Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 1: Gammetuft, rektangulær, tildels uklart markert. Tydelig voll i S og i NØ. Inntil 1,5 m bred og ca 0,4 m høg voll, orientert Ø-V. Tre vedstabler ligger på og ved gammetufta. Gammel kjørevei kant i kant med tufta, N for tufta. Bjørketrær i N og Ø på tufta. Gras- og mosebevokst. Lengde N-S ca 8 m, bredde ca 6 m, ytre mål. Det er mulig at det har vært to gammer på denne tufta. Vanskelig å kontrollere det pga vedstablene.
Lengst i N og i N-knt av bergknausen: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av stein og jord. Krater i midtpartiet. Bevokst med einer. D 9m, h 0,7m. 1m S for 1: 2. Rundhaug. Bevaring og markering som 1. I midten en stor furu. D 8m, h 0,5m. 6m S for 2.: 3. Rundhaug. Byggemateriale, bevaring og markering som de foregående. D 10m, h 0,5m. 10m SV for 2 og på et lavere platå på bergknausen: 4. Rundhaug. Som de foregående. D 16m, h 1m. Haug 1 og 2 ligger på 1020/10, haug 3, 4 trolig på 1020/1.
13m S for dyrket mark i en lysning i skogen, lagt inntil NV-siden av en bergrabbe: Rundhaug. Klart markert, delvis med en fotgrøft, br 1m, dybde 0,2m, best synlig i N-NØ. S-siden påkjørt en del store rundkamp. Toppen avflatet, men kan likevel være urørt. Bevokst med gress, en del klynger med større og mindre løvtrær. Mot Ø-NØ-kanten noen mindre graner og furuer. I NØ-kanten en stor furu. D 20m, h 1m.
Midt på kollen, lengst i N: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord og stein. Bevokst med gress, brisk, furu og løvtrær. Søkk i midten. D 16m, h 0,75m. 7m S for 1: 2. Rundhaug. Markering, byggemateriale og bevoksning som 1. Midtpartiet avflatet. D 7m, h 0,3m. 15m S for 2: 3. Rundhaug. Markering, byggemateriale og bevoksning som de foregående. Søkk i midten. D 10m, h 0,75m. 20m SV for 3.: 4. Rundhaug. Markering, byggemateriale og bevoksning som de foregående. Krater i midtpartiet. D 10m, h 0,75m.
Lengst i NV: 1. Rundaktig haug. Uklart markert. Svært ujevn overflate, trolig p.g.a. trerøtter og stubber. Svak forsenkning i midten, muligens etter utgraving. Gressbevokst. D 6m, h 0,5m. Kant i kant og S for 1.: 2. Ditto haug. Ujevn overlate, særlig i NV-kant. Muligens utgravd. Trestubber. Gressbevokst. D 7m, h 0,6m. 7m Ø for 2.: 3. Rundaktig haug. Uklart markert. Overflaten svært ujevn og tuete. En del kampestein i NV-kant. Nokså bratt og høy i Ø-kant. Gressbevokst. D 10m, h 0,6-1m. Svært usikkert fornminne, muligens bare jorddekket berg. 18m SV for 2.: 4. Rundaktig haug. Temmelig klart markert. Består av et tynt lag matjord opplagt på og dekkende en liten bergknatt. Berget i dagen enkelte steder. Jorden synes her å være sparket bort av kyr som beiter her. Sparsomt bevokst med gress. N-S 8m, Ø-V 6m, h 0,8m. Kant i kant og N for 4.: 5. Større, lav, småtuet, forhøyning. Gressbevokst. D 15m, h 1m. Antagelig naturdannelse.
Løsfunn av artefakter i gammelt torvtak. 7 prøvestikk på stedet angir et funnområde rundt 40-50 kvadratmeter. 3 av stikkene var funnførende. Detble funnet ialt 71 artefakter: 56 avslag, 3 flekker, 5 tangespisser, oddfragment av spiss, 2 skrapere, og 4 hjerner (2 knuter). Ca 40% av artefaktene er av flint, resten av kvarts/kvartsitt/o.l. Gjenstandene og h.o.h. antyder en datering rundt 9000 år BP.
Midt inne på en Ø-V-gående moreneflate med Ø-V-gående søkk med bekkedrag på begge kanter (i S og N): Kullgrop (dyregrav). Rund med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Mye trekull i vollen og veggene. Vollen lavest i NØ. En senkergruppe med gran på vollen i SV, mose, lyng, lav, gras. D 3m, dybde 1m. Vollens br 1,5m, h 0,2-0,5m.
På S-siden av åsdraget, i øverste skråning hvor våningshuset på gården nå ligger, lå: 1. Rundhaug.Kalt "Gullhaugen", da det skulle ha vært funnet gullsaker i den. I 1875 ble hus bygget på Gullhaugen, og det ble funnet en grav som inneholdt urner. 20m Ø for 1 og våningshuset på gården: 2. Rundhaug. Meget uklart markert, pga utplanering og utbygging til gårdsvei. Haugen delvis gressbevokst. D 13m, h 0,5m. Gårdens eier, Bjørn Nordbye, fortalte at det var funnetstein, konsentrert i jorden der haugen ligger, i motsetning til jorden omkring som er så og si steinfri.
1968: Rundrøys. Godt markert, av kult- og kampestein. Stor grop Ø for midten. Den er omlag rektangulær, orientert NØ-SV, 2m l og 1m br. I gropa står ei oppreist helle, l 1m, br 0,6m, t 0,25m. Røysa er en del mosegrodd, ellers ingen vegetasjon. D 12m, h 1,5m.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret av en plyndrings grop i senter. Gropen er cirka 2 x 1,5 meter. Dekket av en god del moseflak. Tilnærmet ubevokst. Omkranset av egner og høye furutrær. I SV-del er det cirka en en meter høy aktiv maurtue. Kraftig og dominerende gravrøys, lokalisert på en større bergknatt. God utsikt i retning Ø i retning vannet, men i dag hindret av skog. Diameter: 14 meter. Høyde: 1,7 meter. Noe lavere i Ø-del.