Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i N på en markert, nokså bratt kalksteinsknaus: 1. Rundhaug, toppet. Noe uklart markert. Bygd av jord og ganske store rundkamp. Kjernen og SV-siden utgjøres delvis av knausen, ellers består haugen av opplagt masse. Midten utgravd med sjakt fra NØ, tvm 3-4m, dybde ca 1,3m. Spor av mindre gravninger på NØ-siden. Haugen er bevokst med gress og vakre eiketrær. D ca 13m, h over knausen 1,3m, total h 3,5-4m. 4-5m S for 1., og lavere nede, inntil S-kant av minnesmerket: 2. Rundhaug. Ganske godt markert. Bygd av jord og stein, ganskestore i dagen på N-siden, på S-siden små (muligens rydningsstein). Fra toppen og NØ-over spor av gravning og muligens litt planering i forbindelse med den parkmessige behandling av området. Ellers urørt. Bevokst med gress og et par vakre eike- og lønnetrær. D 10m, h 1,4m. 7m S for 2. og inntil N-kant av minnesmerket: 3. Rundhaug, noe toppet. N-siden godt markert, men en stor del av Ø-siden ser ut til å være fjernet, så bare halve haugen er igjen. Et mindre søkk på S-siden fylt med stein og gress. Et par mindre steiner stikker i dagen. Bevokst med gress og 1 stor eik. D 10m, h 1,4m. Området rundt haug 2-3 er parkmessig behandlet med gressplen delvis også på haugene. En hellelagt gang går helt inn til foten av haug 2.
AFK, 2015: Innmåling av enkeltminnene.
1968: Åsen faller bratt, for det meste stupbratt av mot alle kanter unntatt på SV-siden, hvor lendet er slakt, tildels flatt. Det indre borgområdet faller i 2 platåer, det lavere i SØ, det høyere i NV, mellom de to går en NØ-SV-gående skogsvei. 1. Hovedmuren følger åsens SV-S-side og sperrer de 2 platåer. Den begynner ved et brattheng i SSV på nedre platå og går NNØ-SSV i en l av 16m, hvor den i NNØ ender ved en berghammer.Dette partiet er meget tydelig, lite gjengrodd, og muren består av store rundkamp og inntil 1,5m l, 0,5m br bruddstein. Murbr 2,5-3m, h 0,5m.Over hammeren (l 9m) mangler mur, da fjellet danner en naturlig sperring. På V-siden kommer imidlertid muren igjen,Ø-V 8m l, nesten helt gjengrodd. Mellom dette parti og skogsveien ligger 2 blokker på et område på 3m NV-SØ. Veien bryter muren i en l av 2,5m. Men den kommer igjen og går NV-SØ opp på øvre platå, l 33m. Ender i NV inntil mindre brattheng. På dette parti er muren i ytterkant dannet av store blokker, inntil 2m l, 1m br, 0,5m h. Innerkanten består av mindre bruddstein og rundkamp som bare delvis stikker over torven. Muren er delvis nedgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Br 3,5m, h 0,2-0,5m. I nedre platås NØ-ende, gjennomskåret av skogveien 50m SV for krapp sving på denne: 2. Sperremur som går NØ-SV-over platået fra foten av bratthengpå øvre platå i NØ til stup i SV. Består av mellomstor rundkamp og noen bruddstein, med en del jord mellom. Samlet l 13m, br 6m, h 0,3m. Tvers over NV-SØ-gående sti i den bratte hellingen inntil åsens S-kant og mellom denne og SV-forliggende knaus: 3. 2m l NØ-SV-gående sperremurer. Meget utrast, så bredde ikke målbar. Består av mellomstor bruddstein og rundkamp. Borgplatåene er høyest i NNØ, nokså flate med litt lyng og mosei senkningene, ellers bevokst med bartrær, mest furu, endel løvtrær og løvbusker. I øvre platås NØ-ende finnes et myret søkk st utstrekning 5-6m. Kan tenkes å ha vært borgens brønn. Adkomst til borgen har antagelig vært via nedre platå, der sperremuren (2) finnes. En skogssti følger åsens SV-side. Gårdens eier, Knut Kihl, 1640 Råde, som for flere år siden oppdaget hovedmuren, fortalte at en mengde stein brukt i våningshusets grunnmur, nok var tatt fra bygdeborgen.
