Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug.
1968: 5m V for den dyrkede mark, lagt oppe på en mindre bergrygg: Rundhaug. Klart markert. Forsenkning i haugens N-del, d 1m, dybde 0,2-0,4m. Haugen er sterkt overgrodd med lyng, gress og bregner. Stor bjørk i Ø, ellers gran, einer og bjørk. D 12m, h 0,5-1,5m. Største h i Ø. Haugen ligger en 20-30m V for den gamle veien fra Ise til Bø. Haugen kan være litt usikker som fornminne pga dens lave beliggenhet, men både formen og plaseringen ved gammel ferdelsvei gjør at man likevel må anta at den er en gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1968: 5m V for den dyrkede mark, lagt oppe på en mindre bergrygg: Rundhaug. Klart markert. Forsenkning i haugens N-del, d 1m, dybde 0,2-0,4m. Haugen er sterkt overgrodd med lyng, gress og bregner. Stor bjørk i Ø, ellers gran, einer og bjørk. D 12m, h 0,5-1,5m. Største h i Ø.
NIKU, 2004/2009: Gravhaug, diameter: 12m, høyde 0,5-1,5m - største høyde i Ø. Plyndringsgrop med diameter: 1m, dybde: 0,2-0,4.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av 3 skip og 6-8 skålgroper, hvorav flere usikre. Dessuten 3 uforklarlige streker.
2 av skipene er orientert N-S,det tredje NV-SØ. De består av kjøl- og relingslinje, dobbeltstavner i N, enkeltstavn i S. De indre stavnene og S-stavnene er svunget, de ytre stavner er skrå og rette. Skrogene har et kryss i S-enden, spant og mannskapsstreker som holder oppe årer. To av skipene finnes lengst V på berget. Det tredje ca 0,3 m Ø for det N-ligste av disse.
Skipene er grunt og noe utydelig hugget, dog synes de to N-S-orienterte å være opphugget i nyere tid, slik at huggesporene har V-formet tverrsnitt. Skipenens lengde 0,47-0,6 m, skrogenes høyde 8-9cm. Stavnhøyde 20-25cm.
0,65 m V for det S-ligste skipet finnes hovedparten av skålgropene. En grop ligger 0,35 m V for N-skipet. V-for og over dette finnes de uforklarlige strekene. Skålgropene er grunne og de usikre litt ovale. Skålgropenes diameter 2-2,5cm.
2012: Feltet består av tre skip som er preget av padlere som holder årene i været. Over ett av skipene finner vi huggete streker eller uforklarlige figurer. Skipene er grunt og litt utydelig hugget, de to N-S-orienterte figurene er opphugget i nyere tid med stålmeisel. Skålgropene ikke gjenfunnet.
2017: 3 skipsfigurer og 1-3 skålgroper på en nærmest horisontal bergflate i et skogsområde med mye berg i dagen NV for gårdstunet. 6-7 meter Ø for ristningsberget skrår terrenget ned mot Ø.
De 3 skipsfgurene er alle av samme type, men mens det ene skipet har normale ristningsfurer, har de to andre smale furer med V-formet tverrsnitt. Det er uvisst om disse er moderne eller om det har skjedd en gjenopphugging av originale skipsfigurer.
De 2 usikre skipsfigurene er orientert SSV-NNØ, mens det sikre ligger NNV-SSØ. Alle har dobbel stavn i N, kjøl- og relingslinje, 2 skrå spanter i kryss lengst S og ellers tette, rette spanter. Det sikre skipet har 5 mannskapsstreker markert med hode og hevet åre. De usikre har 7-8 mannskapsstreker hvorav 5-7 er tilsvarende markert med hode og åre. Det N-re av de mulige skipene har S-stavnen hugget i en avskalling. Det sikre skipet har største lengde 60 cm, de usikre skipene har største lengde 72 cm.
Like over det S-ligste av de usikre skipene ligger en skålgrop. V for denne er det flere ovale fordypninger, hvorav 2 anses som mulige, men svært usikre skålgroper. Den sikre skålgropa har diameter 4,5 cm og dybde 0,4 cm.
