Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Teksten fra lok ID 9705 passer til lok ID 75011-1 og omvendt. Teksten ble flyttet til den korrekte lokaliteten i forbindelse med kontrollregistrering ved Ghattas Sayej (AFK) og Skjernøy historielaget (Sven Berge), den 15. mai 2024. Lokaliteten ble målt inn på nytt og gamle innmålingen ligger som vedlegg i Askeladden. Her kan man se minst seks gravrøyser og en del røyser som er ikke så lett å definere. Alle røyser ble målt inn og registrert som enkelt minner til denne lokaliteten, se også vedlagte bilder. Den opprinnelig teksten fra lok 9705 er nedenfor.
Den korrekte beskrivelse
Lengst i NV på sletten mellom fjellknauser:1. Langrøys, orientert NØ-SV. Klart markert. Bygget av stor rundkamp og et par blokker. Synes urørt. Bevokst med lyng og brisk og bare få stein stikker opp av lyngen. L 8m, br 3m, h 0,5m. 25m SØ for 1, og lavere i terrenget: 2. Oval røys. Klart markert, bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Delvis overtorvet, og bevokst med gress og lyng. L Ø-V 6m, br N-S 4m, h 0,2-0,5m. Det er lite trolig at det dreier seg om rydningsrøyser. 2m Ø for 2 ligger en stor steinblokk. Det er merkelig at en eventuell rydningrøys ikke er lagt opp rundt denne.
-------------------------------
Den gamle tekst som ble flyttet til lok. 9705 den 16.05.2024.
På en flat knaus ut mot Vågen: Tuft av langhus. Klart markert, men overgrodd. Bygd av bruddstein i alle størrelser. Ogsæ jordfaste blokker inngår i konstruksjonen. Tufta er delt i 3 rom. Lengst i VSV et rom med lengde 16m, br 5m. Fundamentet består av et lag store bruddstein. I det midterste rommet er murene nå utrast, veggtykkelse 1,5-2,5m, h 0,4m. L 6m, br 5-6m. Muren i det ØNØ-ligste rommet er bygd av ett lag store bruddstein. Størrelsen på steinene ser ut til å være mindre enn i VSV-rommet. Tufta virker urørt. Bevokst med lyng og brisk. Mål: ØNØ-VSV 27m, br 5-6m, h 0,1-0,4m. Tillegg mars 2007: "Det midterste rommet" er ant. spor etter sekundær bruk av tufta. Det dreier seg i praksis om en ca. 6x6 m stor mur som klart adskiller seg fra de eldre murene, men dog utnytter disse. Dimensjonene etc. tyder på en stove av middelaldersk type. Den eldre bygningen er klart fra yngre romertid el. folkevandringstid. Det finnes én sikker indre skillevegg som hører til den eldre tufta - den ligger ca. 5 m fra endeveggen i VSV.
*
Teksten fra lok ID 9705 passer til lok ID 75011-1 og omvendt. Teksten ble flyttet til den korrekte lokaliteten i forbindelse med kontrollregistrering ved Ghattas Sayej (AFK) og Skjernøy historielaget (Sven Berge), den 15. mai 2024. Lokaliteten ble målt inn på nytt og gamle innmålingen ligger som vedlegg i Askeladden. Her kan man se minst seks gravrøyser og en del røyser som er ikke så lett å definere. Alle røyser ble målt inn og registrert som enkelt minner til denne lokaliteten, se også vedlagte bilder. Den opprinnelig teksten fra lok 9705 er nedenfor.
Den korrekte beskrivelse
Lengst i NV på sletten mellom fjellknauser:1. Langrøys, orientert NØ-SV. Klart markert. Bygget av stor rundkamp og et par blokker. Synes urørt. Bevokst med lyng og brisk og bare få stein stikker opp av lyngen. L 8m, br 3m, h 0,5m. 25m SØ for 1, og lavere i terrenget: 2. Oval røys. Klart markert, bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Delvis overtorvet, og bevokst med gress og lyng. L Ø-V 6m, br N-S 4m, h 0,2-0,5m. Det er lite trolig at det dreier seg om rydningsrøyser. 2m Ø for 2 ligger en stor steinblokk. Det er merkelig at en eventuell rydningrøys ikke er lagt opp rundt denne.
-------------------------------
Den gamle tekst som ble flyttet til lok. 9705 den 16.05.2024.
