Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
7m V for NNØ-SSV-gående kraftledning, i en svak senkning mot V-hellingen av ryggen: 1. Steinlegning. Nokså uklart markert og utydelig i terrenget.Bygd av ett lag flate, hellelignende bruddstein, gjennomgående 0,4x0,5m. Urørt. Lavgrodd. Bevokst med noe lyng. Inntil NV-kanten einerklynger. Tvm 4-4,5m, h 0,1-0,2m. Fra steinlegningens Ø-kant i fortsettelse av senkningen, over denne til en senkning oppå selve ryggen: 2. Belte med flate bruddstein, orientert VNV-ØSØ. Mål: 3x1m, ingen h. 30m SV for steinlegningen, på en liten hylle i ryggens bratte V-helling: 3. Kvadratformet tuft(?). Består av myrtorv og jord. Tilgrodd med løvkjerr, einer, gress. Mål: 5x5m, h ikke mulig å avgjøre. Funnet og påvist av H C Reiersen, Dyrev 113, 1500 Moss. Han har gravd litt i tuften.
På en mindre, flat knaus:Rundrøys. Forholdsvis klart markert, av mellomstor og mindre bruddstein. Urørt. Bevokst med lav, litt mose og lyng. Furu og einer i SV-kanten. D 4-5m, h 0,3m. Påvist H C Reiersen, Ekholt.
November 2016: Feltet besto av to røyser, men den nordlegaste vart tildelt eigen lokalitet, ID223387, av di den ligg 25 m lengre mot NA enn på opprinneleg geometri.
1965: Rundrøys. Svak forsenkning i toppen. Bevokst med lyng og gress. D 13m, h 0,3-0,4m.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av minst 4 skip, 21 skålgroper og 1 avlang grop.
Gruppe A: 3 store skipsfigurer som alle er orientert N-S, 5 skålgroper.
Gruppe B: Består av 16 runde og 1 avlang skålgrop 10 m SSV for skip 3.
Gruppe C: Skipsfigur 6 m lengre V og inntil V-veggen av hønsehuset.
2016: 3 figurgrupper som ligger rundt et hønsehus N på gårdstunet, det antas at det kan ligge flere figurer under hønsehuset.
Gruppe A: 4 store skip og 3 skålgroper hugget på en ruglete, stor V-vendt bergflate i vannsig. Alle skipene er orientert N-S. Figurene har brede furer og må opprinnelig være dypt hugget, men er i dag sterkt forvitret og utydelige. 2 av skipsfigurene fortsetter ut av vannsiget, her er furene delvis skjult av tett lavvekst.
Gruppe B: 19 skålgroper og en rett fure tydelig hugget på en svakt V-vendt flate like ved hønsehusets Ø-vegg.
Gruppe C: 1 skipsfigur som ligger inn mot hønsehusets V-vegg. Under skipet er det ytterligere en linje som går parallelt med kjøllinjen, det er uvisst om denne bør regnes som del av skipsfiguren.
På en flate kant i kant og V for N-S-gående traktorvei. Rund dyregrav klart markert med voll unntatt i S, der gravens overkant går i ett med terrenget. Veggene noe nedrast, men likevel er graven tydelig og godt bevart. Bevokst med lyng og litt reinmose. På vollen noen trestubber. I bunnen mye kvist. Mål: grav med voll d 7,5m, vollens st h i S: 0,6-0,7m. Selve graven i overflaten: d 3m, i bunnen: d 2m, st dybde: ca 1m. Opplyst v/Erik Eriksen, Opplyst av Erik Eriksen, Øvre Breivik og Kristian Levorsen, Tunnhovd, 3540 Nesbyen.
Helleristningsfelt.
12 av figurene på lokaliteten ble dokumentert av M.Arnesen på 1860/70-tallet, men berget med figurene ble så dekket til med fyllmasser, trolig på begynnelsen av 1900-tallet. I forbindelse med planlegging av en veitrasse inn fra Rolvsøyveien, ble figurgruppe A gjenfunnet av E. Johansen i 1966. Bergflata rundt disse figurene ble fullstendig avdekket i desember 2016, og det viste seg at lokaliteten omfatter totalt fire figurgrupper.
