Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist to kullgroper og en slagghaug med tappeslagg. Jf. Narmo 1996:212 lokalitet nr 5.
På en høyde, 50m opp for og NV for den gamle Møsstrandveien: Rektangulær tuft. Kan være 2 tufter. Grunnmuren består av bare ett omfar og er overgrodd med gress.
Spredte slaggforkomster er funnet under dyrkningsarbeide. En del av klumpene har påsittende leirforing. Klumpene er opptil knyttnevestore. Det er ingen klare konsentrasjoner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Slagghaug, trolig jernfremstillingsplass (ingen opptegnelse om slaggtype, bør vurderes på nytt)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tilnærmet oval haug. Uregelmessig og uklart markert, men tydelig i terrenget. Består av steinblandet jord. Synes porøs. I S-del av toppen uregelmessig grop, 1,5x1x0,7m, hvori noen mindre stein og jernslagg i dagen. Haugen er helt overtorvet og bevokst med gran, einer og bregner. På toppen i N stor stubbe. Trolig jernvinneplass.
Slagghaugen er tydelig avgrenset. Den fremstår som en liten haug en drøy meter øst for vedskjulet. Selve slagghaugen er ca 2,8 x 1,2 meter stor. Høyde ca. 30 cm. Slagghaugen har en tydelig skjæring i vest. Mesteparten av haugen antas fjernet i forbindelse med tidligere utgraving av dette området. Slagghaugen ligger noe tilbaketrukket på en relativt slak rygg i ellers hellende terreng. Alt slagget som ble funnet er av typen tappeslagg. Man kan se på bitene at slagget er tappet av ovnen. Overflaten er glatt og en kan tydelig se hvordan slagget har rent og størknet samtidig. Noen av slaggklumpene har rester av rødbrent leire som er rester etter ovnsforingen. Slaggtypen daterer kulturminnet til yngre jernalder eller middelalder.
Tidligere beskrivelse i Askeladden:
Kloss i og Ø for skjulet: Slagghaug. Utjevnet. Noe slagg stikker i dagen i tilsynelatende urørt leie. Rundt flaggstangen ligger flere slaggklumper. Området rundt hytta er planert.
Jernfremstillingsplass ødelagt ved pløying. Tappeslagg påvist. Tidligere opplysning om grop tilsier indikerer tolkning som jernfremstillingsplass med kullgroper i samling (JKS-anlegg).
Fornminne 1: Gravrøys se Munch nr. 274: På høyeste toppen av Sjøhaugen ligger en lav, nedgrodd røys, noe sammensunket og avflatet, med et grunt søkk i midten. Røysa er 6-7 m i diameter og knapt 0,5 m høy. Ikke gjenfunnet ved ØK-registreringen 1979.
Rund kullgrop. Klart markert med voll av kullblandet jord. Kull finnes også i gropas sider. Gresstorvdekke, noe lyng. Et par grantrær på vollen. Vollens br 1,5m, h 0,1-1m. D i bunnen 4m, d i flukt med bakken 4,5m, dybde 1,2m. I N-kanten av vollen sidegrop. Ø-V 1m, st br 1m, dybde 0,5m.
1967: På berget. 1. Rundrøys. Forholdsvis klart markert. Vesentlig bygget av mellomstor - stor bruddstein, men også en del rundkamp. En del stein fjernet, og man ser en mindre fordypning i midten. Røysen er noe mosegrodd, og bevokst med et par einerbusker. D 6m, h 0,4m. Like V for røysen ligger et par ansamlinger med stein som ser ut til å komme fra den. På et naturlig høydepunkt på platået, 5m SSØ for 1.: 2. Gravrøys, sannsynligvis opprinnelig rund. Bygget av mellomstor - stor bruddstein og enkelte rundkamp. Røysen er bygget inntil og over en mindre N-S-gående bergknaus og over en mindre kileformet N-S-gående glove. Et krater mot NV har d 1,3m, dybde 0,6m. I hellingen SSØ for røysen ligger det temmelig mye stein som er veltet ut fra siden. Det samme er tilfelle i S. På toppen av røysen er bygget opp en nyere varde, d 2m, h 0,7m. Røysen er ikke overgrodd, men det vokser lyng rundt den og i en sprekk i midten. D 10m, h 1,5m (med varden 2,2m). Kant i kant og V for 2.: 3. Rund røys. Mindre klart markert. Bygget av mellomstor bruddstein. D 3m, h 0,5m. Kan være nyere, stammer fra røys 2? 1,5m N for 2., en samling stein bygget som en firkantet mur. 3,3 x 2,5m, h inntil 1,5m, br 0,5m. Steinen kommer sannsynligvis fra en av røysene. Mellom røys 1 og 2 ligger en meget stor steinhelle i skråstilling med et hulrom under. Hellen er tilspisset i begge ender. Lengde NNV-SSØ 2,75m, br 1,25m, t 0,30m. Den er veltet opp fra to bruddsteiner, l 0,8 og 1,2m, h 0,3m med retning NNV-SSØ. Hulrommet 0,9 x 2 x 0,5m. Disse steinene utgjør nok et kammer, som kan tyde på at røys 1-2 opprinnelig har vært én røys, sml litteraturen.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser, 1 mulig grav, 1 steinkonstruksjon og 1 røys. Gravfeltet bærer preg av å være kraftig forstyrret, og hovedrøysa (enk.1) er omrotet og utkastet. Enk.3 (røys) og enk.4 (steinkonstruksjon) er trolig et resultat av nyere tids aktivitet. Det finnes også et steinbrudd 80 m i retning NØ. Enk.1 er tolket som en mindre gravrøys, og mellom enk.1 og 2 finnes det over mannsløft tung steinhelle (enk.5). Gravfeltet ligger strategisk til, på en mindre bergknatt og har god utsikt over Visterflo i retning SV.