Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfelt bestående av 10 rundrøyser. Alle jordblandede. De fleste har krater i toppen. D 4-10m, h 1-1,5m 3 røyser ligger på Rogstads grunn, de øvrige på Murstads.
På toppen av fjellet Alda finnes to små felt med figurer ca 171 meter over havet med godt utsikt i alle retninger. Figurene knyttes til samisk ristningskunst og ny tid. Feltet ble oppdaget i 1961 og knyttes til et offersted/ en sieide som i følge kilder skal være rett i nærheten og som ble revet og tatt bort av misjonæren Isak Olsen på 1700-tallet. Lokaliteten er delvis tilrettelagt med et skilt nede ved parkering og en sti opp til toppen.
Felt 1, på sørsia av platået ved plattingen er det to til tre figurer sett i profil, muligens rein, hund, hval? Ristningene er påvirket av forvitring og er derfor vanskelig å se.
Felt 2 befinner seg nord på platået og består av tre figurer (strekfigur med spyd, dyr, båt), disse er vanskelig å finne.
Felt 1 heltpå sørsia av platået ved plattingen har to dyrefigurer, sett i profil, som står omtrent Ø-V med hodet vendt mot Ø og føttene mot S. Figuren er hugget med V-formet 1/2 - 1 cm brede, 2-3 mm dype konturlinjer. En linje markerer det ene gevir, panne og rygg. Den andre, som er litt buet markerer det andre gevir, hals og buk. Tre ben er markert med streker fra buken, det fjerde og bakerste med en strek fra rygglinjen. Mellom benene mangler konturlinje. Foran hodet og nesten parallelt med det gevir som går i rygglinjeforlengelsen er det innhugget to små, henholdsvis 4 og 2 cm lange og ca 3 mm brede linjer. Den lengste er nærmest geviret. Lengden av rygglinjen er 24,5 cm, derav utgjør panne og rygg 18 cm. Største avstand mellom kropskonturlinjene, ved bakbeinene, 5 cm. Lengde på forbenene 9-10 cm, og på bakbenene henholdsvis 8 cm og 13 cm. Figurens største høyde 13,5 cm og største lengde 24 cm.
Et par m V for figuren er det hugget en del uregelmessige linjer, helt sikkert av nyere dato. Disse linjer er tilnærmet U-formet.
Lengst i N: 1. Rundhaug; svært uklart markert og overvokst ruin av haug. Bringebærkratt. D 17m, h ca 1m. 10m S for 1: 2. Rundhaug. Ikke registrerbar fordi den var dekket med og skjult av kvist og kvas. D 19m, h opprinnelig ca 1,5m. Ca 125m N for haug 1: Delefuru, nå helt tørr. I eldre tid benyttet mot tannverk.
På en delvis blankskurt avsats på en bergrygg bevokst med småfuru: Røys. Opprinnelig form vanskelig å avgjøre, nå nærmest kvadratisk. Uklart markert. Litt synlig. Bygd av bruddstein av ulik størrelse, opptil 0,8m i tvm. Svært omrotet. Stein er kastet ut i forskjellige retninger. En del stein er antagelig fjernet og brukt til mur. Noe søppel er kastet innover røysa. I NNV-lige del utkastet stein i et område på 1,5m x 5m. Tvm 3-4 x 3-4m, h 0,3-0,7m.
Gravrøys, diffus form. Tilført store mengder rydningsstein fraåkeren, særlig mot N og V. Overflaten i SV skadet av traktorkjøring. D 17m, h 2m. Iflg Andreas Gjestvang på Hommerstad lå det V eller NV for haugen to hauger til, som nå er fjernet.
På dette jordstykket ble det ca 1930 pløyd opp mye bein. Opplyst av Paul Alme på 23/1. Han hadde hørt det av sin bestefar. En sti fra Almegårdene og mot NØ kalles ennå Kyrkjevegen. Langs og nord for veien, og da også igjennom denne lokaliteten, fins det forekomster av kokstein.