2018: Kontrollregistrert i forbindelse med dobbeltsporprosjektet, Haug-Seut. Steinmurer er innlagt som enkeltminner.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert i Ø-del av en større ås. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i N og S, og går slakt ned i retning NØ. Det er samme høydeforskjell i SV-del. Muren fremstår som en steinstreng og avgrenser platåets SV-del (enk.3). Det ligger også en mur (enk.2) som fremstår som steinstreng i S-del av lokaliteten. Begge er kraftig forstyrret, og grunneier forteller at restene er benyttet til grunnmur i våningshuset. Det skal ligge en mulig mur (enk.4) i N på traktorveien, men denne er utydelig. Det går en traktorvei, orientert SV/NØ-retning like SØ for platået. Det ble observert to groper (enk.5-6) S for traktorvei og platået, som tolkes som kullgroper. Utfordrende å avgjøre om dette er et borganlegg da murene er sterkt forstyrret. Enk.2 har i tillegg en unaturlig plassering for forsvar og V-del har tilnærmet samme høyde som topplatået. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse eller annen funksjon. Høyeste punkt er 52 moh, og det laveste punkt er 30 moh, i S-del. Laveste punkt i N og Ø er 40 moh, i V er 50 moh. Tilsvarer en høyde på 22 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 60 m.
Rundrøys. Klart markert i N, ellers uklart markert. Tydelig i terrenget. Bygget av middels stor bruddstein. I V er røysa sterkt utkastet. Forsenkning i toppen der stor bruddstein stikker fram. N-del av røysa overgrodd med gress, furu, rogn og bjørk. D 10-15m, h 0,5-1,2m. Tillegg 1973 v/ E. Skjelsvik og avd. leder L. Henanger, Kartkontoret i Østfold: Villa sneier SV-kant av røysa. Gropen midt i røysa gjenfylt og fornminnet ellers pent holdt i hevd.
Feltet består av 10 tufter av ulike typer. Lengst i N: Fornminne 1: Tufter, rund, godt markert, med tydelig voll. Gressbevokst. Flaggstang plassert i midten. Diameter 5 m, dybde 0,1 m. Vollens bredde 0,5 m. 10,5 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Ditto, diameter 4,5 m, dybde 0,4 m. Vollens bredde 0,5 m. 1 m SV for fornminne 2: Fornminne 3: Tuft, oval, markerer seg tydelig som forsenkning i terrenget. Antydning til voll. Gressbevokst. Lengde 4,5 m NV-SØ, bredde 3 m, dybde 0,5 m. 1 m SV for fornminne 3: Fornminne 4: Tuft, meget uregelmessig formet forsenkning. Gessbevokst, med små bjørketrær, diameter 4 m, dybde 0,3 m. 2 m V for fornminne 4: Fornminne 5: Tuft, rund forsenkning i terrenget. Ingen voll. Et bjørketre i SØ enden, ellers gressbevokst. Diameter 2,5 m, dybde 0,3 m. 9 m SØ for fornminne 5: Fornminne 6: Tuft, rund forsenkning, ingen voll. Diameter 4,5 m, dybde 0,5 m. 1 m NØ for fornminne 6: Fornminne 7: Tuft, oval forsenkning, ingen klar voll, åpning i tuftens SØ ende. Gressbevokst. Lengde 3 m sØ-NV, bredde 2,5 m, dybde 0,5 m. 4 m NØ for fornminne 7: Fornminne 8: Meget uklar forsenkning i terrenget. Åpning i SØ og NV ende. Lengde 4 m SØ-NV, bredde 1 m, dybde 0,3 m. fornminne 6, 7 og 8 ligger på den nest øverste terrassen. 15 m S for fornminne 8: Fornminne 9: Tuft, oval forsenkning, noe uklart markert. Gressbevokst. Lengde 3 m SSV-NNØ, bredde 2 m, dybde 0,3 m. 5 m SØ for fornminne 9: Fornminne 10: Gammetuft, rund, tydelig markert i terrenget. Tydelig voll. Gressbevokst. Diameter 4 m. Vollens høyde 0,3 m. Fornminne 9 og 10 ligger på terrassen nedenfor fornminne 6, 7 og 8.