På en flat knaus ut mot Vågen: Tuft av langhus. Klart markert, men overgrodd. Bygd av bruddstein i alle størrelser. Ogsæ jordfaste blokker inngår i konstruksjonen. Tufta er delt i 3 rom. Lengst i VSV et rom med lengde 16m, br 5m. Fundamentet består av et lag store bruddstein. I det midterste rommet er murene nå utrast, veggtykkelse 1,5-2,5m, h 0,4m. L 6m, br 5-6m. Muren i det ØNØ-ligste rommet er bygd av ett lag store bruddstein. Størrelsen på steinene ser ut til å være mindre enn i VSV-rommet. Tufta virker urørt. Bevokst med lyng og brisk. Mål: ØNØ-VSV 27m, br 5-6m, h 0,1-0,4m. Tillegg mars 2007: "Det midterste rommet" er ant. spor etter sekundær bruk av tufta. Det dreier seg i praksis om en ca. 6x6 m stor mur som klart adskiller seg fra de eldre murene, men dog utnytter disse. Dimensjonene etc. tyder på en stove av middelaldersk type. Den eldre bygningen er klart fra yngre romertid el. folkevandringstid. Det finnes én sikker indre skillevegg som hører til den eldre tufta - den ligger ca. 5 m fra endeveggen i VSV.
*
Kulturminnesøk Teksten fra lok ID 9705 passer til lok ID 75011-1 og omvendt. Teksten ble flyttet til den korrekte lokaliteten i forbindelse med kontrollregistrering ved Ghattas Sayej (AFK) og Skjernøy historielaget (Sven Berge), den 15. mai 2024. Lokaliteten ble målt inn på nytt og gamle innmålingen ligger som vedlegg i Askeladden. Her kan man se minst seks gravrøyser og en del røyser som er ikke så lett å definere. Alle røyser ble målt inn og registrert som enkelt minner til denne lokaliteten, se også vedlagte bilder. Den opprinnelig teksten fra lok 9705 er nedenfor.
Den korrekte beskrivelse
Lengst i NV på sletten mellom fjellknauser:1. Langrøys, orientert NØ-SV. Klart markert. Bygget av stor rundkamp og et par blokker. Synes urørt. Bevokst med lyng og brisk og bare få stein stikker opp av lyngen. L 8m, br 3m, h 0,5m. 25m SØ for 1, og lavere i terrenget: 2. Oval røys. Klart markert, bygget av middels stor rundkamp og bruddstein. Synes urørt. Delvis overtorvet, og bevokst med gress og lyng. L Ø-V 6m, br N-S 4m, h 0,2-0,5m. Det er lite trolig at det dreier seg om rydningsrøyser. 2m Ø for 2 ligger en stor steinblokk. Det er merkelig at en eventuell rydningrøys ikke er lagt opp rundt denne.
Over en strekning på 75m danner fjellet flere hulrom. Lengt i N: 1. Hulrom, N-S 5m, Ø-V 3,5m, h 0,75-1,5m. I tillegg et rom mot N som er så lavt at man må krype. Litt kull i prøvestikk, men ubetydelige sotspor på tak og vegger. 2,5m SV for 1 og avdelt av en nedfalt blokk, og det går an å krype fra 1 til: 2. Hulrom, N-S 7m, Ø-V 3,5m, h 1-1,5m. En 2,5m l blokk i SØ-hjørnet gir noe ly. Flere stein og blokkerpå gulvet. Ildsted i SØ-hjørnet, trolig nyere. Mye kull i prøvestikk og sotspor på tak og vegger. Det synes som om det har vært en oppmuring mellom heller 1 og 2. 3m S for 2: 3. Hulrom, l 10m, br 2m. Flere steder fjell i dagen. Ubetydelig kullspor. Under registreringen blåste det SØ-kuling og hellerne ga lite ly. Ved vestavind ville forholdene være bedre. Ved prøvestikk i 1972 ble det funnet flintstykker i 2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av et kirkested på Huseby er uavklart. Huseby var eget sogn i middelalderen, og må ha hatt kirkegård. Mur- og skjelettfunn under nåværende hovedbygning avklarer ikke hvor på gårdstunet kirken med kirkegård kan ha ligget, jf. ID 84667.
