Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
I svak SØ-helling ned mot Liastølmyrvatn og kant i kant med denne: Større forekomst med jernslagg, med klumper opptil 35x20x8cm. Slagget ligger tettpakket i bakken og stikker delvis i dagen. Stedet og slaggen tett bevokst med gress og mose. Dessuten einer. Større gran like N for forekomsten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slagghaug oppsøkt 25.09.1987 ved jernvinneregistreringer i forbindelse med hovedoppgave i arkeologi. Fra dagboka til Lars Erik Narmo fremgår følgende (R1 CD 072-5-4): "Store menger slagg og tunge biter. Slagglaget anslått til ca 1 m tykt. Bekken som renner rett forbi har mye jernutfelling. Minner litt om plassen som ble sett ved Røssjøen". Denne beskrivelsen tolkes i ettertid som en slagghaug bestående av slaggblokker utkastet fra gropsjaktovnen fra eldre jernalder.
2021: Røysa vart besøkt på ei synfaring saman med fleire representantar frå tiltakshavar til Viken Park og fylkeskommunen 16. september og Hege Damlien frå Kulturhistorisk museum 4. november 2021. Jan Berge og Kristine Johansen frå fylkeskommunen var med på begge desse synfaringane. Ingenting endra sidan sist.
2020: I samband med områderegulering for Viken Park vart røysa kontrollregistrert av arkeologane Morten Bertheussen og Jan Berge frå Viken fylkeskommune 2311.20. Røysa såg då ut som opphaveleg skildra. Vi tok eit foto og målte den inn på nytt.
Dårlig markert rundaktig røys bygd av rundkamp, noen ganske store. Røysa er meget opprotet. Bevokst med lyng, 1 stor furu i SØ, og unge furutrær i N. D ca 9m, h ca 0,5m. Juli 2009: Tilstand uforandret. Avmerket ca 25 m feil, nå med korrekt geometri.
1965: Lengst i NØ: 1. Klart markert rund røys, bygget av jevnstor rundkamp. I årenes løp har folk hevet bort på endel mindre stein (og søppel). Bevokst med små bringebærbusker og gresstuster. Nuv d ca 5m, h ca 1m. Flere steiner ligger spredt i området rundt røysen, flere stikker opp av lyngen, og dette kan tyde på at røysen har vært bortimot dobbelt så stor i tverrmål. Ca 50m SV for 1: 2. Utydelig markert rundaktig røys, bygget av rundkamp og endel bruddstein. Røysen er meget utrotet. Bevokst med furu, lyng og mose. Noe usikker. D ca 6m, h ca 0,4m. 7m V for 2: 3. Uklart markert rund røys, dvs 2 steinsamlinger forbundet med enkle stein, disse danner tilsammen en sirkel. Steinsamlingene ligger i V og S. I midten bart fjell. Noe usikker. Bevokst med furu, lyng og mose. D ca 7m, h 0,4m. I området mellom røys 2 og 3 er det mye rundkamp og bruddstein.
2023: Gravfelt. Til sammen 2 gravrøyser. Samtlige røyser (enk.2-3) er utydelig markert og uklar avgrenset. Beliggenhet til enk.2 ligger lokalisert på en lav høyde. Området er bevokst med lyng og spredt bartrær. Noen meter SV for gravfeltet er det plassert et spisebord og grillplass. God utsikt i retning V. Enk.1 (ID 297774) ligger ca. 50 m ØNØ for enk.2, og ble flyttet fra ID 75197.
20m Ø for myra: Tilnærmet rektangulær fordypning inn i skråningen med overgrodde murer i N og S. I Ø- og V-kant endel utraste stein. Fordypningen er godt markert i N og S og synlig i terrenget. Bunnen er dekket av dels utraset stein, dels brent stein. Bevokst med mose og lyng, samt et større bjørketre i S-kanten. Ellers omkranset av gran og bjørk. Murenes mål: L Ø-V 1,8m, h 0,55m, br 0,2m. Mål på fordypningen: L Ø-V 1,8m, br 1,25m. Det har vært funnet slagg V for gropen ved kanten av myra. 400m NØ for gropen, N for krysset mellom fylkesvei til Bakkane og bygdevei NV-over rett ved broen over Åfeta, finnes det slagg spredt utover. Klumpene varierer svært i størrelse. Opplysninger fra Ola Granum, 2896 Rust.
