Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en N-S-gående grusrygg med bratt fall mot V og slakere fall mot Ø, mot Nordre Jarnbubekk: Jernvinneplass. Toppen av ryggen er forholdsvis flat. I skråningen stikker slagg i dagen, særlig mot V. I S-enden av toppen også slagg i dagen. Ved prøvestikk i NNØ-kanten av toppen ble det funnet mye trekull under torva. Slaggklumpere gjennomgående små, men enkelte større klumper, tvm 0,15 - 0,2m fins også. Urørt. Bevokst med lyng, mose og litt gras, i N-delen av toppen 4 høystammede furuer. I V-skråningen en del høye furutrær. I S-enden en klynge mindre furuer og en mindre bjørk. Mot bekken en furu og noen gran og bjørketrær. Mål: N-S 25m, Ø-V ca 12m, st h i N og V ca 2m. Minste h i S 0,5m. 60-70m Ø og ovenfor jernvinneplassen går bekken gjennom en mindre myr. Olav Bjørnsrud, 3630 Rødberg har plukket opp slagg nær oset til Nordre på ØK Vestre Jarnbubekk.
Kontrollregistrert av Vanja Tørhaug, Viken fylkeskommune 22.08.2023 i forbindelse med reguleringsplan for Skarpås, jernvinneanlegget ligger på høyderygg nø-sv orientert med kull og slagg på flate, mye slagg utover skråning mot nord og sør. Klumper med vedavtrykk ble påvist, noe indikerer jernvinne av eldre type med datering før 700-t.
1966: Feltet består av 1 langhaug og 4 rundhauger, alle uklart markerte, alle steinblandet. Det er gravd i alle, og den S-ligste rundhaugen er nesten fjernet. I en annen rundhaug sees 2 store stein i midten. Langhaugen virker best bevart. Haugene er bevokst med gress, nyperoser og einerbusker. Den N-ligste rundhaugen er nesten skjult av et nypetornkjerr. Langhaugen som ligger på kronen av høyden måler: L NNØ-SSV 12m, br 7m, h 0,3-0,5m. Rundhaugenes d 6-7m, h inntil 0,5m. Andreas Begby, født 1875 har fortalt at det skal ha blitt funnet potteskår i en av haugene da fyllmassen ble utkjørt på åkrene på slutten av 1800-tallet. Opplysningene gjelder antagelig den S-ligste rundhaugen.
2019: Gravfelt, inkluderer 6 gravhauger. En av disse er en langhaug, lokalisert på toppen av kollen i østlige del. Samtlige gravhauger er utydelige markert. Haugene er steinblandet, lave og ujevne. Lokaliteten ligger lokalisert på det øverste høyden av en større bergrygg. Terrenget er bevokst med gress og er tilnærmet flatt i senter, med bergkoller i V og Ø. Vegetasjonen er åpent, med enkelte løvtrær og spredt busker. Området nord for lokaliteten er mer kupert, og det er høy sannsynlighet for flere gravminner. Særlig like N og NØ for lokaliteten finnes det mulige gravhauger. I dette området er det endel vegetasjon. Lokaliteten ble flyttet ca. 25 m i retning S, og geometrien ble utvidet i V og Ø. Det ble lagt til 1 nytt enkeltminne. De øvrige enkeltminnene fikk ny geometri, grunnet tidligere manglende kartfesting.
Rundrøys. Klart markert, lav og vid, overtorvet. Bygget av mellomstor til stor rundkamp, enkelte bruddstein. I Ø-, S- og V-kant 3 større steiner, 1,2x0,7x0,47m, 1,1x0,75x0,47m og 1x1m. Den Ø-ligstesteinen ligger innenfor røyskanten og stikker såvidt i dagen. I Nkant og utenfor røysen en mindre forsenkning, d 3m, dybde 0,1-0,2m. Synes ellers urørt. Bevokst med en meget stor gran, flere mindre, ellers dekket av barnåler. D 10m, h 0,6-0,8m. På plassen Sørli i retning Havel (i matr Hovold, gnr 110) skal det være spor i berget.Ikke gjenfunnet ved registreringen i 1968. Sannsynligvis naturdannelse(r).
Litt ned i S-hellinga av draget 2m Ø for et NV-SØ-gående gjerde. Gravminne, ingen synlige spor på overflaten. Tett overgrodd med grankjerr. På På grava er reist en støtte av naturstein, hvis flate side vender mot S. På denne sida er innrissa namnet GJERMUND. Mål på støtta h 0,7m, st br 0,35m, st t 0,25m. Påvist av Kåre Sønsterud, 3588 Dagali. 6m Ø for grava tydelig kullgrop.
Kontrollregistrering 14.10.2016: Åtte av angivelig opprinnnelig minst ti kullgroper ble påvist i området. De opprinnelig registrerte kullgropene manglet enkeltminnegeometri før kontrollregistreringen. En av disse (enkeltminne 6) er fjernet, men dennes lokalisering ble likevel identifisert med stor grad av sikkerhet. De 8 kullgropene fordeler seg jevnt i lokalitetsområdet, men merk at tre av dem ligger helt eller delvis utenfor opprinnelig lokalitetsavgrensning (enkeltminne 1, 2 og 7). Det vurderes som svært sannsynlig at disse tre er del av lokaliteten, men at de har havnet delvis eller like utenfor opprinnelig lokalitetsavgrensning pga unøyaktig kartfestingsmetode. De minst to øvrige kullgropene som skal ha vært lokalisert i området antas tapt på grunn av byggevirksomhet og/eller terrengbearbeiding i tiden etter vernedato (1977). Terrenget sør for hytta det refereres til i gammel beskrivelse nedenfor er helt plant og virker å være delvis bearbeidet. I dette området skulle det være flere kullgroper, jfr. gammel beskrivelse under, men det ble kun identifisert en ved kontrollregistreringen.