2017: Lokaliteten består av flere figurkonsentrasjoner spredt utover et stort svaberg som skrår slakt mot ØSØ, flata avgrenses av en naturlig forsenkning i NØ. Bergflata har enkelte fordypninger og formasjoner, men har generelt en jevn helling. Store deler av berget er kraftig skadet og forvitret, men det er også bevart flere mindre partier med glatt ispolitur, og det er her de fleste av ristningene er funnet. Det er registrert ca. 60 figurer. Mange av ristningene er skadet, og trolig har lokaliteten opprinnelig omfattet en god del flere figurer.
Gruppe A: Figurene ligger tett samlet lengst NV på feltet, og dekker et område på 265x70 cm. Ø for figurene er det en dyp og omfattende avskalling, som har tatt med seg ytterkanten av flere av figurene, og trolig flere figurer som ikke er kjent. Figurgruppa omfatter minst 7 skip, 1 menneskefigur, 8 skålgroper og flere fragmentariske/udefinerte figurer.
Gruppe B ligger 4,4 m SSV for A, like S for et eldre informasjonsskilt som har stått ved figurgruppe A. Konsentrasjonen består av 1 skip, 1 menneskefigur og flere ufullstendige/udefinerte figurer og strekker seg over et 155x30 cm stort område.
Gruppe C ligger 4,6 m ØSØ for A og består av 2-6 skålgroper innenfor et 78x25 cm stort område. Det er flere skader i berget her som gjør at det er vanskelig å definere sikkert hva som faktisk er skålgroper.
Gruppe D er den største konsentrasjonen, og omfatter spredte figurer over et område som strekker seg ca. 10 m Ø-V og 4 m N-S. Totalt er det 14-15 skipsfigurer, 2-3 fotsåler, 1 dyrefigur, 2 sirkler, 1 menneskefigur, 8 skålgroper og flere furer og udefinerte figurer.
1968: Borgen ligger på en mindre N-S-løpende bergkolle med stupbratte sider i Ø og V. I S faller berget bratt av i terrasser. I Nender kollen i en N-S-løpende kløft mellom denne og neste bergkolle. I kløften er oppstigningen fra Ø og V noe slakere og det er mulig å komme opp på borgen denne vei og videre opp en smal N-S-løpende glove. Her er borgen befestet med en mur. Borgen er befestet med 2 murer, en i N og en i S: 1. I N begynner muren ytterst på berget i V og går i retning ØV-over den forannevnte glove. Fortsetter opp på berget og bøyer noe mot ØSØ nedover bergskråningen. Stort sett klart markert, noe utrast og mindre tydelig lengst i Ø. Bygget av stor, tildels grov bruddstein og enkelte kantstilte heller. Noe lavgrodd. Samlet l 17m, br 1-2m, h 0,3-1,2m. 70m S for 1: 2. Mur i retning Ø-V. Mindre klart markert, bygget av stor, grov bruddstein. Noe utrast. Noe overtorvet og mosegrodd. L 9m, br 1-1,5m, h 0,1-0,5m. Borgområdet er meget kupert med tynt torvdekke og berget i dagen flere steder. Spredt bevokst med furu, enkelte gran, en del bjørk og osp, einer og løvkratt. Mose og lyng. Omtrent midt på, en N-S-gående forsenkning med noe myrlendt terreng. Opplysning ved Kr Strømshaug, Råde.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt mellom Haugerelva i V og Nordbyelva i Ø. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i V, bratt skråning i N og Ø, og går slakt ned i retning S. Murene ligger lokalisert i N (enk.2), i S (enk. (enk.3) og i Ø-del (enk.4). Lokaliteten har god oversikt, særlig mot Vansjø i S. Det ligger en tilsvarende knaus i N, med noe slakere skråninger. Her ble det ikke observert spor etter menneskelig aktivitet. Høyeste punkt er 47 moh, og det laveste punkt er 30 moh. Tilsvarer en høyde på 17 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 35 meter.