Rundhaug. Klarest markert i V, ellers noe uklarere markert. Fordypninger i Ø-siden og også krattbevokst fordypning i toppen hvor man kan se større steiner. D 10m, h 1,5m. Rydningsstein i S og N.
Rester av rund røys. Bygd av middels store rundkamp. Ødelagt av de militære ca 1915, da de bygget en kanonstilling her. Bevokst med mose og lyng. Stort furutre i S-kanten. Nåv. d 5m, h 0,3-4m, h opprinnelig (ifølge gårdens eier Magne Engseth) 1,5m.
Lengst i N: 1. Rund røys. Klart markert. Bygd av middels store, jevnstore rundkamp. På toppen et vidt, men ikke dypt krater, 5 x 0,5m, hvor man kan se 2 store steinheller - l 1-1,5m - stikke frem på N-siden. Hellene ligger begge i SV-NØ-retning og hører muligens til et gravkammer. D 18m, h 2-2,5m. Steinbrudd i Ø og NØ. Røysen kalles Kjemperøysa eller Ringsåsrøysa. Denne røysa er delerøys mellom Ringstad store, 111/1,2, som har den N-re del og Ringstadengen, 111/3 som har den S-lige. Det sies at det på en stein i røysa skal være helleristninger. 31m S for 1. og i samme høyde: 2. Ditto røys. Bygget av meget små, jevnstore rundkamp og med fotkjede av noenlunde jevnstore, lagte større stein - mest bruddstein, inntil 1m lange. I toppen et par mindre fordypninger hvor man kan se større rundkamp. I røysens Ø-side fjernet en del stein, så her bare bunnlaget igjen. I den SØ-re del en større helle hvor man i nyere tid har satt en jernbolt. På toppen et bjørketre, i Ø-kanten noen furuer, ellers uten vegetasjon. D 12m, h 0,5-1m. Inntil røysens N- og S-kant ansamlinger med stein, som rimeligvis er utkastet fra røysen. Røys 2. ligger på 0711/3.
Nov 2016: Kontrollert og innmålt av ØFK: Beskrivelse rimelig ok, røys 2 troli rundt 10 m i diameter, ikke 12.
Lengst i Ø: 1. Rund røys. Klart markert. Bygd av grov rundkamp og bruddstein. Noe mindre stein innimellom. Fra midtpartiet må adskillig stein være fjernet engang. Nå bare et steinlag igjen. I midten mot V, større furu. Lyng- og mosedekket. D 12m, h inntil 0,5m. 3m V for 1. og 4m Ø for en skogsvei: 2. Ditto langrøys, endene avrundet. Bygd som 1., men med enkelte store blokker innimellom. Urørt. Sterkt nedgrodd i mose og lyng, unntatt i S-enden. Ellers enkelte mindre bartrær og løvbusker på røysen. Orientert N-S L 30m, br 6-7m, h 0,5m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug.
1968: Beliggende i havreåker: Rundhaug. Klart markert, avflatet. Ved pøyning har man i årenes løp støtt på flere store heller, opptil 2,5x1m. ØO s 207 opplyser at toppen av haugen skal ha vært steinsatt; "gravhaugen er omtrent 18 m i tverrmål og ca. 2 m høy og ligger i dyrka mark. Eieren skal ha tatt vare på en del stein som lå i toppen av haugen". Amatører har gravet i haugen, men funn kjennes ikke. D 20-25m, h 1,5-2m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Overpløyd rundhaug, diameter 20-25m, høyde 1,5-2m.
1965: Rundrøys. Klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av middels store bruddstein samt noe rundkamp. Røysa her en smal og dyp fordypning i midten. Fra Ø-kanten går en forsenkning mot midten. Noe mose- og lavgrodd. Rundt S-, V- og N-kanten noen furutrær. D 9m, h 1m.
2024: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Noe utkastet. Kraftig forstyrret av en plyndrings grop i senter. Dekket av barnåler, samt noe småkvist og lyng. Bevokst med et mellomhøyt furutre i N og tre høye furutrær i S og SØ-del. Diameter: 9 m. Høyde: 1 meter.