Eldre beskrivelse:
Kapellet på Huseby lå muligens der S Huseby ligger nå. Der er funnet murrester. Kapellet, som kalles St Olufs, stod "på fallende fote" i slutten av 1500-tallet, ant. bygd før 1200 og oppr. høgendeskirke. Neppe sognekirke.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Skjelettfunn, 3 løsfunne steiner evt fra St Olufs kapell ved Huseby
Ca 45m SSV for veien til Johannesdalen: 1 Jernvinneplass som tegner seg som en rundaktig forhøyning, klart markert, men lite synlig. NØ-SV-gående sti over forhøyningens V-parti, ellers urørt. Kull og slagg i dagen i stifaret. Forhøyningen er gressbevokst med enkelte einerbusker og løvtrær Mål d 15m, h 0,3m. Eiendomsdele markert ved VNV-ØSØ-gående gjerde over forhøyningens midt. 6m for 1 og på 5/52 og 12/2: 2 Mulig rest av hustuft som tegner seg som en NV-SØ-gående forsenkning i terrenget. Klart markert, lett synlig. Gressbevokst. Mål 2,5 x 2 x 0,5. Påvist av Per Ove Sørensen, Tubbehagen, 3550 GOL. Prøver av slagg og trekull tatt med. Levert avd.konservator 29.07.75.
Iflg Syver Ilag var det 3 ulvestuer her. Av dem er bare den V-ligste tilbake. De 2 andre er fjernet ved planering. Lokaliteten hadde navnet Ulvestubakken. Han så spor etter 3-4 ulver som gikk her i 1933- eller 34. Dyregrava har kasseformet nedskjæring i en rund naturlig haug. L 5m, br 2,5m, dybde 1,5m. Påvist av Helge Ilag og Håkon Ilag.
Feltet består av 22 dyregraver. 12 av gravene ligger i en NNØ-SSV gående rekke parallelt med fjellfoten. De resterende 10 gravene krysser denne første rekka, den 2. grava fra NNV i den førstnevnte rekke er felles med rekka som går på tvers. Denne går fra fjellfoten i ØSØ over ei flate mot VNV, dreiende i N-lig retning mot en liten fjellrygg, slik at denne andre rekka avstenger et eide mellom fjellet i Ø og åsen i V. 3 av gravene er grunne forsenkninger. 2 av gravene er runde, de resterende avlange med orientering omtrent Ø-V i den førstnevnte rekka, N-S i den 2. rekka. Alle gravene unntatt de 3 grunne forsenkningene er tydelig i terrenget, ingen er klart markert. 17 av gravene har voll rundt, 9 av dem er vollen tydelig. Vollens bredde 0,9 - 1,6 m, høyde 0,2 - 0,4 m, gjennomgående bredde 1,3 m, høyde 0,3 m. Ca halvparten av gravene er traktformet, de resterende er skålformet. I kanten eller vollen av en del av gravene er det store bjørketrær, ellers er gravene såvel som terrenget rundt dekket av lyng og einekratt samt bjørkeskog. Ingen av gravene synes skadet. Mål: lengde 1,5 - 2,3 m, bredde 1,0 - 2,0 m, dybde 0,3 - 0,9 m. Gjennomgående mål: lengde 2,0 m, bredde 1,5 m, dybde 0,5 m.
På en knausete hylle begrenset av ulendt terreng på N og S-siden, og bratt lende opp mot V og ned mot Ø, ble det i 1 av 2 prøvestikk funnet 6 stk. flint i leirjord. Aks.nr.89/232.
På brinken av en NØ-SV-gående moreneavsats i dalsida ned mot Vulua i S, og ved ØNØ-VSV-gående sti: Rektangulær dyregrav med antydning til voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa orientert VSV-ØNØ. Synlig mur, gropa sammenrast. Einer, lyng, lav, mose. L 1,5m, br 0,5m, dybde 1,4m. Området ikke kartlagt. Høyfjell.
1. Lav, mosebevokst og uklart markert røys. Enkelte stein stikker opp i dagen. Forsenkning i midten. D 3m. 8,8m SV for 1: 2. Do røys. Bevokst med store grantrær. D 5,3m, h ca 0,25m. 20-25m S for 2 har det ligget i hvert fall en do røys. Er nå ødelagt (1957). 12,5m SV for 1: 3. Noe tvilsom do. Meget uklart markert. D 5m. 10,5m NV for 3: 4. Do røys. Dypt krater i midten. Går i ett med bakken. D 4m. 2m V for 4 er det en steinsamling, antagelig rydningsrøys. 5,8m V for 4: 5. Do røys, utkastet i midten. D 4,5m. 100m NV for røysfeltet er det en N-S-gående kløft i fjellet. I S-enden av kløften ble funnet en miniatyr skafthulløks.