Lengst i NØ: 1. Rundhaug. Klart markert. Litt uregelmessig i overflaten med krater i midten. Kraterets mål 3x2m, dybde 0,75m. En del stein er synlige i krateret og på haugens overflate. Haugen er bevokst med lyng, løv- og bartrær. D 8m, h 0,6-0,7m. 1m S for 1: 2. Ditto rundhaug. Synes urørt. Bevokst med lyng, løv- og bartrær. D 6m, h 0,5m. 8m SV for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Sterkt rasert. Stor grop i midten, d 3m, dybde 0,5m. To store, jordfaste steiner står i gropens bunn, og mellomstore - små stein ligger spredt omkring. Tidligere har store stein vært synlige rundt haugen, tvm 0,5m. De lå med innbyrdes avstand 3-4m. Steinene er nå overtorvet. Bevokst med løv- og bartrær. D 11m, h 0,1-0,3m. For 70-100 år siden ble det tatt fyllmasse fra haugen. 4m V for 3: 4. Rundhaug. Meget klart markert. N-delen er avkuttet pga hageanlegg. Haugen er ellers godt bevart og synes urørt. Bevokst med lyng, løv- og bartrær. D 10m, h 0,5-0,6m.
R75144 ble i 2006 beskrevet som: gravfelt bestående av 4 lave gravhauger/jordblanda røyser. Området ligger i svakt V- skrånende skogsterreng som nylig har blitt hugd. Der er nå bevokst med tett 1-2 m høyt kratt. I Ø avgrenses området av mer myrlendt terreng, i V ligger et hus med hage hvor garasjen er bygget helt inn mot en av haugene (F4). Det er relativt vid utsikt særlig mot V, men begrenses noe av tett kratt. I V sees gården Dæli. Det ble også registrert en grop innenfor gravfelt.
1932: Gravhaug. Ø.O. "Ca. 300 m V for hovedbygningen (2042/1) ligger en gravhaug. Den ligger høyt og på haugen vokser en enslig furu. Haugen er 10 m i tverrmål og ca. 0,75 m høy. Rundt haugen er anbrakt en fotkjede av stein".
1968: På V-brinken av kollen like før denne faller bratt ned mot veien i V, lagt oppe på berget:Rundhaug. Ikke klart markert, men tydelig i terrenget. Ujevn overflate. Forsenkning, d 1m, dybde 0,2m. Større stein i forsenkningens S-kant, 0,8x0,7x0,3m. Stor furu vokser i haugen, samt einer og rogn. D 10m, h 0,9m.
NIKU, 2004/2009: Jordblandet røys,torv og mosedekt, diameter 10m, høyde 0,9m. Plyndringsgrop, diameter 1m, dybde 0,2m.
2020: Gravhaug. Tydelig markert, klar avgrensing. Se tidligere beskrivelser. Lokalisert 8,5 m N for høyspentmast, dvs. 2,5 m fra sikringssone. Masta skal etter planen fjernes/byttes. Haugen er bevokst med gress/mose og flere furutrær, samt 4xeiner. Kartfestingen lå feil, og ble flyttet 13 m i NØ-retning. Kulturminne var tidligere punktmarkert, og fikk følgelig ny geometri.
Langhaug hvori Tuneskipet ble funnet. Utgravet 1867. Midt i det inngjerdete område minneplate av stein med plate i jern, reist i 1947 av Østfold historielag. 4-5 bjørker i V-kanten. Det inngjerdete området måler 34x21m, orientert N-S. 2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; parkering i tillegg til skilt/informasjon.
Viken fk. 2020: nye informasjonsskilt 2020, ett på parkeringen ved Soliveien og to på funnstedet.
Rundrøys. Klart markert. Bygd av middels stor rundkamp. To store furutrær vokser på røysa - ett i NØ og ett i NV-kanten. Også bevokst med rognetrær og gress. D 6m, h 0,3-0,4m. April 2014: Ligger på toppen av et lite høydedrag. Tilstand uendret.