4m Ø for N-S gående sti fra garden til stølen, i lite skar i samme retning: 1. Dyregrav, oval, NV-SØ orientert og kastet opp fra steinura. Veggene mot bunnen består av store rettsidede kampestein i 2 - 3 skift. Bunnen flat. Mot overflata noe videre åpning og steinlagene går mer eller mindre i ett med den nakne steinura omkring langs Ø-ligste halvdel. Noe mose og lyng. I SØ kant 2 bjørketrær og en furu. L 2,2m, br 1,5m, dybde 1,5m i S. 16m S for 1, i N-kant av skaret lagt inn til rund kolle: 2. Bågastelle, NV-vendt. Bestående av en halvrund mur lagt opp av store bruddstein og blokker. I bunnen består muren av 2 - 3 steiner i bredden. I overkanten et enkelt lag stein. En del stein tatt fra S-lige vegg som ellers går i ett med N-hellinga av kollen. Bunnen omrotet. Her overvokste rundkamp. Noe lav og mose. Indre mål, l Ø-V 4m, br N-S 1,2m. Murens indre h 0,9m, ytre h 0,7m. Noe nedskåret i ura. Påvist av Borghild Grefsgard, Skurdalen, 3580 GEILO.
Rundhaug, klart markert unntatt mot N. Meget godt synlig. Bygd av jord. Bevokst med gress og trær. Haugen har vært benyttet som kjeller, hvis inngang er på haugens Ø-side. Kjelleren består av en Ø-V-gående gang, mål 10x1m. Takhøyde 1,6m.Veggene er lagt opp av skiferplater og taket av store skiferheller som hviler på veggene. Sentrum i haugen var nedrast, men i 1962 ble all masse fjernet fra kjellerens tak og nytt tak ble støpt der det gamle var ødelagt. Massen ble lagt på plass igjen og det ble laget et platå på toppen av haugen, d 10m, og en sirkelformet hekk ble plantet. På haugens N-del er det påfylt jord slik at platået på haugen løper i ett med terrassen på S-siden av den nevnte skolebygningen. D ca 30m, h 4,5m. Kontaktmann på stedet: Trygve Stamstad, Hundorp.
1965: Feltet består av minst 7 steinblandede rundhauger, dårlig markerte, men tegner seg tydelig i terrenget. I en av haugene er det krater, i en annen er toppen avgravd; resten er urørt. D ca 7-13m, h ca 0,4-1,5m.
2025: Gravfelt, inkluderer 6 gravhauger. Den største og mest dominerende haugen (enk.1) har en plyndingsgrop i senter. I 1965-beskrivelse blir det nevnt 7 gravhauger, mens enk.7 ikke ble gjenfunnet. Enk.4-5 er utydelig markert. Sett fra N, virker enk.5 større, men sett fra S går den mer i ett med bergknatten. Gravfeltet og spesielt enk.5 er forstyrret av et steindepot. Denne haugen ligger like SØ for enk.5, orientert N/S-retning, og måler ca. 18 x 5 meter. Gravfeltet er avgrenset av sti eller tidligere traktorvei i V, mens det går bratt ned i retning Ø. Her er det trolig god utsikt, men i dag hindret av skog.
Ytterst på platået i meget glissen furuskog: Rund dyregrav. Klart markert med en stor voll. Meget godt synlig. D 6-7m. På andre siden av dalsøkket der hvor veien til Fullpantmoen går, ligger en gjenfylt dyregrav. Den ligger midt oppå det flate platået. Fremstår som en rund forhøyning. D 6m.
1967: Lengst i N: 1. Rundrøys. Nokså godt markert. Flat. Bygget av bruddstein og rundkamp. Urørt. Delvis dekket av gress og mose. Grantrær langs kanten. D 6m, h 0,5m. 10m S for 1.: 2. Rundrøys. Ikke så godt markert som 1. Flat. Urørt. Bevokst med lyng, mose og furu. D 5m, h 0,5m.
Hulveisporene starter i N, på S-siden av stikkvei mellom E6 og gamle riksvei 1. Det er flere parallelle spor, orientert omtrentlig N-S. Etter ca 350m krysser de rv 1. Her deler de seg og minst 4 spor fortsetter mot S i ca 100m's lengde, og 2 spor fortsetter mot V ca 150m. Veienes br 1-2m, dybde ca 0,5m. Opplyst og påvist av Gerd Jørvum. I forbindelse med breddeutvidelsen av E6, ble kunne deler av hulvesystemet komme i konflikt med utbyggingen. KHMs undersøkelser viste ikke spor etter hulveier nær E6, slik de er markert på kartet. Hulveiene ble derimot påvist noe lenger V, og dermed utenfor områdene som ble berørt av utbyggingen.