Lengst i N: Rundaktig forhøyning, tegner seg som gress- og lyngbevokste tuer. Helle i V-kant 0,85x0,6x0,2m. En furu og en gran i midten. Mulig gravhaug. D 10m, h 0,3m. 1-1,5m S for foregående: 1. Rundhaug. Uklart markert, jord- og steinblandet. D 9m, h 0,3-1m. 3m V for 1: 2. Ditto rundhaug. Tydelig i terrenget. D 11-12m, h 0,3-0,5m. 25m S for 2: 3. Ditto rundhaug. Markering dessuten uregelmessig. D 7-8m, h 0,3-0,5m. 4m V for 3: Rundaktig forhøyning. Steinblandet. Muligens gravhaug. D 9m, h 0,1-0,2m. 2m S for 3: 4. Rundhaug. Uklart markert, jord- og steinblandet. D 5m, h 0,3m. 25m S for 4: 5. Rundhaug. Klart markert, jord- og steinblandet. D 11m, h 1m. På en N-S-gående bergrygg 12m Ø for 5: Rundaktig, flat forhøyning. Trolig bare av jord. Berget i dagen i SSØ. Muligens gravhaug. D 7m, h 0,1m. Bergryggen 10m S for denne har et gressvokst jorddekke med enkelte, oppstikkende rundkamp. Dettes N-del er avdelt i 3 "avdelinger" med Ø-V-gående tråkk. Kan kanskje være gravhauger. S-del bevokst med enkelte furuer. Jorddekkets samlede utstrekning N-S 33m, br 6m, h 0,3m. Samtlige hauger og forhøyninger er mer eller mindre nedkjørt og nedtråkket, 1-2 særlig henholdsvis på Ø- og V-siden, overflaten i 5 er meget tuet. Haugene og forhøyningene bærer ikke tydelig preg av roting, nr 5 er nok urørt. Alle er gress- samt delvis også lyngbevokst.
1968: Lengst i N: 1. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, tydelig i terrenget. Noe avflatet på toppen. Grop i N, d 2m, dybde 0,2-0,4m. Bevokst med lyng og busker. I V grantrær. D 8m, h 0,5-0,8m. 25m S for 1: 2. Ditto rundhaug. Haugen heller mot S. Noe gressbevoksning, en furu på Ø-siden. D 11m, h 1,2m. 12m Ø for 2: 3. Ditto rundhaug. Uklart markert. Bevokst med gress og furutrær. D 7m, h 0,6m. 2m N for 3: 4. Ditto rundhaug. Utgravet i midten med grop, d 2m, dybde 0,4m. Gressbevokst. Haugen er omkranset av furu. D 6m, h 0,3-0,4m.
1968: Borgen ligger på en mindre N-S-gående bergkolle med meget bratte, tildels stupbratte sider på alle kanter. Kun i S finnes to mulige adkomster til borgen. Opp mot S-brinken langs berget i V går en smal og bratt terrasse. Lenger i Ø mot SØ-brinken kan man komme opp via en Ø-V-gående kløft som går opp S for kollen. Adkomsten her er vanskelig da kløften er meget bratt. Befestningen finnes lengst i S. Muren begynner på den nederste terrassen lengst i Ø og går i retning V-over bort til bergveggen for neste terrasse. Muren er her noe uklart markert og en del utrast. Bygget av bruddstein i varierende størrelse. Mosegrodd. L 5m, br 2m, h inntil 0,5m. Oppå neste terrasse fortsetter muren i samme retning. Her klart markert og bygget av mellomstor bruddstein. En del mosegrodd. L 5m, br 1,5m, h 0,4m. Oppå øverste platå fortsetter muren i samme retning 2m, bøyer så av mot NV i en l av 9m. Muren er her meget utrast mot V oguklart markert. Den er bygget av bruddstein av varierende størrelse. Litt lav- og mosegrodd, br inntil 3m, h 0,2-0,7m. Ved bergets fot i S ligger en hel del stein som muligens kan stamme fra borgmuren. I kløften ingen murrester, bare en del tilfeldig større og mindre stein. Borgen synes lite egnet som tilfluktsborg grunnet den vanskelige adkomsten og det kuperte og lille borgområdet. Som forsvarsborg må den ha egnet seg ypperlig. Bergsidene er ikke bare bratte, men også meget høye bortsett fra i S. Borgområdet er småkupert, mot Ø faller det av i to terrasser før det stuper bratt nedover. Spredt bevokst med grantrær, enkelte furuer og en del bjørk. Tynt torvdekke, mose- og lyngkledt. Berget idagen flere steder. På selve borgområdet finnes ikke muligheter for vann.
2020: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert midt i en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i V, S og N. Muren (enk.2) avgrenser platåets SV-del. Her går det en smal rampe ned i retning V. Langs rampa er det en god del stein, som stammer fra mur eller rotspregning fra bergvegg ovenfor. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse eller annet formål. Det finnes nyere tids aktivitet i område i form av husmannsplass, bla. bygningsruin ved parkering/snuplass i SV. Høyeste punkt er 109 moh, og det laveste punkt er 85 moh, Ø-del. Laveste punkt i S, V og Ø er 0 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 24 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 10 meter.