Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
100m S-SSV for SSV-enden av gravfeltet 5390 D00010 R01 på 2/19 og trolig på en knaus: Rundhaug. Klart markert. I S- og Ø-siden noen søkk, virker ellers urørt. Bevokst med gress og løvtrær. I SSØ-kanten stor furu. D 10m, h 1m. Kant i kant og S for foregående: Rundaktig forhøyning. Midt i, dypt søkk. Tvm 4m, h 0,5m. Sikker naturdannelse. Haugen har tidligere vært oppfattet som kullmile. Påvist 07.05.1981 av Arnfinn Sagedal og Olav O Skisland, begge Kvarstein, for grunneieren av 2/19. Eieren av 2/2 også informert. Ved kontrollen 01.06.1981 deltok foruten T Schrøder også Olav O Skisland og fylkeskartsjefen i Vest-Agder, Leif Hoven. Generelt ad fornminnene 5390 D10 R01,2,3,4: Se under 5390 D10 BK 006-5-3 R01 på 2/19.
Lengst i N: Fornminne 1: Gammetuft, oval, orientert N-S, uklart markert, men tydelig i terrenget. Omgitt av en lav voll, bredde inntil 1,5 m, høyde inntil 0,35 m. I N og S vollen gjennombrutt av et dyretråkk, og i N og NV synes den som torvtuer. I V et stort bjørketre i vollen, høyde ca 10 m. Ellers ingen trær eller busker i vollen eller tufta. Ingen synlige stein. Ingen forhøyning i midten av tufta. Overgrodd med gress, mose og lyng som terrenget omkring. Bortsett fra dyretråkket tvers gjennom tufta er den urørt. Mål: 4 x 5 m. S for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto, noe tydeligere i terrenget. Trær i vollen i SV. Mere tuer i vollen enn i fornminne 1. Dyretråkk tvers gjennom, ellers urørt. Mål: Vollens høyde inntil 0,6 m, bredde inntil 2 m. Tuftas mål: 6 x 5 m.
Feltet består av 5 hauger, herav 2 langhauger, resten rundhauger. Haug 5 kan være naturlig og derfor usikker som fornminne. 100m Ø-ØSØ for SV-enden av gravfeltet 5390 D10 R01 på 2/19, og på en knaus: 1. Langhaug, orientert NV-SØ. Klart markert. Overflaten noen søkk. Bevokst med gress, einer og enkelte løvtrær. Mål: 7x5x1,25m. På en naturlig forhøyning, trolig knaus med bratt fall mot NØN-NV, 2m NØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert. I toppen krater, orientert N-S, medmål 2x1,5x1m. 1m NØ for krateret og løst oppå bakken spissoval stein med trekantet tverrsnitt, 1,17x0,28x0,2x0,2m. Haugen er bevokst med gress, noe lyng, enkelte løvtrær. D 8m, h 0,5-2m. TILLEGG mars 2007: Den omtalte bautaen stod på reist i toppen av haugen frem til 1930-årene, da den ble fjernet i forbindelse med skattegravning (opplyst ved Edgar Andresen, Kvarstein). Bautaen ble satt opp på sin opprinnelige plass i mars 2007. Lavere i terrenget, kant i kant og N for 2: 3. Langhaug. Klart markert, ryggen temmelig skarp, orientert NV-SØ. Inngravning i NØ-kanten. I NØ-siden grop, tvm 1m. Ellers urørt. Bevokst med lyng, gress, noen løvtrær. Mål: 9x5x1-1,5m. Mellom 2 og 3 går en sti, i form av et dypt søkk, med retning NV-SØ. Noe høyere i terrenget enn 3, 20m NØ for denne: 4. Rundhaug. Klart markert, noe toppet. I N-siden grop, ellers urørt. Bevokst med lyng, gress, enkelte løvtrær. D 6m, h 1-1,5m. Kant i kant og S for 2: Mindre forhøyning. Naturdannelse. Haugene 1,2,3,4 grenser til Ø-S-kant av et dypt, noe fuktig søkk. 20m N for 4: 5. Rundhaug. Uklart markert. Noe NØ for toppen, stor stein i dagen. Urørt. Bevokst med lyng, gress, enkelte løvtrær. D 5m, h 0-0,5. Haugene har tidligere vært oppfattet som kullmiler. Påvist 07.05.1981 av Arnfinn Sagedal og Olav O Skisland, begge Kvarstein, for grunneieren av 2/19. Eieren av 2/2 også informert. Ved kontrollen 01.06.1981 deltok foruten T Schrøder også Olav O Skisland og fylkeskartsjefen i Vest-Agder, Leif Hoven. Generelt ad fornminnene 5390 D00010 R01,2,3,4: Se under BK 006-5-3 5390 D00010 R01 under 2/19.
