Hele Ø-ligste halvdel fjernet av en NNØSSV-gående gårdsvei. I snittflateen sees noen få stein i dagen. Røysa er overtorvet, men steinene kjennes under torva. En bjørk i toppen, gress, lyng. En telefonstolpe i SØ-kanten av røysa. D 6m, h 0,2-0,6m.
Fornminne 1: Løsfunn, medalje av kopper. Medaljen bar årstallet 1770 og var ifølge Isak Hirsti sannsynligvis finsk. Medaljen ble funnet i tufta til ei smie fra samme tid, denne tufta er nå fjærnet. Medaljen ble funnet i 1920 åra, og kom bort under 2. verdenskrig. Mål: diameter: litt større enn en femøring, litt tykkere enn en femøre. 20 m S for funnstedet, 5 m N for nevnte våningshus lå det ifølge eieren: Fornminne 2: Gammetuft, stor. Den er nå nedpløyd og følgelig utydelig i terrenget. Største delen av tufta ble fjernet ved oppføringen av våningshuset, det ble ikke gjort noen funn.
Rundrøys. Klart markert. Ligger på et naturlig framspring i terrenget og utnytter dette. I sentrum to store rundkamp, tvm 0,5 og 1m. N for og inntil disse er også en del større stein synlig i overflaten. S for og inntil de to rundkampene, en mindre grop. En god del stein i dagen i SØ til SV. En stor jordfast stein inntil røysa i NØ. Røysa er bevokst med gress, lyng og en god del løvkratt. D 7m, h 0,5-1m. Kan muligens være identisk med den rundhaugen som er nevnt i Befaring i Hægeland og Øvrebø 14.06.-19.06.1948 ved Ch Blindheim og E Skjelsvik, s 13 u gnr 40, bnr 6.
5m SSV for et VNV-ØSØ-gående steingjerde - ikke delegjerde:Rundrøys. Klart markert. Brattsidet. Bygd av rundkamp, tvm 0,20,4m. En sjakt går tvers gjennom og til bunns i røysa, l NØ-SV 8m, br 0,75-2m, dybde 0,5-1,25m. I NØ-enden av sjakten to større rundkamp inntil hverandre, og 1,5m S for disse finnes en helle på skrå, l Ø-V 0,75m, N-S 0,5m, t 0,2m. I bunnen av sjakten ligger ellers en del nedfalne rundkamp. Gress, mose på steinene. Røysa er en del overtorvet i kantene, der en del løse stein ligger ved foten. I NV-kanten en flatere kampestein, NØ-SV 0,6m x0,6m, t 0,2m. Gress, mose og lav på steinene. Et par bjørker i SØ-kanten, og en større i N, ellers noe einer og rogn. D 8m, h 1,5m. 30m SØ for røysa, delvis oppå og delvis i mellom en del store, jordfaste blokker, ligger en: Rund røys. Bygd av større rundkamp i bunnen, og med tallrike, små rydningsstein påkastet. Jevn overflate. Mose-, lavbevokst. D 7m, h 0,5m. Neppe fornminne.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av tildels stor rundkamp. Noe avflatet på toppen. Litt ujevn overflate. Virker ellers urørt. Stor, jordfast stein i N-kant. Gress, lav og mose, eikekratt i NV-kant. D 7m, h 1m.
Lengst i NV, på et flatere parti i et småkupert jorde lå: 1. og 2. Gravhauger - nå fjernet. Den ene ut mot brink i N, den andre 30m S for den første. Man vet ikke nå noe nærmere om form, men iflg nåværende eier, Leif Horrisland, har de trolig vært runde og beliggende mellom og delvis under stor, grov stein. Ved fjerningen kom man ned på noen heller. Fra disse haugene, eller i deres umiddelbare nærhet kom: C23143 a) Snellehjul av bronse, b) Smalt, tynt skiferbryne, c) To stkr av kleberkar, d) Lite fragment av spydspiss av jern e) Stkr av grafittaktig stoff, samt ikke nærmere spesifiserte gjenstander. Tapt. Gave fra gårdbruker Jon Horrisland. I SØ-kanten av ovennevnte jorde, inntil og SØ for et NNØ-SSVgående steingjerde:3. Rest av haug, trolig lang. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Steinblandet. Steingjerde går gjennom haugen, og NVligste del er helt fjernet ved dyrking. Overflaten på haugen er temmelig jevn med enkelte stein i dagen. Inntil i SØ ligger en stor, jordfast stein, tvm 1m, h 0,5m. I overflaten i S stikker endel grov rundkamp opp. Det er mindre søkk i bakken inntil haugen både i SSV og NV. Mot SØ går haugen i ett med terrenget. Gress-, mosebevokst. L VNV-ØSØ 4m, br NNØ-SSV 5m, h 0,1-0,5m. 14m SSØ for 3, høyere i terrenget: 4. Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. En storblokk ligger innpå haugen i Ø-kanten, l Ø-V 2,5m, N-S 2m, synbar h 0,5m. I toppen av haugen 4 steiner, en av dem hviler på de tre andre, l NNV-SSØ 1m, br 0,5m, synlig h 0,5m. Mose og lav på steinene. En del stein i overflaten ellers mye grov stein inntil haugen i Ø til S. Gress-, mosebevokst. D 6m, h 0,5-0,75m. 5m NNØ for 4: 5. Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Avflatet. I toppen og SV-kanten hever trerøtter terrenget noe opp. 4 jordfaste steiner synes i Ø-kanten av haugen. Større steiner i kanten forøvrig også. Et par steiner i overflaten noe N for sentrum. Gress, mose på steinene, ellers gress. D 5m, h 0-0,5m. 8m SØ for 5: 6. Rundhaug. Uklart markert. Ligger delvis mellom og oppå store,jordfaste steiner. Virker avflatet, med en del stein i overflaten. Ujevn. Gress-, mosebevokst, noe eikekratt på toppen. Mål vanskelig å anslå, trolig: D 6m, h 0-0,5m. 40m NØ for 6, lavere i terrenget, på et jorde ble for lenge siden funnet:Bit av en ski fra 1100-tallet. Den har vært utstilt på Skimuseet. Opplyst 01.08.1985 av Leif Horrisland. Leif Horrislands far, Kristian Horrisland, gjorde ham spesielt oppmerksom på nr 5 og 6, og ba ham gå forsiktig fram i tilfelle dyrking. Da arkeologer var her i forbindelse med fjerningen avhaugene 1 og 2, så de på 5 og 6, men var i tvil om de var gravhauger. Terrenget mellom gravhaugene er oppfylt av stein, kupert og "hauglignende" også andre steder. Beliggenheten på haugene er imidlertid karakteristisk og ved kontrollen kom man til at det ikke er grunn til å anse haugene 5 og 6 som tvilsomme. Prøvestikk med jordbor viser at det i alle haugene finnes jord, dybde 0,1-0,5m.
N for og inntil en gammel Ø-V-gående driftsvei, som inntil og S for røysa svinger mot SØ, opp i lia: Rundrøys. Klart markert. Antydning til fotgrøft rundt S-ligste halvdel, mot terrenget som her stiger bratt S-over, br 0,5m, dybde 0,1m. Mose. Mot NV går grøfta over i et NV-SØ-gående tråkk. Inntil røysa i SSV og SV ligger en del jordfaste steiner. I toppen krater, l N-S 2m, Ø-V 1,5m, dybde 0,75m. I kraterets sider sees overflaten på en del stein, tvm 0,3-0,6m. Mose på steinene, ellers barnåler og kvister. Røysa er helt overtorvet, men under den ujevne overflaten kjennes steinene. Mose, gress. En god del trerøtter. D 12m, h fra S 1m, fra N 2m. Alf Strædet, grunneieren Alf Olav Strædets far, mener at krateret må være kommet til i fra 1970 og frem til i dag, før virket røysa urørt.
Heller eller hule. Åpningen som vender mot SØ er buet, br NØ-SV7m, st h på midten 1,25m. Midt i åpningen vokser to bjørker. Inntil i SV, et par nedfalte blokker. Innenfor åpningen stiger taket i hulen bratt slik at det inne i fjellet, 6m N for åpningen når en høyde av minst 4m. Golvet i helleren smalner av innover, slik at det, der taket når den største høyde, er 2m Ø-V. Det stiger fra NV og innover mot bunnen, slik at høydeforskjellen er 1m. En sprekk i berget, stor nok til at man godt kan komme inn i den, begynner nær bunnen, i hellerens SV-ligste vegg. Den er her minst 4m h, 1m br og smalner av mot toppen. Den synes å gå langt inn gjennom fjellet, trolig i V-lig retning. Golvet i helleren er oppfylt med større og mindre nedfalne stein og blokker, samt noen rullestein. Grus mellom steinene og et tynt jordlag ytterst, nær åpningen, der det har holdt seg sauer. Gulvet 1-2m høyere enn NV-forliggende myr, og tørt. Helleren er tørr, men enkelte steder er det noen få drypp fra vannsig i fjellet. Påvist av Karl Langevoll, Kvarstein, 4700 Vennesla.
Gårdsgrunn, 1, middelalder?/nyere tid. Lengde 65 m N-S, bredde 22 m Ø-V, høyde ca. 1/2 m. Vanskelig å finne og å avgrense. Vei og snuplass går over gårdsgrunnen. Ved bygging av vei ble ei gammeltuft rasert.
På en bergkolle, umiddelbart N for liten knaus: 1. Reist helle. Trekantformet. Smalner mot toppen som ikke er helt spiss. H 1m, br ved foten 1,1m, t ved foten 0,3m, t ved toppen 0,15m. 2m SV for 1, i V-hellingen av ryggen: 2. Helle som ligger. Delvis overgrodd. Mål: 1,1x0,75-1x0,3m. 1,5m V for 2: 3. Trekantet, flat stein. Delvis overgrodd. Sidel 0,8m, t ikke målbar pga vegetasjon. Anders Dybing tenkte seg at steinene hadde utgjort et trekantanlegg av samme type som det på Sangvig i Søgne.