Lengst i S i et skogholt: 1. Rundhaug. Klart markert. Dypt hull på Ø-siden. På NV-siden en forsenkning mot toppen. Bevokst med bjørk, rogn, furu, einerbusker og lyng. D 11m, h 1,2-1,5m. 20m NNØ for 1. og i V-kanten av jorde: 2. Ditto rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygget på et bergframspring, steinblandet. I N og SV er det spor etter graving. Mye stein ligger i jorda Ø for haugen. D 9m, h 0,8-1m. 22m N for 2. og under et steingjerde: 3. Ditto rundhaug. Tydelig fotkjede i Ø-kanten. Sterkt ødelagt i NØ. Jord- og steinblandet. Et steingjerde skjærer over haugen i V-kanten. Haugen er bevokst med trær og gress. D 5m, h 0,4-0,5m. Muligens noe usikker. 5-6m N for 3., på V-siden av steingjerdet og inne i skogen:4. Rundhaug. Klart markert. Ingen synlige stein. Urørt. Gressbevokst. D 10m, h 1m. Nr 1 ligger på 725/1, de øvrige på 0723/1,2.
Mot VSV-delen av en av ryggene omtrent midt oppå den. Rundaktig forsenkning, I SV begrenset av stor blokk, i NØ av to tilsvarende blokker. Mye stein i forsenkningens NØ-S-del. I N også endel stein. Stein rast ned mot botnet av forsenkningen i Ø-S-del. Bevokst med småbjørk, furu veltet bort fra steinene i NØ. Bunn og veggen bevokst med en del lyng og reinlav. Mål: I overflaten: N-S ca 6m, Ø-V ca 4m. Bunnen 4x2m, største d 0,9m. Er muligens dyregrav. Opplyst v/Barbro Lislegard, Tunnhovd. Påvist av Hellik Medgård, Tunnhovd, 3540 Nesbyen. I Jøtelende skal det også finnes en bjønngildre. Opplyst juli 1979 av Lidvard.
Den gjenværende av "Tresteinane" (se u 737/26, 1378 G14 X02) er en granitthelle, orientert med smalsidene NØ-SV, h 1,4m, st br 0,9m, t 0,15m. NØ-snipp ligger på 737/75, resten på 726/21.
2017: I en artikkel fra 1982 (publisert i Mindre Alv) skriver Erling Johansen og Eldrid Straume om et helt glass fra Romertid som er funnet like i nærheten. Funnstedet skal være "øst for huset, fem til seks meter fra "Trestenane"."
I slak V-helling og på V(N?)-enden og laveste del av en grusrygg. Rund dyregrav, klart markert med en 1,0-1,4m br 0,4-0,5m h voll i S, Ø og v, går i ett med terrenget i N. Grava en del nedrast i NV, men likevel godt bevart. Bevokst med lyng og reinmose. En stor og en liten furu i NV. Liten furu i Sv. Mål: Samlet d ca 6-6,5m, grav d ca 4m, dybde ca 1,1m. 100m SV for dyregrava, mellom en senkning begrenset av to grushauger i NV og NØ. Rundaktig uklart markert grop med noe stein i kanten. Noen furuer i NV og S-kant. I midten en liten furu og en liten bjerkekjerr. Bevokst ellers med lyng og reinmose. Mål: Tvm ca 6m, dybde ca 0,5-0,7m. Kan være dyregrav, men kan likegodt være del av den naturlige senkningen. På S-siden av bekken, 60m ØSØ for dyregrava: Rundaktig grop begrenset av grusrygg i Ø og i S. Enda uklarere markert enn forgående grop. Bevokst med reinmose og litt lyng. I botnet et bjerkekjerr. Tvm ca 5m, dybde 0,4-0,5m. Kan være dyregrav, med er rimeligvis naturlig. Påvist av Hellik Medgård, Tunnhovd, 3540 Nesbyen.