Gammel beskrivelse:
I dette området finnes minst 10 runde kullgroper. 4 ligger på selve hyttevollen, SØ, S og SV for hytta. Disse er for det meste gjenfylt, gressgrodd. I gropen SØ for hytta, fant Thor Brorusten en del kull og et par slaggklumper. De øvrige gropene ligger utenfor vollen i bjerkeskog. De er delvistilgrodd og derfor ikke lett å oppdage. 2 av disse ligger kloss inntil og NØ for stien ned til båthuset. Gropene i skogen er alle markerte med tydelig voll. Mål: Vollene: Br 1-3m, h 0,5m. Gropenes d: 2-3m, dybde inntil 1,1m. Der hvor hytta står så det ut til å ha stått hus tidligere, opplyste Brorusten.
1. Tilnærmet rektangulær dyregrav. Tydelig markert og synlig i terrenget. Overgrodd, med avrundede hjørner og jevnt skrånende vegger. Bygd opp av jord. Noe utrast i Ø og NØ. Bevokst med lyng, mose, bjørk i kanten. L NV-SØ 4m, br 3m, dybde 1,5m. Mål i bunnen: L NV-SØ 1,2m, br 1,2m. 12m ØSØ for 1: 2. Rund dyregrav. Klart markert, overgrodd. Vegger av steinblandet jord som skrår jevnt mot bunnen. Bevokst med lyng, mose, 2 større grantrær i Ø-kanten. D 3m, dybde 1,6m. 60m V for dyregravene: 3. Tuft etter gammel fiskebu. Overgrodde murrester og fordypning etter kjeller står igjen. Omgitt av tett granskog.
Jernvinneplassen ligger på en Ø-V-gående rygg som faller forholdsvis bratt av mot myr i N og S. Gjennom myrene renner en bekk mot S. I denne ligger slaggklunper blant steinene. Langs V-foten av ryggen går stien fra Sudbø over Gamle Bjåen til Bjåen. I stiskjæringen inn mot ryggen ligger slaggklumper i dagen. Slagg ble også konstantert i N-hellingen av ryggen. Jernvinneplassen som er urørt er tett tilgrodd med bjerkekratt og einer. Omtrentelig utstrekning ca 30m, h på ryggen ca 2m. Ca 50m S for jernvinneplassen renner en mindre bekk V-over, som tidligere nevnte sti krysser. Steinene i bekken er sterkt rustfarget og slagg er funnet her.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling, oppdyrket (se merknader ved registrering av lokaliteten i 1987). Opprinnelig beskrivelse fra ØK-regsistreringen i 1972: I NNØ-hjørne av oppdyrket mark, er jernslagg funnet i jorden under nyrydding og pløying. Bjarne Thomaseth fortalte at det før ryddingen var en fordypning i SV-delen av funnområdet, hvor det ble funnet store mengder slagg. Myra i N var svært jernholdig. Ved registreringen var enga ikke slått, og det ble derfor ikke lett etter slagg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tappeslagg og ovnsforing påvist i nybrottsmark. Lokaliteten er mest trolig en jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På grunnlag av opplysninger fra Bjarne Thommaseth var det to groper på lokaliteten. Vidden hadde han ingen opplysninger om, men dybden anslo han til meteren og vel så det.
På høyeste punkt av en tørr haug som grenser til myr i alle retninger unntatt SV, 30m SV for Krokbekken: 1. Jernvinneanlegg som tegner seg som en rundaktig forhøyning. Tydelig i terrenget, men noe uklart markert. I forhøyningen en mengde slagg, mest i S-skråningen. Bitene er for det meste små og på enkelte er det leirforing. Inntil S-foten av forhøyningen nærmest firkantet nedskjæring begrenset av stein i SØ- og SV-kant. I bunnen også en del flate stein, bl a en helle, trolig sentralt i nedskjæringen. Slagg i og under torven også her. Slagghaugen tilgrodd av einer og gress. i kanten noen klynger bjerketrær. Nedskjæringen i en lysning, steinene delvis overtorvet. Mål på forhøyningen: D 5m, h 0-0,85m. Nedskjæringen: NØ-SV 2,5m, br 2m, dybde 0,25m. På Ø-brinken av den tørre haugen ut mot myra, 15m Ø for 1: 2. Avlang kullgrop, orientert Ø-V. Markert med svak voll. Tilgrodd med einerkratt og bjerk. L 3m, br 2m, dybde i V 0,75m.
I kanten av seterbu og særlig i takdryppet i N og V ligger en mengde større og mindre slaggklumper i dagen. En del klumper også på S-siden. Det er rimelig å anta at bua ligger oppå selve jernvinneplassen. Antatt utstrekning på denne: Ø-V ca 10m, N-S ca 6m. På setervollen SØ, S og SV samt NV for bua finnes: I alt 5 tydelige kullgroper. Ca 10m Ø for selve vollen ligger en 6. grop likeledes meget tydelig, samtlige runde og ovale.