Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 1: Steinalderboplass. Boplassen ble undersøkt sommeren 1959 av Knut Odner, se sammes innberetning samt Knut Odner: Komsakulturen i Nesseby og Sør-Varanger. Tromsø/Oslo/Bergen 1966, s. 68.
Kontroll 2024: Det ble gravd et knippe prøvestikk på SV-sida av bygget, men intet be funnet. Derimot lå det tilsynelatende kvartsavslag i overflaten like SØ for bygget, så det kan hende himmelretninga har blitt forkludra. Geometrien flyttet dit.
Helleristningsfelt.
1965: Feltet består av ialt ca 80 skålgroper og 2 menneskefigurer. Gropene fordeler seg på svaberget i 3 grupper på fjellrabbens midtre, N-lige og Ø-lige del.
2019: Det ble gjenfunnet 61-86 figurer på bergskjæret, disse ble inndelt i 6 grupper utfra beliggenhet. Bergskjæret utgjør N-re halvdel av en åkerholme og mye av berget er overgrodd av mose og torv. Bare deler av berget ble eksponert, trolig skjuler det seg flere ristninger under torva. Berget har en svært forvitret overflate med mye små og mellomstore avskallinger, og flere av ristningene er skadet.
Gruppe A: 38-50 skålgroper på nærmest horisontalt berg på øvre del av bergskjæret.
Gruppe B: 2 skipsfigurer og 11-21 skålgroper på en ØSØ-vendt flate 1 meter ØNØ for gruppe A. Utstrekning 2 meter N-S, 1,3 meter Ø-V.
Gruppe C: 1-2 skålgroper på en liten, ØSØ-vendt flate 2,15 meter ØSØ for gruppe B.
Gruppe D: 6 skålgroper på en N-vendt flate 2,2 meter N for gruppe A og 1,9 meter NV for B.
Gruppe E: 2 menneskefigurer og 2 usikre skålgroper på N-vendt berg, de sikre figurene ligger 2 meter NV for gruppe D.
Gruppe F: 1 enkeltliggende skålgrop helt NV på berget, 2,8 meter SV for menneskefigurene i gruppe E.
Lengst i NV: 1. Rundhaug, forholdsvis dårlig markert, noe steinblandet. Antydning til fotgrøft i NØ. Svak forsenkning i midten, d ca 3m. Bevokst med høye gran- og furutrær. D 13m, h 0,5m. 15m SSØ for 1: 2. Rundhaug, forholdsvis godt markert. Flat på toppen, enkelte steiner i dagen. Tilsynelatende urørt. Gress- og bregnebevokst; ungt eiketre i V-del. D 7m, h 0,5m. 42m SSØ for 2: 3. Rund steinsetning. Består av 6 rundkamp. 3 står, 2 er veltet; den høyeste i SV står på hell SSØ-over og utover. 1 stein mangler i Ø. Steinene vender flatsiden inn. Den høyeste steinen måler: H 1,10m. De øvrige måler: H 0,45-0,6m. Steinenes br ca 1m, tykkelse ca 0,5m. Steinavstand: 2,5-3,5m. Innenfor ringen er det jevn, flat gressmark. Urørt. D 8m. Steinsetningen er litt vanskelig å oppdage, da den ligger helt innimellom moderne gravstøtter. 23m SV for 3: 4. Rundhaug, meget godt markert med svak forsenkning i midten, d ca 0,9m. Ellers godt bevart. Gressbevokst. Ung furu i V-del, ung bjerk i Ø-del. D 6m, h 0,6m. Haug 1 ligger på 0662/3; de øvrige på 0662/29-32. Befart og innmålt med cpos av T. Csisar, ØFK, 19. feb. 2016. Tilstand uendret. Haug 2 og steinring noe større diameter enn oppgitt.
V-ligst:1. Rundhaug. Fotkjede bygget av jord og stein. Noe uklart avgrenset mot V der det er et N-S-gående gjerde. Gressbevokst. D 10m, h 0,5m. 17m ØSØ for 1: 2. Ditto haug. Utnytter en bergknaus som kommer til syne mot N. D 15m, h inntil 1m. 1m S for 2: 3. Ditto haug. Enkelte kantestein er synlig i N-lig halvpart. Midt over haugen i Ø-V-lig retning løper en vei og på N-siden av den en skigard. D 15m, h 1m. 10m Ø for 3: 4. Rundhaug. Noe uregelmessig. Av jord og stein. Haugen utnytter en bergknaus. Bevokst med gress og 3 store bjørker. D 9m, h 1m.
På Ø-brinken av NØ-SV-gående, smal terrasse, kloss i og SØ for gammel kjerrevei fra Gamalsætra i V til Veslsætra (Veslesætra) i Ø ligger: 2 runde dyregraver, klart markert med voll og tydelig i terrenget. Jordsatt med noe synlig mindre rundkamp. Bevokst med bjørk, einer, bregner, gras, mose, lyng. Lengst i NØ og på 127/1: 1. Dyregrav. Vollen mot NV noe ødelagt av kjerreveien. Vollens br 2-3m, h 1m. D 3m, dybde 1,6-2m. 30m SV for 1. og S for NV-SØ-gående sti ned til osen ved Langvatn, på 121/3,5, 123/9,10: 2. Dyregrav. Vollens br 2-2,5m, h i V 0,1m, h i Ø 1,3m. D 4m, dybde 1,7-2m. Påvist av Kristen Brennhaugen, Kulturkontoret, 2640 Vinstra.
På en flat, Ø-vendt avsats som faller av mot Lillekildalen, kant i kant med og Ø for S-gående sti til Terleikheia (Tiurleikheia): Rundhaug. Trolig lagt opp av humus og stein. Meget klart markert,lett synlig, jevnt avrundet profil. Oval N-S-gående plyndringsgrop som gjennomskjærer N-sida, h 4m, br 2m, dybde0,5m. Rundkamp synlig i side og bunnen av gropa og i Ssida. Høye grantrær, lyngdekke. D 7,5m, h 1m.
Lengst i N: 1. Langhaug, uklart markert, steinblandet. Forholdsvis godt bevart og bevokst med gress og spredt lauvkratt. L NØ-SV 14m, br 7m, h 0,5m. 1m S for 1: 2. Rundhaug, noe uklart markert, avflatet på toppen og noe småkupert. I midten ganske stor stein. Bevokst med grantre, orekratt og gress. D 7m, h 0,5m. Kant i kant og NV for 2: 3. Langaktig forhøyning, temmelig klart markert mot alle kanter unntatt mot N, der den går i ett med terrenget. Tvm N-S ca 12m. Antagelig naturdannelse. Januar 2009: Hogst foretatt ca 2003, i dag tildels gjengrodd med mindre løvtrær og kratt. Alle haugene gjenfunnet. Pga ferdsel relatert til hogsten, er deler av haug 1 og 3 ødelagt i N-kanten. Haug 2 synes uforandret i forhold til beskrivelsen over. Haug 3 er usikker som fornminne, mens haug 1 og 2 mest sannsynlig er gravhauger.