Mellom Harmarksveien i N og våningshuset i sør ligger Skipshaugen som var en av de største gravhaugene i Vest-Agder fra vikingetida. Opphavlig kan den ha vært over 20 m i diameter og 2 1/2 m høg. Nå er den bare en rest av rundhaug, men klart markert, bygd av sand, jord og stein. Den østlige delen av haugen er nesten bortgravd, men bunnpartiet synes å ligge igjen. I N ei telefonmast. Tilgrodd med lønn og rogn i S, ellers syriner, rosebusker og gress. Nåværende mål: N-S 15m, Ø-V 5m, h 1,5m. Opprinnelige mål: D 20m, h 2,5m. Det er funnet ei rekke gjenstander i denne gravhaugen, bl.a. to ovale parspenner av bronse fra ei kvinnegrav og ei stridsøks av jern fra ei mannsgrav, dessuten skipstømmer og en liten runestein. Segna sier at en høvding som hette Ref, blei drept i slaget i Hafrsfjord og gravlagt i skipet sitt i denne gravhaugen. Et annet gravfunn er biter av et sverd, et spyd og ei fil, sannsynligvis fra samme gravhaug. Et tredje gravfunn er ei stor stridsøks og en bit av et enegga sverd, men en vet ikke hvor på Tregde det ble funnet.
I 1914-15 gjorde lærer Lauritz Fuglevik en rekke steinalderfunn, under husbygging. Senere er det ved gravearbeider gjort nye funn her. Avgrensningen av boplassområdet er usikker. Fra boplassen har det vært grei adkomst til havet i både N og S.
Fjellveggen faller bratt ned og har gitt le over en strekning på 30m. På midten over et parti på 8m N-S, henger fjellet 3m ut, minste fri h 2m. Det ble tatt to prøvestikk, hvor det ble funnet kullblandet jord. Daterende gjenstander fremkom ikke.I S-kant av fremstikkende berg, er det lagt opp en del rydningsstein. I det samme området finnes det flere steder hvor fjellet dannermindre hellere. På tross av en rekke prøvestikk, ble det ikke påvist spor av forhistorisk bosetning. Dersom det blir aktuelt medutbygging i dette området, bør det foretas mer omfattende undersøkelser. TILLEGG: På flaten foran helleren er det ved prøvestikking utført av Leidulf Mydland i 1991 funnet slått flint og middelalderkeramikk, men ingen av funna beviser kapell. Flaten er pent inngjerdet.
På toppen av åsen, høyt og fritt: Rundrøys. Klart markert. Bygget av middels og stor rundkamp og bruddstein, samt en del jordfyll. I krateret i sentrum en blokk, 1,25x1x0,75m. Den søndre halvdelen utkastet. Her er det et krater, d 3,5m, dybde 1m. Bevokst med bjørk, brisk og gress. D 9m, h 1,25.
På Ø-vendt pynt av mindre NNV-SSØ-gående bergrygg: Rundrøys. Klart markert, bygd av bruddstein og blokker, 0,3-0,7m i tvm. Synes urørt. Bevokst med mose og lav. D 4,5m, h 0,3m.
Fornminne 1: Gravhaug. Tydelig i terrenget, men noe uklart markert. Gressbevokst med en del synlige steiner i SV-del av haugen. Urørt. Diameter ca. 10.0 m og høyde ca. 1.0 m. Trolig J.S.Munchs nr. 269 som han ikke gjenfant: Den tredje av disse røysene sør for gården (Lossius 1884, Rygh 1901 s. 56) kunne nå ikke finnes, trolig er den dyrket vekk.